Ungdomskriminalitet er et voksende problem i flere norske byer, inkludert Drammen og Oslo, og begrenser mange barns bevegelsesfrihet. Artikkelforfatteren kritiserer Fremskrittspartiets (Frp) program for å være ensidig fokusert på straff og sanksjoner, og hevder forebygging er fraværende. Det argumenteres for at en effektiv tilnærming krever både straff og forebygging.
For mindreårige er utfordringene spesielle, da justisapparatet har færre virkemidler. Tiltak må virke, ikke bare fremstå som tøffe. Forslag som å senke den kriminelle lavalderen kritiseres for å skape en illusjon av handlekraft og potensielt forverre problemet, basert på erfaringer fra Danmark.
Underliggende årsaker, som fraværende fedre og utfordringer for ungdom med minoritetsbakgrunn, må adresseres. En todelt strategi med styrking av felles arenaer som skole og fritid, samt tidlig innsats, er nødvendig. Politikken må henge sammen, der forebygging, politiinnsats og integrering trekker i samme retning.