En nyhetsartikkel utforsker hvorfor unges leseevne faller. Forskere peker på sosiale medier og skjermbruk som mulige årsaker.
Artikkelen tar for seg unges synkende leseevne og mulige årsaker til dette. Elever ved Heggen videregående skole i Harstad uttrykker at de heller ser en TikTok-video enn å lese et gammelt blogginnlegg.
Forskning, inkludert PISA- og PIRLS-undersøkelsene, viser en tilbakegang i norske elevers leseferdigheter og leseglede. Stipendiat Viktoria Loretto Holsey Foss ved Universitet i Stavanger peker på tre hypoteser: lesing på skjerm fører til mer overfladisk lesing, unges lesekondis svekkes fordi de leser færre lange tekster, og sosiale medier kan føre til distraksjon.
Foss understreker at lesemuskelen kan trenes opp.
Mariamawit Ashenafe
Sophie Elise
Maja Pauline Tronsdatter Johnsen
Szymon Aleksander Chrusciel
Viktoria Loretto Holsey Foss
Heggen videregående skole
Ungdata-undersøkelsen
Universitet i Stavanger
Skjermbrukutvalget
NRK
Harstad
Stavanger
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En rekke lærere og fagfolk melder om en nedgang i skriveferdighetene blant ungdom. Elever gjør barneskolefeil, sliter med grunnleggende grammatikk og blander norske og engelske ord. Mange mener at overgangen til en mer digital og muntlig verden, samt økt bruk av KI-verktøy, bidrar til problemet. Aviser merker også at jobbsøkere skriver dårligere, noe som kan påvirke troverdigheten. Det etterlyses mer regulering av KI-bruk i undervisningen og økt fokus på tradisjonell lese- og skriveopplæring. Nasjonale prøver i skriving ble fjernet i 2016, og det finnes ingen måling av utviklingen i rettskriving.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan mobiltelefoner og sosiale medier har utviklet seg til dopaminfabrikker som påvirker unges konsentrasjon, leseferdigheter og evne til å være uenige. Forfatteren argumenterer for at manglende regulering av skjermbruk fører til dårligere skoleresultater og økt radikalisering. Han opplever selv at mobilen har gjort ham dårligere til å konsentrere seg og koble av. Artikkelen understreker at det er naivt å tro at enkeltpersoner kan stå imot presset fra store teknologiselskaper, og at regulering er nødvendig for å beskytte barn og unge.
4 måneder siden
En ny trend blant unge viser et ønske om å redusere mobilbruk, drevet av en følelse av avhengighet og et ønske om mer tilstedeværelse. Forskning viser at mange opplever varsler fra sosiale medier som invaderende og at de går glipp av hverdagsglede ved å være for mye på skjerm. Samtidig øker den sosiale aksepten for å logge av, noe som gjør det lettere å redusere skjermtid. Psykologer understreker viktigheten av å være til stede i øyeblikket og oppfordrer til å reflektere over hvordan man ønsker å bruke tiden, spesielt i sosiale sammenhenger. Ensomhet blant unge knyttes også til skjermbruk, og det oppfordres til å se opp og rundt seg for å skape kontakt med andre.
4 måneder siden
En artikkel om nedgangen i bruk av arendalsdialekt blant ungdom. Noen mener humorprogrammet Lille Lørdag kan være en årsak, da dialekten ble latterliggjort. En lektor bekrefter at færre snakker dialekt, og at det ikke lenger er stas å bruke bløte konsonanter. Elever tror også at TV og bokmål påvirker språket. En språkforsker peker på påvirkning fra Østlandet som en annen mulig årsak til dialektens tilbakegang. Harald Eia sier det er smigrende om de har påvirket dialekten, men at det ikke var hensikten.
1 måned siden
Artikkelen omhandler en trend der unge mennesker velger enklere mobiltelefoner uten internettilgang for å redusere skjermtid og føle seg mindre tilkoblet. Flere forteller at de føler seg mindre trøtte og mer tilstede i hverdagen ved å bytte ut smarttelefonen med en «dum» telefon. Et eksperiment viser at ungdommer som byttet til fliptelefoner sov bedre og prioriterte sosialt samvær. Medieforsker Mehri Agai påpeker at mange kjenner på en metning av å være tilgjengelig hele tiden, og at behovet for digital frakobling øker. Butikker som Elkjøp og Power melder om økt salg av enklere mobiltelefoner, spesielt blant yngre kunder.
3 måneder siden
Bibliotekene i Norge opplevde rekordutlån i 2024, spesielt blant barn og unge. Flere bibliotekarer og unge lesere mener at lesing har blitt mer populært og trendy. Det spekuleres i at dette skyldes en metning av sosiale medier, et ønske om mer dybde, og at lesing gir et inntrykk av intellekt og selvdisiplin. Bibliotekene har også tatt inn populære «Young Adult»-bøker, noe som gjør dem mer tilgjengelige. Regjeringens leselyststrategi understreker viktigheten av lesing for demokratiet, da det fremmer kritisk tenkning og selvstendighet.
3 måneder siden
En ny undersøkelse viser at mange unge opplever negativitet på sosiale medier, spesielt jenter i videregående skole. Over halvparten har følt seg utelatt eller ekskludert, og mange gruer seg til å gå på skolen. Dette fører til konsentrasjonsvansker og manglende motivasjon. Kunnskapsministeren jobber med å innføre en 15-årsgrense for sosiale medier for å beskytte unge. Undersøkelsen viser også at gutter oftere begår ulovlige handlinger i russetiden, mens jenter oftere bekymrer seg for økonomien. Både gutter og jenter opplever drikkepress og angrer på hvor mye de har drukket.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker unges økende frykt for aldring, forsterket av sosiale medier og et samfunn som idealiserer ungdommelighet. Unge jenter uttrykker bekymring for rynker og bruker produkter som solkrem og retinol i forebyggende hensikt. Psykologer forklarer at mange føler seg yngre innvendig enn de ser ut, et fenomen kjent som «speilsjokk», som oppstår fordi hjernen ikke eldes på samme måte som kroppen. Artikkelen belyser presset for å opprettholde et ungdommelig utseende og oppfordrer til å fokusere på livskvalitet, vennskap og fellesskap fremfor å frykte aldringstegn. Eksperter mener mediene har et ansvar for å normalisere aldring og vise et mer realistisk bilde av eldre mennesker.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den økende mobbingen blant unge, spesielt på nett og sosiale medier. Den viser til en elevundersøkelse som bekrefter at mobbing øker, og at skolens tiltak ofte ikke hjelper. Det understrekes at mobbing ikke bare skjer på skolen, men også digitalt, hvor anonymitet og mangel på pauser forverrer situasjonen. Forfatteren påpeker at mange normaliserer nettmobbing, men at dette er uakseptabelt og må tas på alvor. Peder Angel-saken trekkes frem som et tragisk eksempel på hvor alvorlig mobbing kan være. Artikkelen oppfordrer alle til å ta ansvar og stå imot mobbing, både på nett og i virkeligheten.
25 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende søvnmangelen blant norske barn og ungdom, og fremhever skjermbruk som en sentral årsak. Konsekvensene av for lite søvn er alvorlige, med svekket hukommelse, konsentrasjon og økt risiko for psykiske problemer. Til tross for anbefalinger om å begrense skjermtid, øker bruken av melatonin blant unge. Forfatteren argumenterer for at kommersielle interesser stjeler søvnen fra oss, og etterlyser et krafttak for å bevisstgjøre foreldre om viktigheten av søvn og sette tydelige grenser for skjermbruk. Tiltak som 13-årsgrense på smarttelefon og 16 år på sosiale medier vil også bidra.
1 måned siden
En ny studie viser at unge sliter mer enn eldre med å oppdage feilinformasjon på nett, noe som bekymrer medieforskere. Funnene utfordrer tidligere forskning som viste at eldre delte mer feilinformasjon. Ungdommer forteller at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å skille ekte fra falske nyheter, spesielt på sosiale medier hvor mange får sine nyheter fra. Medievitere understreker behovet for økt mediekompetanse i utdanningen for å ruste unge til å navigere i et komplekst medielandskap, men advarer mot å skape overdreven kritikk mot etablerte nyhetskilder.
3 måneder siden
En kronikk på NRK Ytring beskriver hvordan mange lærere opplever en krise i klasserommet, med elever som er mer opptatt av mobiltelefoner og sosiale medier enn undervisningen. Lærere vegrer seg for å gripe inn, og forfatteren av denne artikkelen mener at dette er et problem. Han argumenterer for at ansvaret for læring er delt, og at lærere må ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Det foreslås å fjerne slagordet «ansvar for egen læring» og innføre et tydeligere regelverk med læreren som kontrollør. Artikkelen tar også til orde for å differensiere skoletilbudet og tilby alternativer til den tradisjonelle undervisningen for å engasjere elever som lett faller inn i skjerm-apati.
14 dager siden
Artikkelen utforsker fenomenet «bollehypen» og andre trender som får ungdom til å stå i lange køer. Forfatteren reflekterer over årsakene til at unge mennesker lar seg påvirke, og fremhever ønsket om tilhørighet og frykten for å gå glipp av noe. Hun uttrykker samtidig bekymring for manglende bevissthet rundt hvor disse ønskene kommer fra, og oppfordrer leserne til å tenke kritisk før de lar seg rive med av den neste store trenden. Selv om det kan være hyggelig å samles om en bolle, understrekes det at gleden er kortvarig og trendene stadig skifter.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer norske mediers forsøk på å nå unge lesere ved å forenkle nyhetsstoff og fokusere på overfladiske temaer som influensere og trender. Forfatteren argumenterer for at denne tilnærmingen undergraver viktig journalistikk og fremstiller ungdom som mindre intelligente enn de er. Medier som VG, NRK og Aftenposten trekkes frem for å prioritere underholdning over informasjon. Forfatteren etterlyser mer tillit til journalister og en satsing på saker som engasjerer ungdommen intellektuelt, fremfor å servere dem 'nyheter med barneskje', og mener dette fremmedgjør den reflekterte ungdommen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende grov ordbruk og mobbing blant barn og unge, både i skolen og på nettet. Mobbeombudet i Vestland observerer at mobbespråket blir mer grenseløst, også i barneskolen. En rektor i Asker iverksatte tiltak mot stygg ordbruk etter tilbakemeldinger om problemet. Medietilsynets rapport viser at stadig flere barn får tilgang til mobil tidlig, noe som sammenfaller med økning i digital mobbing. Undersøkelser viser at mange unge opplever stygge kommentarer og negative hendelser på nettet, og at dette rammer de yngste tenåringene hardest.