Artikkelen kritiserer den offentlige debatten om ungdomskriminalitet for å unngå å adressere ubehagelige sannheter om kulturelle faktorer og sosial arv. Den hevder at rapporter ensidig fokuserer på sosioøkonomiske forklaringer, mens forskning viser at moral, verdier og miljø spiller en større rolle.
Overrepresentasjon av ungdom med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken forklares med vold i hjemmet, fraværende fedre og manglende grensesetting.
Artikkelen argumenterer for en strengere kriminalpolitikk med tydelige konsekvenser, ansvarliggjøring av foreldre og bedre samarbeid mellom politi, barnevern og skole.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg økningen av alvorlig kriminalitet blant barn og unge, og hvordan kriminelle miljøer utnytter dette ved å bruke barn som får lave straffer. Den peker på at mange av de ungdomskriminelle har utenlandsk bakgrunn, og stiller spørsmål ved foreldrenes ansvar og integrering. Det argumenteres for at foreldre må holdes ansvarlige for sine barns handlinger, og at økonomiske sanksjoner kan være en løsning. Samtidig understrekes det at personlig moral og miljø spiller en større rolle i utviklingen av kriminalitet enn sosiale forhold. Artikkelen konkluderer med at foreldre må ansvarliggjøres for å forebygge kriminalitet blant unge.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer politikernes tilnærming til ungdomskriminalitet, som ofte preges av kortsiktige tiltak som overvåking, i stedet for å adressere de underliggende årsakene som manglende støtte fra skole og familie. Skolen kan forsterke sosiale ulikheter, og mange elever mangler nødvendige ferdigheter, noe som fører til skolefrafall og økt risiko for kriminalitet. Artikkelen understreker behovet for å investere i forebyggende tiltak som styrker familier, skoler og lokalsamfunn, samt å bygge broer mellom ungdom og storsamfunnet for å gi dem en sjanse til en positiv fremtid.
25 dager siden
Frp kritiserer Storberget-utvalgets rapport om ungdomskriminalitet for å underspille betydningen av innvandrerbakgrunn. De viser til SSB-tall som indikerer overrepresentasjon av unge med innvandrerbakgrunn, spesielt norskfødte, i kriminalitetsstatistikken. Frp mener utvalget unnlater å spesifisere landbakgrunn, noe de mener er nødvendig for å målrette tiltak. Storberget svarer at rapporten anerkjenner overrepresentasjon, men at årsakene er sammensatte, som oppløste familier og rus, og ikke utelukkende knyttet til innvandring. Frp kritiserer også innføringen av ungdomsstraff, og mener det er en korrelasjon mellom denne reformen og økningen i ungdomskriminalitet.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Høyres forslag om strengere straffer for ungdomskriminalitet som populistisk og naivt. Det argumenteres for at forskning viser at strengere straffer ikke reduserer kriminaliteten, med USA som et negativt eksempel. Forfatteren tar til orde for å styrke barnevernet og sosialtjenestene for å gi ungdommene individuell oppfølging og rehabilitering, etter modell fra Team Oslo. Høyresiden anklages for å undergrave forebyggende tiltak gjennom velferdskutt, noe som kan føre til at flere ungdommer havner i kriminelle miljøer.
19 dager siden
Kronikken tar for seg økningen i ungdomsran, der gjerningspersonene ofte har minoritetsbakgrunn og ofrene er etnisk norske. Forfatteren argumenterer mot å kun skylde på sosioøkonomiske faktorer som utenforskap og fattigdom. Det understrekes at moral, verdier og personlig ansvar må vektlegges. Vold i hjemmet, som er mer vanlig i visse miljøer, trekkes frem som en mulig årsak til vold i det offentlige rom. Kronikken oppfordrer til en åpen debatt om kulturelle normer og manglende grensesetting, samtidig som den understreker viktigheten av å beskytte ofrene og kreve ansvar fra de som utøver vold.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at det ikke lenger er tilstrekkelig å skylde på samfunnet eller politikere for manglende integrering. Den hevder at kulturelle og religiøse faktorer i muslimske miljøer spiller en betydelig rolle i integreringsutfordringer, og at disse må adresseres. Kriminalitetstall blant unge menn med minoritetsbakgrunn, spesielt fra MENA-land, er alarmerende. Artikkelen understreker at religion og kultur ofte er så tett sammenvevd at det hindrer integrering. Den fremhever at mens noen innvandrergrupper integreres godt, skaper mange muslimske miljøer en barriere der kritikk av kulturelle praksiser avfeies som angrep på troen. Forfatteren mener at det er på tide å ta et oppgjør med offerrollen og heller fokusere på å ta ansvar for egen integrering.
1 måned siden
En ekspertgruppe nedsatt av regjeringen for å se på barne- og ungdomskriminalitet har levert en rapport som kritiseres for å unngå sentrale spørsmål. Blant temaene som savnes er grensesetting, konsekvenser, våpenbruk blant unge, spredning av gangsterkultur og betydningen av innvandrerbakgrunn. Gruppen avviser også å utrede Nasjonale Trygghetshus for barn under 15 år, og foreslår istedenfor å pilotere tre barnevernsinstitusjoner. NRK sin dekning av rapporten kritiseres for å være feilinformert. Forfatteren uttrykker skepsis til at MST-terapi vil nå de mest hardbarkede kriminelle.
4 måneder siden
Artikkelen hevder at innvandrere fra visse land, spesielt Somalia, Irak og Etiopia, er sterkt overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, særlig blant unge menn. Det argumenteres for at dette ikke skyldes manglende integrering, men et aktivt valg om å begå kriminalitet. Eksisterende integreringstiltak anses som utilstrekkelige, og det kritiseres at regjeringen ikke prioriterer målrettede tiltak mot de spesifikke gruppene. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å være ærlig om problemets omfang og opprinnelse for å kunne løse det effektivt.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg hvordan ungdom under 15 år kan begå alvorlige kriminelle handlinger, som narkotikasalg, ran og trusler, uten å straffes av politiet. Forfatteren hevder at mange unge er klar over at de kan utnytte systemet, fordi de vet at de ikke vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger. Samfunnet unnskylder ofte unge kriminelle og fokuserer mer på å forstå dem enn å stoppe dem. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å senke den kriminelle lavalderen for å sikre at lovbrudd får konsekvenser, og at unge holdes ansvarlige for sine handlinger.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer reaksjoner på statistikk fra justisminister Emilie Enger Mehl om somaliske innvandrere. Den hevder at ubehagelige fakta om lav yrkesdeltakelse og høy kriminalitet i gruppen blir møtt med anklager om fremmedfrykt, og at dette hindrer en ærlig integreringsdebatt. Spesielt kritiseres SVs Marian Hussein for å være mer opptatt av å bli krenket enn å ta tak i konkrete problemer som negativ sosial kontroll og omsorgssvikt. Forfatteren argumenterer for at ærlighet er nødvendig for reell integrering, selv om det kan være ubehagelig.
2 måneder siden
Artikkelen undersøker sammenhengen mellom det å være offer for vold og overgrep i barndommen, og senere utvikle kriminell atferd. Politiets statistikk viser at mange ungdommer som begår kriminalitet selv har opplevd traumer. Politiinspektør Espen Thunestvedt understreker viktigheten av å prioritere forebygging av vold i nære relasjoner og overgrep for å bryte denne onde sirkelen. Barnelege og traumeekspert Synne Øien Stensland bekrefter at traumer kan endre barns utvikling og atferd, og oppfordrer samfunnet til å ta ansvar for å hjelpe disse ungdommene. Artikkelen fremhever at det aldri er for sent å snu utviklingen, og at en enkeltperson kan gjøre en betydelig forskjell.
1 måned siden
Nye tall viser en markant økning i ungdomskriminalitet i Norge siden 2019, spesielt utenfor Oslo, hvor Innlandet, Vest, Øst og Agder politidistrikt har hatt størst økning. Høyre kritiserer regjeringen for manglende handling og krever strengere tiltak, inkludert bruk av fotlenke og lukkede institusjoner for unge lovbrytere. Regjeringen på sin side erkjenner utfordringen med en liten gruppe gjengangere og har mottatt en rapport om tiltak mot ungdomskriminalitet. Samtidig påpekes det at antallet politiårsverk i politidistriktene har gått ned, selv om det totale antallet politiårsverk har økt på grunn av flere sivile ansatte. Regjeringen understreker også at kriminaliteten i Norge er lav sammenlignet med andre land.
21 dager siden
Nye tall fra politiet viser en betydelig økning i ungdomskriminaliteten de siste fem årene, særlig blant de yngste (10-14 år). Høyre anklager regjeringen for å ha ansvaret for utviklingen, og peker på nedbemanning i politiet og feil prioriteringer. Justisministeren påpeker at den totale ungdomskriminaliteten har gått ned, men erkjenner at økningen i ran er bekymringsfull. Hun viser til økt politibudsjett og satsing på forebyggende tiltak. Høyre foreslår strengere straffereaksjoner og mer målrettede tiltak for å bekjempe ungdomskriminaliteten, inkludert hurtigdomstoler og egne institusjoner for gjengangskriminelle.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer manglende åpenhet rundt en rapport om æresrelatert vold i Norge, der funn gradvis presenteres i media. Den påpeker en økning i antall saker, særlig blant jenter og barn, samtidig som viktige tiltak som Kripos’ spesialgruppe for æresrelatert vold avvikles. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats i barnehager og skoler, kompetanseheving hos nøkkelpersonell, og bedre samarbeid mellom ulike sektorer for å beskytte barn og unge mot undertrykkelse, vold og frykt, og etterlyser en nasjonal strategi for politiet.
4 måneder siden
Under Stortingets spørretime kritiserte Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth justisminister Emilie Enger Mehl for økt kriminalitet, spesielt blant unge, og færre politibetjenter i distriktene. Lønseth viste til SSB-tall som viser en økning i ran begått av unge med 170 prosent de siste tre årene. Mehl svarte med å fremheve regjeringens Gjengpakke 1, som innebærer to milliarder kroner til politiet og økt opptak til Politihøgskolen. Lønseth mente Mehl unngikk å svare konkret på spørsmålene og etterlyste strengere straffer og kutt i byråkrati for å styrke politiet. Debatten reflekterte ulike syn på hvordan kriminalitet bør håndteres.