Artikkelen tar for seg det demografiske dramaet i Innlandet, preget av synkende fødselstall og en aldrende befolkning. Dette fører til utfordringer for videregående skoler, der linjer ikke kan startes på grunn av for få elever.
Forfatteren, en fylkesordførerkandidat, understreker at dette ikke handler om penger, men om å ta ansvar for fremtiden. Han kritiserer politikere som utnytter situasjonen og argumenterer for at skattekutt ikke er løsningen for Innlandet.
Artikkelen peker på behovet for å tilpasse seg realitetene samtidig som man beholder optimismen, og advarer mot en fordummende mediedekning og politisk polarisering.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen tar for seg den alvorlige befolkningsnedgangen i små nordnorske kommuner, preget av fraflytting og lav fødselsrate, som truer grunnleggende tjenestetilbud. Selv større kommuner som Tromsø opplever utfordringer med synkende barnetall og nedleggelser. Kommunesammenslåing presenteres som en mulig løsning for å sikre robuste tjenester, men forfatteren påpeker at lokalpolitikere nøler med å ta den nødvendige debatten. Artikkelen oppfordrer til åpenhet rundt de fremtidige konsekvensene dersom den negative utviklingen fortsetter.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan Norges demografiske endring, med færre barn og flere eldre, skaper utfordringer for kommunene. Synkende elevtall fører til skolenedleggelser, mens behovet for sykehjemsplasser øker. Denne situasjonen tvinger politikerne til å ta vanskelige valg om prioritering av ressurser. Artikkelen peker også på at nedleggelser av videregående skoler i distriktene kan føre til sentralisering og fraflytting. Åpenhet fra politikerne om de nødvendige, men upopulære valgene, fremheves som viktig.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg befolkningsutviklingen i Norge, preget av fraflytting fra distriktene og synkende fødselsrater. Til tross for ulike distriktspolitiske tiltak og forsøk på å stimulere fødselstallene, fortsetter urbaniseringen. Dette skaper utfordringer med å opprettholde bosettingen i spredtbygde områder og å sikre tilstrekkelig arbeidskraft. Artikkelen vurderer mulige løsninger som økt pensjonsalder og arbeidsinnvandring, men understreker at dette er globale utfordringer som krever tilpasning snarere enn enkle løsninger. Debatten om by og land vil intensiveres i årene fremover.
1 måned siden
Artikkelen beskriver hvordan økende turisme truer livet i norske bygder ved å fortrenge barnefamilier og lokale tradisjoner. Forfatteren kontrasterer idylliske lokalsamfunn med barn og lokalt engasjement mot et scenario der turister dominerer. Skribenten frykter nedleggelse av skoler og tap av lokalt særpreg, og oppfordrer lokale politikere til å prioritere bærekraftige lokalsamfunn og livskvalitet fremfor kortsiktig økonomisk gevinst fra turisme. Forfatteren ønsker å bevare et Norge der barn kan vokse opp i trygge og inkluderende lokalsamfunn med nærhet til naturen.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer Hans Petter Sjøli i VG for å være nedlatende og overfladisk. Sjøli stempler artikkelforfatteren som ytre høyre uten å referere til konkrete holdninger. Artikkelforfatteren argumenterer for lavere skatt, kutt i offentlig sektor og mindre ikke-vestlig innvandring. Sjølis fremstilling av Danby Chois kamp mot kanselleringskultur avvises som feilaktig. Videre kritiseres Sjøli for å stemple familien Nerdrum som ytre høyre. Artikkelforfatteren fremhever sin egen bakgrunn og ser Sjølis innlegg som et tegn på håp for deres medieprosjekt.
4 dager siden
Arbeidarpartiregjeringa foreslår å redusere postlevering til éin gong i veka. Dette møter motstand frå pensjonistar som fryktar konsekvensane.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer SV for urealistiske bemanningsambisjoner i offentlig sektor, uten hensyn til demografiske endringer med flere eldre og færre i arbeidsfør alder. SV ønsker flere ansatte i helse, skole, industri og forsvar, men prioriterer ikke. Dette kan føre til bemanningsmangel. LO har advart SV mot uforsvarlig SFO-utvidelse uten nok ansatte. SVs skattepolitikk kritiseres, og intern splittelse svekker ledelsen.
3 måneder siden
En kronikk på NRK Ytring beskriver hvordan mange lærere opplever en krise i klasserommet, med elever som er mer opptatt av mobiltelefoner og sosiale medier enn undervisningen. Lærere vegrer seg for å gripe inn, og forfatteren av denne artikkelen mener at dette er et problem. Han argumenterer for at ansvaret for læring er delt, og at lærere må ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Det foreslås å fjerne slagordet «ansvar for egen læring» og innføre et tydeligere regelverk med læreren som kontrollør. Artikkelen tar også til orde for å differensiere skoletilbudet og tilby alternativer til den tradisjonelle undervisningen for å engasjere elever som lett faller inn i skjerm-apati.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler nedgangen i barnetall i Norge, spesielt i Tromsø, og konsekvensene dette har for skolestrukturen. Tromsø vurderer å legge ned åtte skoler på grunn av færre barn og flere eldre. På landsbasis er det 45 000 færre barn under 10 år siden 2017, noe som fører til nedleggelse av barnehager og skoler. Demograf Jonas Stein forklarer at dette er et resultat av individuelle valg om å få færre barn, til tross for statens støtteordninger. Kommunene må nå prioritere ressursene annerledes, med økt fokus på eldreomsorg.
4 måneder siden
En artikkel i Nettavisen tar for seg utfordringene med gettofisering i Søndre Nordstrand i Oslo. Regjeringens omfordeling av midler har redusert Oslos handlingsrom, og bydelen sliter med budsjettoverskridelser, spesielt innen sosialhjelp og barnevern. Bydelsadministrasjonen kritiseres for manglende kostnadskontroll. Artikkelen peker på at boligbygging med fokus på blokker forsterker gettofiseringen, og at politikere må kreve sosial infrastruktur fra utbyggere som Obos. Det foreslås at man må tvinge utbyggere til å bygge rekkehus og eneboliger for å justere den demografiske miksen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer SVs politikk for å fokusere for mye på skatteøkninger som en løsning på klima- og ulikhetskrisen. Forfatteren argumenterer for at Vestlandet står overfor en omstillings- og sentraliseringskrise, og at regionen trenger kraft, kapital og infrastruktur for å lykkes med omstillingen. Det hevdes at SVs motstand mot vindkraft, nye kraftlinjer og infrastrukturprosjekter som Hordfast, hindrer nødvendig utvikling. Artikkelen antyder at SVs politikk vil føre til nedlegging av arbeidsplasser i distriktene, fremfor en vellykket omstilling.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Trygve Slagsvold Vedums periode som finansminister, og hevder at hans politikk har ført til økte priser på strøm, drivstoff og matvarer. Det påstås at Vedum har stemt ned forslag fra Frp om å redusere avgifter og moms, og at hans politikk har truet arbeidsplasser og verdiskapning. Videre hevdes det at Vedum har prioritert grønne prosjekter og bistand fremfor velferdstjenester som skoler og eldreomsorg. Artikkelen konkluderer med at Norge trenger en ny regjering med Frp og Høyre for å endre kursen.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.