En artikkel om nedgangen i bruk av arendalsdialekt blant ungdom. Noen mener humorprogrammet Lille Lørdag kan være en årsak, da dialekten ble latterliggjort.
En lektor bekrefter at færre snakker dialekt, og at det ikke lenger er stas å bruke bløte konsonanter. Elever tror også at TV og bokmål påvirker språket.
En språkforsker peker på påvirkning fra Østlandet som en annen mulig årsak til dialektens tilbakegang. Harald Eia sier det er smigrende om de har påvirket dialekten, men at det ikke var hensikten.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 dager siden
En nyhetsartikkel utforsker hvorfor unges leseevne faller. Forskere peker på sosiale medier og skjermbruk som mulige årsaker.
3 måneder siden
En rekke lærere og fagfolk melder om en nedgang i skriveferdighetene blant ungdom. Elever gjør barneskolefeil, sliter med grunnleggende grammatikk og blander norske og engelske ord. Mange mener at overgangen til en mer digital og muntlig verden, samt økt bruk av KI-verktøy, bidrar til problemet. Aviser merker også at jobbsøkere skriver dårligere, noe som kan påvirke troverdigheten. Det etterlyses mer regulering av KI-bruk i undervisningen og økt fokus på tradisjonell lese- og skriveopplæring. Nasjonale prøver i skriving ble fjernet i 2016, og det finnes ingen måling av utviklingen i rettskriving.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.
1 måned siden
Artikkelen omhandler humorprogrammet «Humoretaten» på NRK, som bruker kongefamilien som tema for sine vitser. Programmet, som er fornyet, gjør narr av kong Haralds teknologiske utfordringer og dronning Sonjas mobilbruk, inkludert en melding med seksuelt innhold. Forfatteren diskuterer hvordan programmet forsøker å skape et felles humoristisk grunnlag for seere i forskjellige aldre ved å blande parodier på influensere med vitser om kjente personer og aktuelle hendelser. Selv om kongefamilien er en felles referanse, antydes det at noen av vitsene, spesielt de med seksuelle undertoner, kan være dristige.
4 måneder siden
Artikkelen diskuterer en økende tendens til å kritisere kunst- og kulturmiljøet i Norge. TV 2s reklamekampanje, som latterliggjør smalere kulturproduksjoner, nevnes som et eksempel. Videre peker artikkelen på flere politiske utspill som indikerer en kulturfiendtlig holdning, som kutt i kulturbudsjetter og støtteordninger. Det argumenteres for at denne kritikken kan være et forsøk på å vinne popularitet ved å sette opp en motsetning mellom kunstnere og «vanlige folk». Artikkelen konkluderer med at alle kulturopplevelser, både brede og smale, har sin verdi, og at man bør være forsiktig med å kritisere andres smak.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den bekymringsfulle utviklingen der politiske tegninger forsvinner fra norske aviser. Avistegnernes hus opplever en markant nedgang i bidrag, og flere tegnere melder om færre oppdrag. Selv om satire er populært i Norge, nedprioriteres politiske tegninger i avisene. Dette fører til at nye generasjoner lesere ikke får et forhold til kunstformen, og nye tegnere får ikke utviklet seg. Artikkelen argumenterer for at satiretegninger er en viktig form for journalistikk, og at det burde være en rett å ha tilgang til fri satire.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økende grov ordbruk og mobbing blant barn og unge, både i skolen og på nettet. Mobbeombudet i Vestland observerer at mobbespråket blir mer grenseløst, også i barneskolen. En rektor i Asker iverksatte tiltak mot stygg ordbruk etter tilbakemeldinger om problemet. Medietilsynets rapport viser at stadig flere barn får tilgang til mobil tidlig, noe som sammenfaller med økning i digital mobbing. Undersøkelser viser at mange unge opplever stygge kommentarer og negative hendelser på nettet, og at dette rammer de yngste tenåringene hardest.
2 måneder siden
Aviser legger ned debattplattformer for unge, noe som fører til færre unge i offentlige debatter. Dette skaper bekymring for polarisering og mangel på dialog mellom generasjoner. Avisene satser mer på underholdning for å nå unge, enn å ta dem på alvor i debatter. Mediene bør senke terskelen for unges deltakelse og prioritere debattsider for å motvirke polarisering og fremme saklig dialog.
1 måned siden
Artikkelen belyser den markante nedgangen i antall skihoppere i Norge de siste tiårene. Fra over 3000 lisensierte utøvere i 1987 har tallet falt til kun 212 i 2025. Skihistoriker Thor Gotaas beskriver utviklingen som en overgang fra nasjonalsport til nisjeidrett, og antyder at tidligere popularitet var overdreven. Samtidig peker en lokal ildsjel på mangelen av mellomstore hoppbakker som en mulig årsak til rekrutteringsproblemene. OL-vinner Espen Bredesen mener derimot at hoppsporten ikke er i krise. Sviktende billettsalg ved skiflygingsrenn i Vikersund knyttes til negativ medieomtale av sporten.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler nedgangen i barnetall i Norge, spesielt i Tromsø, og konsekvensene dette har for skolestrukturen. Tromsø vurderer å legge ned åtte skoler på grunn av færre barn og flere eldre. På landsbasis er det 45 000 færre barn under 10 år siden 2017, noe som fører til nedleggelse av barnehager og skoler. Demograf Jonas Stein forklarer at dette er et resultat av individuelle valg om å få færre barn, til tross for statens støtteordninger. Kommunene må nå prioritere ressursene annerledes, med økt fokus på eldreomsorg.
2 måneder siden
En ungdomsstemme argumenterer mot tildelingen av Gullbarbie-prisen til YouTube-kanalen «Gutta». Prisen gis til aktører som får unge til å føle seg verst. Artikkelforfatteren mener at «Gutta» urettferdig stemples som verstinger, da de hovedsakelig fokuserer på humor og underholdning. Kritikken mot «Gutta» bunner i at de ikke passer inn i alles syn på hva som er greit å underholde med. Forfatteren påpeker at «Gutta» har blitt kritisert for enkelte videoer, men at de også har innhold der de selv blir vurdert. Det antydes at plattformer som TikTok, med mer skadelig innhold, burde vært vurdert for prisen i stedet.
1 måned siden
Artikkelforfatteren uttrykker uenighet med Kong Haralds syn på norsk dominans i skisport, der kongen mener at dette ikke vil skade sporten og sammenligner med tidligere dominans i andre idretter som skøyter. Forfatteren argumenterer for at skøytesportens popularitet har falt til tross for gode resultater, og at norsk dominans i langrenn kan redusere internasjonal rekruttering og interesse. Han mener at idrettens popularitet avhenger av profiler, mediedekning og samfunnstrender, og at nye idretter konkurrerer om oppmerksomheten, samt at TV-seing er synkende blant de yngre generasjoner.
1 måned siden
Artikkelen omhandler en trend der unge mennesker velger enklere mobiltelefoner uten internettilgang for å redusere skjermtid og føle seg mindre tilkoblet. Flere forteller at de føler seg mindre trøtte og mer tilstede i hverdagen ved å bytte ut smarttelefonen med en «dum» telefon. Et eksperiment viser at ungdommer som byttet til fliptelefoner sov bedre og prioriterte sosialt samvær. Medieforsker Mehri Agai påpeker at mange kjenner på en metning av å være tilgjengelig hele tiden, og at behovet for digital frakobling øker. Butikker som Elkjøp og Power melder om økt salg av enklere mobiltelefoner, spesielt blant yngre kunder.
4 måneder siden
Forfatter Anne B. Ragde kom med kontroversielle uttalelser om dagens unge i et humorprogram på TV 2, der hun hevdet at de er for sykemeldte og uføretrygdet. Dette skapte sterke reaksjoner hos Guro Bondevik, som selv er uføretrygdet, og som mener Ragdes utsagn bidrar til negative holdninger om uføre. Ragde har presisert at uttalelsene var ment som humor. Reaksjonene har vært delte, med både kritikk og støtte til Ragdes humor på sosiale medier. Programleder Espen Eckbo ser positivt på oppmerksomheten rundt programmet og mener Ragde var en god gjest.
2 måneder siden
Artikkelen tar utgangspunkt i medienes latterliggjøring av kong Carl Gustafs ordrot, og argumenterer for at dette er et vanlig problem for dyslektikere. Forfatteren, som selv har dysleksi, forteller om sine erfaringer og vanskeligheter med lesing og skriving. Han påpeker at mange med dysleksi sliter med selvtilliten og kan gi opp skolegangen. Artikkelen understreker behovet for økt bevissthet og kunnskap om dysleksi i skolen og samfunnet, og at lærere trenger bedre opplæring for å støtte elever med lese- og skrivevansker. Forfatteren avslutter med å si at det ikke er morsomt når noen roter med ord, og at journalister bør ha kunnskap om dysleksi.