Artikkelen handler om hvordan foreldre, i et forsøk på å maksimere trygghet, kan overbeskytte barna sine og hindre deres selvstendige utvikling. Forfatteren, en pedagog og forelder, bruker begrepet "bonsai-barn" for å beskrive barn som formes og kontrolleres for mye.

Han kontrasterer dette med sin egen oppvekst på 90-tallet, hvor barn hadde mer frihet til å utforske og løse problemer selv.

Artikkelen argumenterer for at dette "trygghetstyranniet" kan føre til at unge sliter med press og ansvar, noe som også observeres i skolen og arbeidslivet.