En ny undersøkelse viser manglende aksept for skeive elever i norske videregående skoler. Funnene vekker bekymring hos Skeiv Ungdom og forskere.
En fersk undersøkelse utført av NTNU Samfunnsforskning blant nærmere 2500 videregåendeelever over hele landet avdekker manglende aksept for skeive elever. Resultatene viser at 3 av 10 elever opplever at det ikke er aksept for homofile på skolen, mens over 4 av 10 mener det samme gjelder for transpersoner og ikke-binære. Leder i Skeiv Ungdom, Jane-Victorius Bonsaksen, er ikke overrasket over funnene og mener det er vanskeligere å skille seg ut i dag, delvis på grunn av negativ påvirkning fra sosiale medier og offentlige personer.
Hun understreker at hatefulle kommentarer på nett må tas på alvor. Seniorforsker Beate W.
Hygen ved NTNU Samfunnsforskning uttrykker overraskelse over de høye tallene, spesielt i denne aldersgruppen, og trekker en parallell til Elevundersøkelsen som viser at elever med annen kjønnsidentitet rapporterer tre ganger så mye mobbing. Hun peker på at ungdom eksponeres for polariserte holdninger på sosiale medier, noe som kan påvirke deres egne holdninger og føre til utestengelse.
Jane-Victorius Bonsaksen
Beate W. Hygen
Skeiv Ungdom
KrF
NTNU Samfunnsforskning
Elevundersøkelsen
Norge
Trondheim
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Etter at Jørn Eggum trakk sitt kandidatur og ble sykmeldt, seiler Frode Alfheim, leder i forbundet Styrke, opp som favoritt til å bli ny LO-leder. Alfheim har trukket seg fra valgkomiteen og er formelt foreslått av eget forbund, med støtte fra flere andre. Kine Asper Vistnes, nestleder i Fellesforbundet, nevnes også som en mulig kandidat, og det jobbes med å overtale henne til å stille. Eggums rådgiver utarbeidet et avtaleutkast for Merethe Solberg uten å kjenne til forholdet mellom henne og Eggum. Valget skjer på LO-kongressen neste uke.
Sterk jobbvekst i USA i april, med 177.000 nye jobber utenfor landbruket, overgikk forventningene og bidro til børsoppgang på Wall Street. Optimismen ble også styrket av signaler om mulige handelssamtaler mellom USA og Kina. Samtidig har president Trump lagt frem et budsjettforslag med økte forsvarsutgifter og kutt i andre offentlige utgifter, samt stanset føderal finansiering til kringkasterne NPR og PBS. Trump har også nominert en kontroversiell kandidat som sjefaktor i Washington D.C. Frp-leder Sylvi Listhaug kritiserer Trumps politikk for å skade Norge.
Et aktivistskip på vei til Gaza med nødhjelp skal ha blitt angrepet av droner utenfor Malta, ifølge Freedom Flotilla Coalition. Samtidig meldes det at USA og Israel er nær en avtale om distribusjon av nødhjelp til Gaza via en internasjonal stiftelse, etter to måneders stans og advarsler om kritisk matmangel. Israels viseutenriksminister Sharren Haskel forsvarer Israels handlinger, kritiserer Hamas og uttrykker skuffelse over Norges anerkjennelse av Palestina.
På FrPs landsmøte kritiserte partileder Sylvi Listhaug regjeringen for å bygge ned velferden, spesielt eldreomsorgen, og lovet 4000 nye sykehjemsplasser årlig. Partiet vil kreve kunnskapsministerposten i en ny regjering. Internt er partiet splittet i synet på lakseskatten, der flertallet vil fjerne den helt, mens et mindretall vil redusere den. Frp vil også fjerne bompenger etter rekordhøy innkreving i fjor. Forslaget om å fjerne næringsstøtte møter kritikk fra Abelia.
Den tyske sikkerhetstjenesten BfV har offisielt klassifisert hele ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) som en ekstremistisk trussel mot demokratiet. Tidligere gjaldt dette kun deler av partiet. Klassifiseringen gir BfV utvidede fullmakter til å overvåke partiet, inkludert bruk av informanter og avlytting. AfD bestrider klassifiseringen og mener den er politisk motivert.
Norske kriminelle gjenger benytter i økende grad unge svensker, såkalte «klivare», til å utføre drap og annen grov vold i Norge. Denne praksisen senker terskelen for voldsbruk og gjør det vanskeligere å spore bakmennene. Flere nylige hendelser knyttes til denne trenden, og politiet ser et svensk spor i etterforskningen av drapet på Metkel Betew. Utviklingen krever styrket innsats mot gjengkriminalitet og internasjonalt samarbeid.
3 måneder siden
En dybdeanalyse av Elevundersøkelsen 2024 viser at over halvparten av elevene har opplevd å føle seg utelatt i sosiale medier. Jenter rapporterer om mer negativitet og gruer seg oftere til skolen etter slike opplevelser. Mange elever sliter med konsentrasjon og motivasjon som følge av negative hendelser på nett. Rapporten viser også eksempler på Jodel-innlegg som omhandler vekt, kropp og legning. Undersøkelsen er basert på data fra 2431 elever i videregående skole og er analysert av NTNU.
3 måneder siden
En ny undersøkelse viser at mange unge opplever negativitet på sosiale medier, spesielt jenter i videregående skole. Over halvparten har følt seg utelatt eller ekskludert, og mange gruer seg til å gå på skolen. Dette fører til konsentrasjonsvansker og manglende motivasjon. Kunnskapsministeren jobber med å innføre en 15-årsgrense for sosiale medier for å beskytte unge. Undersøkelsen viser også at gutter oftere begår ulovlige handlinger i russetiden, mens jenter oftere bekymrer seg for økonomien. Både gutter og jenter opplever drikkepress og angrer på hvor mye de har drukket.
3 måneder siden
En ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet og NTNU Samfunnsforskning viser en sterk økning i kropps- og utseendepress blant ungdom i alderen 16-20 år. Selv om jenter fortsatt opplever mest press, er den relative økningen størst blant gutter. Press fra venner om utseende og klesstil har økt betydelig for begge kjønn. Forskere mener dette kan tyde på en utjevning av presset mellom kjønnene. Sosiale medier og venners forventninger nevnes som viktige faktorer. Skoleledere bekrefter at det samlede presset på elevene har økt, og at det er behov for mer åpenhet rundt temaet.
3 måneder siden
En ny undersøkelse viser at mobbetallene i Norge holder seg på samme nivå som i fjor, men det er store forskjeller mellom fylkene. Mens noen fylker opplever en økning i mobbing, har Begby skole i Fredrikstad redusert mobbingen betydelig. Elevene ved Begby skole mener det gode klassemiljøet og at alle kjenner alle er årsaken til nedgangen. Skolen fokuserer på tidlig inngripen og dokumentasjon av saker. I Tromsø har mobbingen økt, og kommunen inviterer elever og foreldre til å bidra for å finne årsaken. Elverum har også opplevd en kraftig økning i mobbing, og skolesjefen sier de tar situasjonen alvorlig.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den økende mobbingen blant unge, spesielt på nett og sosiale medier. Den viser til en elevundersøkelse som bekrefter at mobbing øker, og at skolens tiltak ofte ikke hjelper. Det understrekes at mobbing ikke bare skjer på skolen, men også digitalt, hvor anonymitet og mangel på pauser forverrer situasjonen. Forfatteren påpeker at mange normaliserer nettmobbing, men at dette er uakseptabelt og må tas på alvor. Peder Angel-saken trekkes frem som et tragisk eksempel på hvor alvorlig mobbing kan være. Artikkelen oppfordrer alle til å ta ansvar og stå imot mobbing, både på nett og i virkeligheten.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende grov ordbruk og mobbing blant barn og unge, både i skolen og på nettet. Mobbeombudet i Vestland observerer at mobbespråket blir mer grenseløst, også i barneskolen. En rektor i Asker iverksatte tiltak mot stygg ordbruk etter tilbakemeldinger om problemet. Medietilsynets rapport viser at stadig flere barn får tilgang til mobil tidlig, noe som sammenfaller med økning i digital mobbing. Undersøkelser viser at mange unge opplever stygge kommentarer og negative hendelser på nettet, og at dette rammer de yngste tenåringene hardest.
4 måneder siden
En ny undersøkelse viser at over en fjerdedel av ungdommene gruer seg til russetiden, mens et flertall ser frem til feiringen. Undersøkelsen, som er den første av sitt slag, avdekker også at mange føler seg utestengt i forbindelse med forberedelsene. Russegrupperinger dannes tidlig, noe som bidrar til at noen faller utenfor. En elevrådsrepresentant og russepresidenten uttrykker bekymring for tallene, men understreker viktigheten av inkludering. Samtidig viser undersøkelsen at mange får nye venner gjennom russetiden.
1 måned siden
En ny studie viser at unge sliter mer enn eldre med å oppdage feilinformasjon på nett, noe som bekymrer medieforskere. Funnene utfordrer tidligere forskning som viste at eldre delte mer feilinformasjon. Ungdommer forteller at kunstig intelligens (KI) gjør det vanskeligere å skille ekte fra falske nyheter, spesielt på sosiale medier hvor mange får sine nyheter fra. Medievitere understreker behovet for økt mediekompetanse i utdanningen for å ruste unge til å navigere i et komplekst medielandskap, men advarer mot å skape overdreven kritikk mot etablerte nyhetskilder.
3 måneder siden
Elevundersøkelsen 2024 viser at mobbetallene har stabilisert seg etter en økning de to foregående årene, men nivået er fortsatt høyt. 12 prosent av elevene på 7. trinn, 11 prosent på 10. trinn og 6 prosent i første klasse på videregående oppgir å ha blitt mobbet. Sammenlignet med 2018 er det færre skoler som har hele trinn uten mobbing. Kunnskapsministeren er ikke fornøyd med tallene, selv om de ikke øker. Undersøkelsen viser også at de fleste elevene trives på skolen. Utdanningsdirektoratet gir råd om hvordan man skal håndtere et utrygt skolemiljø, med vekt på tidlig involvering og oppfølging.
1 måned siden
Artikkelen belyser klespress blant grunnskoleelever, der deling av antrekksbilder fører til frykt for utestenging basert på klesmerke og stil. I Kristiansand bekrefter elever at det er vanlig å sende bilder av antrekk, og at presset for å ha dyre merkeklær er stort. Rektor ved en lokal skole forteller at enkelte foreldre sliter med å imøtekomme barnas ønsker om merkeklær, mens ungdomspolitikere påpeker at klespress kan påvirke unges mentale helse. En undersøkelse viser at mange barn har mobil og er aktive på sosiale medier, noe som bidrar til presset.
1 måned siden
En ny undersøkelse viser at utseende er en viktig motivasjon for mange ungdomsskoleelever når de trener, noe som vekker bekymring hos eksperter og treningssentre. Ungdommene selv forteller at press fra sosiale medier bidrar til dette fokuset. Samtidig viser statistikken at stadig flere unge trener regelmessig, noe som kan ha en positiv innvirkning på kroppsbildet. Barne- og familieministeren understreker behovet for å beskytte barn mot kroppspress, og regjeringen arbeider med å stramme inn markedsføringsreglene i sosiale medier for å redusere skadelig påvirkning.
3 måneder siden
En ny undersøkelse viser at mange ungdommer sover for lite. Nesten fire av ti sover seks timer eller mindre per natt, mens kun tre av ti oppnår anbefalt søvnmengde. Jenter er spesielt utsatt. Mange sliter med å sovne og opplever søvnighet som går ut over skole og fritid. Skjermbruk, spesielt mobilbruk om natten, er en stor årsak til søvnproblemer. Forskning viser en klar sammenheng mellom søvnmengde og livskvalitet, der ungdom som sover nok er mer fornøyde.
18 dager siden
En studie viser at ungdom sliter med å forstå influenseres intensjoner og skille mellom personlig og kommersielt innhold i sosiale medier. Forskere mener skolene må undervise mer i kritisk medieforståelse, og influensere oppfordres til å være åpne om reklame. Ungdom foreslår å invitere influensere til skolen for å øke forståelsen. Influensere er bekymret for skjønnhetspress og algoritmestyrt innhold, og understreker viktigheten av at foreldre og skole følger med på hva barn eksponeres for.
4 måneder siden
En meningsmåling viser at Frp er det mest populære partiet blant unge menn mellom 17 og 25 år, med 41,3 prosent oppslutning. Sammen med Høyre ville 65,8 prosent av unge menn stemt på de to partiene. Dette står i sterk kontrast til oppslutningen blant unge kvinner, der Høyre er størst med 27,1 prosent, etterfulgt av SV og Frp. Arbeiderpartiet får svært lav oppslutning i begge grupper. Sosiale medier og FpU-leder Simen Velles medieprofil nevnes som mulige årsaker til de store forskjellene. Valgforskere uttrykker bekymring over de store kjønnsforskjellene og Aps svake tall blant unge velgere.
10 dager siden
En studie fra NTNU, ledet av Lars og Tove Wichstrøm, viser at ungdom som opplever foreldrenes stress, negativitet eller fiendtlighet, har økt risiko for selvskading. Studien har fulgt 759 barn fra fireårsalderen til ungdomstiden, og benyttet blant annet intervjuer med dukker for å kartlegge barnas opplevelse av foreldrene. Selvskading defineres som bevisst skade uten dødsønske, hvor kutting er den vanligste formen. Studien viser at jenter skader seg selv fem ganger oftere enn gutter, noe som kan skyldes hormonelle og psykologiske faktorer. Forskerne understreker viktigheten av at foreldre blir bevisste på eget stress og møter ungdom med nysgjerrighet fremfor sinne ved mistanke om selvskading. Økningen i selvskading blant unge kan delvis forklares med påvirkning fra sosiale medier og blogger, som har gjort selvskading mer kjent som en mestringsstrategi for psykisk smerte.