En økning i ADHD-diagnoser blant unge bekymrer psykiatriprofessor Lars Lien, som mener sosiale medier og en overdreven positiv fremstilling av diagnosen bidrar til en trend. Han påpeker at mange kjenner seg igjen i symptomer som dårlig konsentrasjon og hukommelse, og at dette kan føre til unødvendige utredninger.
FHI bekrefter økningen, men peker også på samfunnsmessige endringer og pandemien som mulige årsaker. Utredningstall fra BUP i Hamar viser en femdobling på fem år, noe som skaper press på helsetjenesten.
En studie fra 2018 viser at halvparten av ADHD-diagnosene var mangelfulle. Lien mener det er et dilemma at samfunnet behandler barn for problemer som kan være samfunnsskapte, men understreker at medisinsk behandling er nødvendig for mange.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
7 dager siden
Debatten om økningen i ADHD-diagnoser har skapt bekymring blant fagfolk. Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres, og peker på at diagnosekriteriene er for vide og at mange barn får diagnosen selv om de bare er umodne. Professor Lars Lien og andre eksperter avviser påstanden og advarer mot at slik skepsis kan hindre nødvendig hjelp og behandling. De understreker at mange med ADHD har reelle funksjonsutfordringer som krever oppfølging, og at medisinering har dokumenterte positive effekter, blant annet ved å redusere risiko for rus, kriminalitet og depresjon. Antall henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien har økt betydelig siden pandemien, og bruken av ADHD-medisin øker. Samtidig har private utredningstilbud økt, noe som har skapt debatt om kvalitet og tilgang. Pasienter som Charlotte Fredstad Huuse forteller om viktigheten av å bli trodd og få riktig diagnose etter å ha opplevd avvisning i det offentlige helsevesenet.
2 måneder siden
Psykiater Henriette Sandven er bekymret for økningen i psykiske lidelser og ADHD-diagnoser blant barn og unge. Hun kritiserer dagens diagnosekultur og mener mange barn feilaktig blir sett på som pasienter. I sin nye bok «Diagnosefellen» tar hun et oppgjør med det hun mener er en sykeliggjøring av barn. Sandven peker på samfunnsfaktorer som prestasjonspress, individualisering og økt skjermbruk som mulige årsaker. Hun stiller også spørsmål ved bruken av ADHD-medisiner, som hun beskriver som amfetamin, og advarer mot misbruk. Sandven mener at ADHD-diagnosen kan være økonomisk motivert, både for pasienter som kan få økt stipend, og for private helseaktører.
3 måneder siden
Bruken av ADHD-medisiner i Norge har doblet seg på fire år, noe som bekymrer fastleger. En lege nekter å skrive ut resepter uten diagnose fra offentlig helseforetak, og mener for mange får diagnosen uten tilstrekkelig utredning. Folkehelseinstituttet (FHI) ser en økning i diagnoser, spesielt blant unge kvinner, og forklarer det med økt fokus på psykisk helse. Interesseorganisasjonen ADHD-Norge mener økt kunnskap og destigmatisering bidrar til flere henvendelser. Helsedirektoratet understreker behovet for mer kunnskap om utredning og behandling av ADHD, og at medisinering bør være en del av en helhetlig plan. En fastlege er kritisk til svarene fra FHI og Helsedirektoratet, og etterlyser en offentlig utredning.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende bruk av ADHD-medisin og psykiske lidelser blant norske barn, og reiser spørsmål om årsaken er reell sykdom eller overdiagnostisering. Barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven har gitt ut boken «Diagnosefellen», hvor hun argumenterer for at mange barn feilaktig blir diagnostisert. Hun mener samfunnet bør fokusere mer på å støtte barn istedenfor å redusere dem til diagnoser, og at man bør vurdere faktorer som søvnrutiner og skjermbruk før man starter en utredning for ADHD. Sandvens arbeid har utløst en debatt om diagnostisering av barn.
2 måneder siden
Barnepsykiater Henriette Kirkaune Sandven mener ADHD overdiagnostiseres blant barn på grunn av samfunnets krav og tidlig skolestart. Hun kritiserer at samfunnet individualiserer problemer istedenfor å ta ansvar for barns oppvekst. Sandven påpeker at mange barn som utredes, egentlig er umodne og trenger annen type hjelp, som bedre søvnrutiner og redusert skjermbruk. Hun advarer mot bruken av ADHD-medisiner, som hun mener er prestasjonsfremmende og har bivirkninger, og problematiserer at legemiddelindustrien tjener på medisineringen. Sandven foreslår å revurdere diagnosen i voksen alder. Jan Haavik understreker at økt kunnskap og utbygging av helsetjenester bidrar til flere diagnoser.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen av ADHD-utredninger i Norge, hvor mange opplever å ikke bli tatt på alvor eller blir avvist. Helsevesenet rapporterer om en økning i klager og systemet sliter med å håndtere den store pågangen. Spesielt etter pandemien har henvendelsene økt, hvor sosiale medier blir trukket frem som en mulig årsak. Helse Sør-Øst avviser en betydelig andel av henvisningene, og Statsforvalterne ser en markant økning i klager. Pasient- og brukerombudet mener dette indikerer at systemet ikke fungerer tilfredsstillende, og at det er et gap mellom pasientenes forventninger og tjenestenes tilbud.
4 dager siden
En overlege i barne- og ungdomspsykiatri advarer mot overdiagnostisering i behandlingssystemet. Hun mener veksten i diagnoser kan skyldes systemsvikt snarere enn reell sykdomsøkning.
7 dager siden
Treningsinfluenser Kasper Kvello advarer om at «bulk & cut»-trenden sprer seg blant barn og unge, og at mange er mer syke enn folk tror. Han får mange spørsmål fra unge, særlig gutter på 12-13 år, om hvordan de kan miste fett og bygge muskler. Kvello understreker at trening er sunt, men at det blir problematisk når det utvikler seg til en spiseforstyrrelse som går utover andre deler av livet. Han peker på tegn som isolasjon, ekstrem kontroll over kosthold og trening. Stortingsrepresentant Mani Hussaini uttrykker bekymring for at mange unge eksperimenterer med kroppen uten tilsyn, noe som kan være farlig. Kvello mener dagens ungdom opplever et sterkere kroppspress, forsterket av sosiale medier, sammenlignet med tidligere generasjoner.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende spisetrend kalt «bulking» og «cutting» blant unge gutter, som fører til økt kroppspress og spiseforstyrrelser. Sosiale medier bidrar til å forsterke problemet. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) melder om en økning i henvendelser fra gutter, og ser en normalisering av usunn kroppsfiksering blant stadig yngre barn. Ventetiden for psykisk helsehjelp øker, og politikere som Erna Solberg tar til orde for å styrke ressurser og forebygging. Ungdommene selv etterlyser mer fokus på unges psykiske helse og et sunt forhold til kropp og mat. En ung mann deler sin personlige historie om spiseforstyrrelser.
1 måned siden
Artikkelen belyser økende krigsfrykt blant barn og unge, noe som kommer til uttrykk gjennom hyppigere henvendelser til hjelpetjenester som Røde Kors og Ung.no. Barne- og familieminister Lene Vågslid advarer mot spredning av feilinformasjon via sosiale medier og understreker behovet for å lytte til barns bekymringer og gi dem korrekt informasjon. Hjelpetjenestene observerer en klar sammenheng mellom uro i verdensbildet, medieoppslag og økt bekymring blant unge. Røde Kors fremhever foreldrenes rolle i å snakke åpent med barna om krig og andre vanskelige temaer.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg det økende presset unge føler for å bli den beste versjonen av seg selv, ofte forsterket gjennom TV-programmer som «Kompani Lauritzen» og sosiale medier. Forfatteren stiller spørsmål ved om denne konstante selvforbedringen har gått for langt, og om det bidrar til økningen i psykiske plager blant unge. I en tid preget av krig, uro og polarisering, argumenteres det for at fokuset på selvutvikling kan hindre engasjement i samfunnet. Psykolog Peder Kjøs påpeker at deltakelse i frivillighet og politiske organisasjoner kan redusere følelsen av maktesløshet og angst.
3 måneder siden
En økende trend der barn helt ned i åtteårsalderen viser interesse for retinol, et hudpleieprodukt mot aldringstegn, bekymrer hudleger og helsepersonell. Feil bruk av retinol kan føre til alvorlige hudproblemer som irritasjon, eksem, brannskader og pigmentflekker. Sosiale medier, særlig TikTok, fremmes som en årsak til den økte interessen, der feilinformasjon og markedsføring bidrar til at unge kjøper produktene. Helsesykepleiere og butikkansatte oppfordrer foreldre til å være bevisste på barnas hudpleieprodukter og veilede dem mot mildere alternativer som fuktighetskrem og solkrem.
25 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende søvnmangelen blant norske barn og ungdom, og fremhever skjermbruk som en sentral årsak. Konsekvensene av for lite søvn er alvorlige, med svekket hukommelse, konsentrasjon og økt risiko for psykiske problemer. Til tross for anbefalinger om å begrense skjermtid, øker bruken av melatonin blant unge. Forfatteren argumenterer for at kommersielle interesser stjeler søvnen fra oss, og etterlyser et krafttak for å bevisstgjøre foreldre om viktigheten av søvn og sette tydelige grenser for skjermbruk. Tiltak som 13-årsgrense på smarttelefon og 16 år på sosiale medier vil også bidra.
1 måned siden
Artikkelen belyser hudpleietrender som spres via sosiale medier, spesielt TikTok, og advarer mot potensielt skadelige råd. Hudleger er bekymret for økt interesse for avansert hudpleie blant barn og unge, og understreker at mange trender er basert på raske løsninger uten vitenskapelig grunnlag. Et eksempel er bruken av smeltet oksefett i ansiktet. Forskere påpeker at sosiale medier gjør det vanskelig å være kritisk til innholdet, og oppfordrer til å vurdere kilden og kommersielle interesser bak trendene. Hudleger anbefaler å fokusere på å forstå egen hudtype og være tålmodig med hudpleierutiner for å oppnå varige resultater.
1 måned siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt unges økende bruk av kreditt, spesielt gjennom betalingsløsninger som Klarna. Forbrukerrådet og Sparebank 1 advarer om at dette kan føre til vanebasert bruk og gjeldsproblemer. Gjeldsregisteret viser en betydelig økning i antall unge med forbrukskreditt. Klarna avviser at deres tjeneste er spesielt rettet mot unge, og understreker at de har tydelige betingelser og få skjulte gebyrer. De fleste kjøp gjennomføres uten rente- og gebyrbelastning.