Ungdomskriminalitet er et økende problem i flere norske byer. En artikkelforfatter kritiserer Fremskrittspartiets ensidige fokus på straff i møte med utfordringen.
Ungdomskriminalitet er et voksende problem i flere norske byer, inkludert Drammen og Oslo, og begrenser mange barns bevegelsesfrihet. Artikkelforfatteren kritiserer Fremskrittspartiets (Frp) program for å være ensidig fokusert på straff og sanksjoner, og hevder forebygging er fraværende. Det argumenteres for at en effektiv tilnærming krever både straff og forebygging.
For mindreårige er utfordringene spesielle, da justisapparatet har færre virkemidler. Tiltak må virke, ikke bare fremstå som tøffe. Forslag som å senke den kriminelle lavalderen kritiseres for å skape en illusjon av handlekraft og potensielt forverre problemet, basert på erfaringer fra Danmark.
Underliggende årsaker, som fraværende fedre og utfordringer for ungdom med minoritetsbakgrunn, må adresseres. En todelt strategi med styrking av felles arenaer som skole og fritid, samt tidlig innsats, er nødvendig. Politikken må henge sammen, der forebygging, politiinnsats og integrering trekker i samme retning.
Knut Storberget
Jan Bøhler
Fremskrittspartiet
Politiet
Staten
Ekspertgruppen
Drammen
Oslo
Danmark
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Fremskrittspartiet vedtok på sitt landsmøte et nytt partiprogram med mål om regjeringsdeltakelse. Partiet går inn for strengere straffer, inkludert livstid og utvidet forvaring, kutt i offentlig sektor som Utrykningspolitiet og Innovasjon Norge, og vil kreve kunnskapsministerposten. Mest kontroversielt vedtok landsmøtet, mot partiledelsens råd, å tillate surrogati i Norge. Andre vedtak inkluderer nei til gratis ferger og elektrifisering av Melkøya, samt ja til kasinoer og gasskraftverk. Analyser peker på en stilendring hos leder Sylvi Listhaug, men at Trump kan være en utfordring for partiets fokus.
Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet, stiller som kandidat til ledervervet i LO. Beslutningen kom etter at Jørn Eggum trakk sitt kandidatur som følge av mediesaker. Vistnes har mottatt sterk oppfordring fra Fellesforbundet og Fagforbundet, som til sammen representerer et flertall av delegatene på LO-kongressen, og regnes nå som favoritt til å etterfølge Peggy Hessen Følsvik. Valgkomiteens leder bekrefter at det nå er to sterke kandidater.
Donald Trump har i et intervju utelukket å søke en tredje presidentperiode, og anerkjenner grunnlovens begrensning på to perioder. Samtidig planlegger administrasjonen massedeportasjoner av innvandrere ved hjelp av Palantir-teknologi og en avtale med El Salvador om bruk av det omstridte Cecot-fengselet, selv for personer uten kriminelt rulleblad. Canadas nyvalgte statsminister Mark Carney skal møte Trump i Washington tirsdag, i et forsøk på å håndtere et anstrengt forhold preget av Trumps tollpolitikk og uttalelser.
Det er bred forventning om at Norges Bank holder styringsrenten uendret på 4,5 prosent ved rentemøtet denne uken. Sentralbanken har vært mer avventende med kutt enn andre land grunnet høy inflasjon. Usikkerhet knyttet til internasjonal økonomi, Trumps handelspolitikk og en svak kronekurs påvirker utsiktene, og økonomene er uenige om tidspunktet for eventuelle rentekutt senere i år. Samtidig har dollaren svekket seg betydelig den siste tiden, og flere storbanker venter videre fall mot euro og norske kroner.
Houthi-bevegelsen i Jemen har tatt på seg ansvaret for et missilangrep som traff nær Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv i Israel. Angrepet førte til at flere personer ble skadet og flytrafikken ble midlertidig stanset. Houthiene hevder angrepet viser deres evne til å ramme beskyttede mål og er i solidaritet med palestinerne. Israels forsvarsminister har varslet harde tiltak som svar på angrepet.
50 norske organisasjoner, inkludert LO og Amnesty, kritiserer Oljefondets investeringer i israelsk-okkuperte områder i et brev til finansministeren. De viser til at FN-domstolen har fastslått at okkupasjonen er ulovlig og at regjeringen fraråder handel knyttet til bosetningene. Organisasjonene mener det er doble standarder når fondet likevel investerer der, mens Etikkrådet viser til sitt mandat. Finansdepartementet forsvarer dagens rammeverk for fondet.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer politikernes tilnærming til ungdomskriminalitet, som ofte preges av kortsiktige tiltak som overvåking, i stedet for å adressere de underliggende årsakene som manglende støtte fra skole og familie. Skolen kan forsterke sosiale ulikheter, og mange elever mangler nødvendige ferdigheter, noe som fører til skolefrafall og økt risiko for kriminalitet. Artikkelen understreker behovet for å investere i forebyggende tiltak som styrker familier, skoler og lokalsamfunn, samt å bygge broer mellom ungdom og storsamfunnet for å gi dem en sjanse til en positiv fremtid.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer den offentlige debatten om ungdomskriminalitet for å unngå å adressere ubehagelige sannheter om kulturelle faktorer og sosial arv. Den hevder at rapporter ensidig fokuserer på sosioøkonomiske forklaringer, mens forskning viser at moral, verdier og miljø spiller en større rolle. Overrepresentasjon av ungdom med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken forklares med vold i hjemmet, fraværende fedre og manglende grensesetting. Artikkelen argumenterer for en strengere kriminalpolitikk med tydelige konsekvenser, ansvarliggjøring av foreldre og bedre samarbeid mellom politi, barnevern og skole.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Høyres forslag om strengere straffer for ungdomskriminalitet som populistisk og naivt. Det argumenteres for at forskning viser at strengere straffer ikke reduserer kriminaliteten, med USA som et negativt eksempel. Forfatteren tar til orde for å styrke barnevernet og sosialtjenestene for å gi ungdommene individuell oppfølging og rehabilitering, etter modell fra Team Oslo. Høyresiden anklages for å undergrave forebyggende tiltak gjennom velferdskutt, noe som kan føre til at flere ungdommer havner i kriminelle miljøer.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg økningen av alvorlig kriminalitet blant barn og unge, og hvordan kriminelle miljøer utnytter dette ved å bruke barn som får lave straffer. Den peker på at mange av de ungdomskriminelle har utenlandsk bakgrunn, og stiller spørsmål ved foreldrenes ansvar og integrering. Det argumenteres for at foreldre må holdes ansvarlige for sine barns handlinger, og at økonomiske sanksjoner kan være en løsning. Samtidig understrekes det at personlig moral og miljø spiller en større rolle i utviklingen av kriminalitet enn sosiale forhold. Artikkelen konkluderer med at foreldre må ansvarliggjøres for å forebygge kriminalitet blant unge.
1 måned siden
Nye tall viser en markant økning i ungdomskriminalitet i Norge siden 2019, spesielt utenfor Oslo, hvor Innlandet, Vest, Øst og Agder politidistrikt har hatt størst økning. Høyre kritiserer regjeringen for manglende handling og krever strengere tiltak, inkludert bruk av fotlenke og lukkede institusjoner for unge lovbrytere. Regjeringen på sin side erkjenner utfordringen med en liten gruppe gjengangere og har mottatt en rapport om tiltak mot ungdomskriminalitet. Samtidig påpekes det at antallet politiårsverk i politidistriktene har gått ned, selv om det totale antallet politiårsverk har økt på grunn av flere sivile ansatte. Regjeringen understreker også at kriminaliteten i Norge er lav sammenlignet med andre land.
29 dager siden
Frp kritiserer Storberget-utvalgets rapport om ungdomskriminalitet for å underspille betydningen av innvandrerbakgrunn. De viser til SSB-tall som indikerer overrepresentasjon av unge med innvandrerbakgrunn, spesielt norskfødte, i kriminalitetsstatistikken. Frp mener utvalget unnlater å spesifisere landbakgrunn, noe de mener er nødvendig for å målrette tiltak. Storberget svarer at rapporten anerkjenner overrepresentasjon, men at årsakene er sammensatte, som oppløste familier og rus, og ikke utelukkende knyttet til innvandring. Frp kritiserer også innføringen av ungdomsstraff, og mener det er en korrelasjon mellom denne reformen og økningen i ungdomskriminalitet.
1 måned siden
Advokatforeningen og Venstre uttrykker bekymring for utviklingen i norsk justispolitikk, som de mener er preget av et «kappløp om å være hardest og tøffest». De kritiserer politikere for å innføre inngripende tiltak uten tilstrekkelig kunnskap eller utredning, og frykter at dette undergraver rettssikkerheten. Spesielt nevnes visitasjonssoner og forslag om strengere straffer. Høyre og Frp avviser kritikken og mener tiltakene er nødvendige for å bekjempe kriminalitet. Advokatforeningen fremhever at kriminaliteten i Norge er relativt lav, og at mer forskningsbaserte tilnærminger bør prioriteres, som nærpoliti og forebygging. De understreker at fengsel er en kostbar og lite effektiv løsning, spesielt for ungdomskriminalitet.
2 måneder siden
Høyre kritiserer justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) for manglende handlekraft mot ungdomskriminalitet, og mener de foreslåtte tiltakene er for svake. Mari Holm Lønseth (H) vil ha strengere straffer for knivbæring, bruk av fotlenke for unge under 15 år, og landsdekkende institusjoner med låste dører. Aas-Hansen svarer at regjeringen har iverksatt flere tiltak og bevilget midler for å forebygge kriminalitet. Lønseth ønsker også generell bevæpning av politiet, et synspunkt Emilie Enger Mehl (Sp) nå støtter, noe som kan gi flertall på Stortinget.
25 dager siden
Nye tall fra politiet viser en betydelig økning i ungdomskriminaliteten de siste fem årene, særlig blant de yngste (10-14 år). Høyre anklager regjeringen for å ha ansvaret for utviklingen, og peker på nedbemanning i politiet og feil prioriteringer. Justisministeren påpeker at den totale ungdomskriminaliteten har gått ned, men erkjenner at økningen i ran er bekymringsfull. Hun viser til økt politibudsjett og satsing på forebyggende tiltak. Høyre foreslår strengere straffereaksjoner og mer målrettede tiltak for å bekjempe ungdomskriminaliteten, inkludert hurtigdomstoler og egne institusjoner for gjengangskriminelle.
25 dager siden
Nye tall viser en betydelig økning i ungdomsran, noe som har ført til kritikk fra Høyre mot regjeringens kriminalpolitikk. Statistikken indikerer en nedgang i den totale ungdomskriminaliteten, men samtidig en økning i alvorlige lovbrudd som ran, trusler og vold. Arbeiderpartiet påpeker at mange ungdommer i utsatte områder sliter med sosioøkonomiske problemer og marginalisering, og de etterlyser mer forebyggende arbeid. Politiets Fellesforbund uttrykker bekymring for at det er færre ressurser tilgjengelig for forebygging. Regjeringen svarer at de har økt politibudsjettet og prioriterer forebyggende tiltak, samtidig som de understreker at politimesterne selv prioriterer innenfor sine respektive distrikter.
2 måneder siden
Arbeiderpartiet er bekymret for økningen av «barnetorpedoer» i Skandinavia, og frykter at norske barn kan bli rekruttert til voldskriminalitet. Partiet foreslår derfor strengere straffer for de som rekrutterer unge til å begå kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet kritiserer Arbeiderpartiet for passivitet i regjering. NRKs avsløringer viser at svenske ungdommer er involvert i alvorlige kriminelle saker i Norge. Advokatforeningen støtter forslaget om å straffe bakmennene hardere og understreker viktigheten av forebyggende arbeid for å hindre rekruttering.
4 måneder siden
Tidligere Ap-nestleder Hadia Tajik kritiserte Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) for å foreslå at barnevernet skal kunne sperre kriminelle barn inne. Tajik mener dette er en fallitterklæring og etterlyser mer forebygging. Venstres sosialbyråd Julianne Ferskaug og Høyres Arina Aamir anklager Tajik for feilinformasjon og peker på at Ap-regjeringen selv har foreslått lignende tiltak som trygghetshus. Ferskaug hevder Ap ikke forstår Oslos utfordringer og viser til økt ungdomskriminalitet under Ap-styret. Tajik svarer med å anklage Høyre og Venstre for å prioritere skattekutt fremfor barnevern.
2 måneder siden
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) foreslår strengere straffer for unge kriminelle, inkludert økt bruk av fengsel, noe som møter sterk kritikk fra Fellesorganisasjonen. Leder Marianne Solberg reagerer og understreker at straff ikke er den eneste løsningen. Samtidig har Stortingets justiskomité vedtatt innføring av visitasjonssoner, et forslag justisministeren tidligere har avvist. Aas-Hansen ønsker også å «fotfølge» unge gjengangere etter dansk modell, men Solberg stiller spørsmål ved lovligheten av dette uten samtykke fra de unge og deres familier, og påpeker at det danske tiltaket er basert på frivillighet.
2 måneder siden
Justisminister Astri Aas-Hansen tar til orde for et 24/7-program for ungdom som begår gjentatt kriminalitet, med individuell oppfølging døgnet rundt. Regjeringen vil også prioritere raskere domstolsbehandling for unge lovbrytere og kriminalisere bruken av mindreårige i kriminelle handlinger. Oslo Arbeiderparti støtter tiltaket, men understreker at det krever betydelige ressurser. Programmet er planlagt for byer med store utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet og er estimert å koste opp mot 300 millioner kroner på landsbasis.
1 måned siden
En ekspertgruppe nedsatt av regjeringen for å se på barne- og ungdomskriminalitet har levert en rapport som kritiseres for å unngå sentrale spørsmål. Blant temaene som savnes er grensesetting, konsekvenser, våpenbruk blant unge, spredning av gangsterkultur og betydningen av innvandrerbakgrunn. Gruppen avviser også å utrede Nasjonale Trygghetshus for barn under 15 år, og foreslår istedenfor å pilotere tre barnevernsinstitusjoner. NRK sin dekning av rapporten kritiseres for å være feilinformert. Forfatteren uttrykker skepsis til at MST-terapi vil nå de mest hardbarkede kriminelle.