Artikkelen tar utgangspunkt i medienes latterliggjøring av kong Carl Gustafs ordrot, og argumenterer for at dette er et vanlig problem for dyslektikere. Forfatteren, som selv har dysleksi, forteller om sine erfaringer og vanskeligheter med lesing og skriving.
Han påpeker at mange med dysleksi sliter med selvtilliten og kan gi opp skolegangen. Artikkelen understreker behovet for økt bevissthet og kunnskap om dysleksi i skolen og samfunnet, og at lærere trenger bedre opplæring for å støtte elever med lese- og skrivevansker.
Forfatteren avslutter med å si at det ikke er morsomt når noen roter med ord, og at journalister bør ha kunnskap om dysleksi.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
29 dager siden
Tømrer Emil Julian, som selv er dyslektiker, er en aktiv forkjemper for at elever med lese- og skrivevansker skal få muligheten til å ta fagprøven muntlig. Han opplevde selv å måtte kjempe for tilrettelegging under sin egen eksamen, til tross for god støtte tidligere i skolegangen. Høyres Margret Hagerup støtter kravet om muntlig eksamen, og fremhever at samfunnet går glipp av viktig kompetanse når elever faller fra på grunn av manglende tilpasning. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun viser til at muntlige eksamensformer er under utprøving i enkelte andre fag, men Dysleksi Norge er bekymret for at lærlinger fortsatt mangler tilstrekkelig tilrettelegging.
20 dager siden
Artikkelen belyser at mange nordmenn sliter med forbruksgjeld, ofte skjult og tabubelagt. Forfatteren argumenterer for at mediene bør rette mer oppmerksomhet mot dette problemet, og tilby konkrete råd og løsninger for gjeldshåndtering. Fokus bør flyttes fra problemfokus og worst case-scenarioer, til relaterte situasjoner og løsninger. Økt åpenhet rundt økonomi kan redusere stress og bekymringer, og hjelpe folk med å ta kontroll over sin økonomiske situasjon.
3 måneder siden
En kronikk på NRK Ytring beskriver hvordan mange lærere opplever en krise i klasserommet, med elever som er mer opptatt av mobiltelefoner og sosiale medier enn undervisningen. Lærere vegrer seg for å gripe inn, og forfatteren av denne artikkelen mener at dette er et problem. Han argumenterer for at ansvaret for læring er delt, og at lærere må ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Det foreslås å fjerne slagordet «ansvar for egen læring» og innføre et tydeligere regelverk med læreren som kontrollør. Artikkelen tar også til orde for å differensiere skoletilbudet og tilby alternativer til den tradisjonelle undervisningen for å engasjere elever som lett faller inn i skjerm-apati.
1 måned siden
Artikkelen setter fokus på de farene og den diskrimineringen funksjonshemmede kvinner møter i hverdagen. Forfatteren deler en personlig historie om seksuell trakassering som 16-åring, og beskriver hvordan samfunnet ofte ser ned på funksjonshemmede kvinner. Historiske urettferdigheter som tvangssterilisering og manglende rettigheter til å bestemme over egen kropp blir også belyst. Artikkelen understreker hvordan funksjonshemmede kvinner undervurderes i arbeidslivet, møter fordommer i helsevesenet, og marginaliseres når det gjelder kjærlighet og seksualitet. Forfatteren avslutter med en sterk oppfordring til likestilling og respekt for funksjonshemmede kvinner, og understreker deres rett til å bli sett, hørt og respektert.
1 måned siden
Artikkelen belyser utfordringene småbarnsforeldre står overfor i hverdagen, spesielt knyttet til mangel på tid og ferie. Forfatteren argumenterer for innføringen av «Juniordager», som vil gi småbarnsforeldre tre uker ekstra ferie for å bedre balansen mellom jobb og familieliv. Hun påpeker at skolen har 13 uker ferie, mens de fleste foreldre kun har 5, noe som skaper en vanskelig situasjon. Gjennom en humoristisk anekdote om en forveksling under en visning, illustrerer hun hvordan seniorer med seniordager har mer tid til å støtte sine barn, og understreker behovet for lignende ordninger for småbarnsforeldre.
1 måned siden
Artikkelforfatteren uttrykker skuffelse over Siri Kristiansens kommentarer om "Team Pølsa" i sin podkast. Kristiansen antydet at barn ville mobbe etter å ha sett programmet, noe forfatteren sterkt imøtegår. Hun argumenterer for at synlighet av mennesker med spesielle behov, slik som i "Team Pølsa", er viktig for å skape aksept og redusere mobbing. Forfatteren, som selv deler livet sitt med sin søster med Downs syndrom, mener slike programmer bidrar til økt forståelse og toleranse i samfunnet, og kritiserer Kristiansen for å ha fordommer.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren deler sin personlige historie om hvordan han utviklet en spiseforstyrrelse i tenårene etter å ha opplevd mobbing og sorg. Han beskriver hvordan han mistet kontroll over mat og trening, og hvordan komplimenter for vekttap forverret situasjonen. En lærer så at han ikke hadde det bra, og ga han et trygt rom til å være ærlig. Dette ble et vendepunkt, og han fikk hjelp av psykolog. Forfatteren understreker at livet handler om mer enn mat og kropp, og at det er viktig å oppsøke glede og snakke med andre. Han oppfordrer også lesere til å tørre å spørre andre om hvordan de har det, da mange sliter i stillhet.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for å avskaffe det norske monarkiet, og hevder at det er dyrt, udemokratisk og ikke representativt for norsk kultur. Forfatteren påpeker at kongehuset koster over 433 millioner kroner årlig, penger som kunne vært brukt på velferdstjenester. Den siste tidens negative oppmerksomhet rundt kongefamilien har ført til synkende støtte i befolkningen. Forfatteren mener at et demokratisk samfunn bør bygge på likhet, ikke arvede titler og overflødig rikdom, og viser til at over 10 prosent av norske barn vokser opp i fattigdom.
3 måneder siden
En rekke lærere og fagfolk melder om en nedgang i skriveferdighetene blant ungdom. Elever gjør barneskolefeil, sliter med grunnleggende grammatikk og blander norske og engelske ord. Mange mener at overgangen til en mer digital og muntlig verden, samt økt bruk av KI-verktøy, bidrar til problemet. Aviser merker også at jobbsøkere skriver dårligere, noe som kan påvirke troverdigheten. Det etterlyses mer regulering av KI-bruk i undervisningen og økt fokus på tradisjonell lese- og skriveopplæring. Nasjonale prøver i skriving ble fjernet i 2016, og det finnes ingen måling av utviklingen i rettskriving.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan det norske kongehuset har opplevd en rekke skandaler og kontroverser i 2024, noe som har ført til svekket tillit i befolkningen. Spesielt Marius Borg Høibys straffeforfølgelse har påvirket kongehusets omdømme negativt. I kontrast til dette står prinsesse Ingrid Alexandra, som ikke er rammet av skandalene og har bred støtte. Artikkelen argumenterer for at kongehuset bør øke hennes synlighet og forberede henne på større oppgaver, da hun anses som en viktig ressurs i en vanskelig tid. Kongehuset er i en prekær situasjon med en aldrende konge, en kronprinsesse med kronisk sykdom og en prinsesse som har diskvalifisert seg selv.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den økende mobbingen blant unge, spesielt på nett og sosiale medier. Den viser til en elevundersøkelse som bekrefter at mobbing øker, og at skolens tiltak ofte ikke hjelper. Det understrekes at mobbing ikke bare skjer på skolen, men også digitalt, hvor anonymitet og mangel på pauser forverrer situasjonen. Forfatteren påpeker at mange normaliserer nettmobbing, men at dette er uakseptabelt og må tas på alvor. Peder Angel-saken trekkes frem som et tragisk eksempel på hvor alvorlig mobbing kan være. Artikkelen oppfordrer alle til å ta ansvar og stå imot mobbing, både på nett og i virkeligheten.
1 måned siden
Artikkelen omhandler Saltvern skoles innføring av totalforbud mot mobiltelefoner, et initiativ fra FAU. Målet er å skape et tryggere og mer oppmerksomt skolemiljø, hvor elevene ikke distraheres av mobiler eller frykter å bli filmet. Skribenten argumenterer for at selv om dette kan møte motstand fra foreldre som ønsker konstant kontakt med barna sine, er det en nødvendig kamp for å fremme sosial interaksjon og redusere skjermbruk. Artikkelen oppfordrer andre FAU-er til å vurdere lignende tiltak for å bedre elevenes hverdag, og utfordrer dem til å ta debatten om mobilbruk i skolen.
2 måneder siden
Artikkelen beskriver forfatterens erfaringer med gjentatte slankekurer og hennes utvikling av en alternativ metode for varig vekttap. Hun kritiserer raske slankekurer og klinikker som fremmer skam og skyldfølelse. I stedet vektlegger hun små, gradvise vekttap, fokus på å holde vekten, og viktigheten av positiv selvsnakk og vennlighet. Forfatteren argumenterer for at varig endring krever en endring i tankemåten om egen kropp og vekt, og at latter og selvaksept er nøkkelen til suksess.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at norske foreldre trenger tydelige nasjonale råd om barn og skjermbruk, inspirert av Sveriges tiltak. Det påpekes at dagens vage anbefalinger fra norske myndigheter ikke er tilstrekkelige, og at overdreven skjermbruk fører til stillesitting, søvnmangel, dårligere psykisk helse og lavere skolemotivasjon. Det etterlyses en normendring der grenser for skjermbruk er standarden, og det foreslås konkrete råd som å vente med smarttelefon til ungdomsskolen og sosiale medier til videregående. Artikkelen understreker behovet for at myndighetene tar et tydelig standpunkt og formidler rådene aktivt.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvorvidt en «skifte kjønn-dag» i skolen er et positivt tiltak for inkludering. Forfatteren argumenterer for at slike arrangementer kan gjøre mer skade enn nytte, da det kan føre til latterliggjøring og stereotypisering av de som bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Det påpekes at samfunnet påvirker barn gjennom forventninger knyttet til kjønn, og at det er viktig å løfte blikket fra en overforenklet forståelse av kjønn. Forfatteren oppfordrer til samtaler og lytting for å forstå ulike perspektiver og redusere frykt og usikkerhet knyttet til kjønn.