EU har godkjent bruk av UV-behandlet pulver fra melormer i flere matvarer fra februar 2025. Dette har skapt reaksjoner blant forbrukere, hvor mange er skeptiske til å spise insekter.
Pulveret kan brukes i brød, kaker og pasta, og kan utgjøre inntil fire prosent av matvaren. Melormer er rike på proteiner, fett og fiber, og kan bidra til en mer bærekraftig matproduksjon.
Mattilsynet understreker at matvarer som inneholder melorm-pulver må merkes tydelig, spesielt med tanke på allergikere. En vegetarentusiast ser positivt på utviklingen, men er usikker på om hun kommer til å ta det i bruk selv.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En dansk matvarekjede har lansert en ny type kjøttdeig bestående av 50% oksekjøtt og 50% kyllingkjøtt, med mål om å redusere CO2-avtrykket. Produktet er tilgjengelig i flere butikker i Danmark. Den nye deigen møter skepsis fra kokk Jan Henrik Syversen, som mener det er et økonomisk grep og ikke et kvalitetsprodukt. Norske dagligvarekjeder har foreløpig ingen planer om å lansere lignende produkter, men fokuserer på andre klimasmarte alternativer. Norske kjøttprodusenter fremhever også at norsk kjøtt har lavere utslipp enn internasjonalt gjennomsnitt.
3 dager siden
En kokk og en ernæringsekspert kritiserer Q-meierienes nye proteinmelk. De mener produktet er unødvendig prosessert og villedende.
1 måned siden
EU har vedtatt et forbud mot åtte røykaromaer brukt i matproduksjon, grunnet bekymringer for helseskader. Mattilsynet følger opp med et forbud i Norge, med overgangsperiode frem til 2026 og 2029 for enkelte matvarer. Forbudet rammer flere kjente merkevarer, som Gildes bacon og grillpølser, da røykaroma er vanlig for å gi røyksmak. Nortura opplyser at de vil fase ut bruken av røykaromaer, men har foreløpig ikke full oversikt over de økonomiske konsekvensene. Mattilsynet understreker at det ikke er nødvendig å endre kostholdet før forbudet trer i kraft.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg trenden med økt fokus på proteininnhold i dagligvareprodukter, spesielt meierivarer. Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius påpeker at forskjellen i proteininnhold mellom vanlige produkter og de med ekstra markert proteininnhold ofte er minimal og ubetydelig for de fleste. Hun understreker at et variert kosthold vanligvis dekker proteinbehovet, og at fokuset heller bør være på å spise mer plantemat og fiber. Produsenter som Tine og Synnøve bekrefter at de møter en økende etterspørsel etter proteinrike produkter, men at proteininnholdet ofte kommer naturlig fra melken eller gjennom konsentrering.
12 dager siden
KrF ønsker å innføre en merkeordning for matvarer med høyt innhold av sukker, salt og fett, for å veilede forbrukerne til å ta sunnere valg. FrP er skeptisk til påbud og mener god informasjon er veien å gå. En ernæringsfysiolog er usikker på forslaget, og understreker at mange blir villedet av markedsføring. Både KrF og ernæringsfysiologen er enige om at det bør være mer fokus på mat og helse i skolen.
1 måned siden
EU har vedtatt et forbud mot røykaroma i matvarer på grunn av økt kreftfare, og dette vurderes også i EØS-EFTA-landene. Forbudet innføres gradvis med ulike overgangsperioder for forskjellige matvaretyper. Dette får konsekvenser for flere produkter, deriblant McDonald’s Big Tasty-burger, som må endre oppskrift for å unngå røykaroma. McDonald’s Norge bekrefter at de jobber med en ny oppskrift for å sikre at burgeren fortsatt smaker godt.
2 måneder siden
Lerøy planlegger å bruke rester fra kyllingproduksjon i fiskefôret for å gjøre oppdrettslaksen mer bærekraftig. Produksjonen starter til våren og skal redusere klimagassutslippene fra fôret betraktelig. Selskapet anslår en potensiell reduksjon på 600.000 tonn CO₂ for hele bransjen innen 2030. Miljøstiftelsen Bellona støtter initiativet, mens Lerøy understreker at råvarene er nøye testet og sikrer god fiskehelse og produktkvalitet. Tidligere har bekymringer for forbrukeraksept hindret bruken av kyllingmel, men nå ser selskapet et stort potensial i sirkulærøkonomi.
4 dager siden
Matinfluenser Kristoffer Gregersen reagerte da han oppdaget noe hos Meny. Han stusset da han skulle handle karbonadedeig.
3 måneder siden
EU har vedtatt et forbud mot røykaroma i mat på grunn av økt kreftfare. Forbudet innføres gradvis, med overgangsperioder på to og fem år avhengig av matvaretype. Røykaroma brukes i mange produkter, som pølser og bacon, og produsenter som Nortura og Orkla Foods tilpasser seg. Tradisjonell røyking er fortsatt tillatt. Røykaroma fjernes fra EUs liste over tillatte stoffer grunnet manglende data for helserisikovurdering og bekymring for gentoksisitet.
7 dager siden
EUs kommende forbud mot røykaroma vil tvinge flere norske matprodusenter til å endre oppskriftene på populære produkter som Gilde Stjernebacon og McDonald’s Big Tasty. Forbudet gjelder flere matvarer, særlig kjøttprodukter, og flere dagligvarekjeder som Coop og Norgesgruppen jobber allerede med å fase ut røykaroma. Coop tilpasser produktene for å bevare smaken, og Norgesgruppen har fjernet røykaroma fra enkelte snacks, men arbeidet med kjøttprodukter er mer utfordrende og har lengre overgangsfrist til 2029. Rema 1000 bruker generelt lite røykaroma i egne merkevarer, men erkjenner at EU-direktivet vil påvirke produkter som bacon, skinke og pølser. Overgangsfristen gir produsentene tid til å omstille produksjonen slik at varene fortsatt kan tilbys kundene.
3 måneder siden
NHO Mat og Drikke har bedt helsemyndighetene vurdere tilsyn med kostholdspåstander fra kommersielle aktører i sosiale medier. De er bekymret for at mange nordmenn legger om kostholdet og spiser mindre ultraprosessert mat, og mener det er for mange ulike råd og perspektiver i kostholdsdebatten. Ernæringsekspert Maja Skogstad kritiserer forslaget og mener NHO forsøker å begrense forbrukernes mulighet til å ta informerte valg. Hun mener NHO heller burde produsere mer ren mat, enn å kontrollere de som kritiserer ultraprosessert mat. NHO avviser at forslaget er et forsøk på sensur og hevder det handler om å sikre like spilleregler for alle som fremsetter påstander om helse og kosthold. Helseministeren og mataktørene skal fortsette diskusjonen om temaet.
1 måned siden
EU innfører nye reguleringer som forbyr salg av hudpleieprodukter med over 0,3 prosent retinol fra 1. november 2025. Bakgrunnen er bekymring for høyt A-vitamininntak, da de fleste får nok gjennom mat og kosttilskudd. Hudlege Daniel Habashi støtter reguleringen, og advarer om at feil bruk av retinol kan føre til hudirritasjon og brannskader. Mattilsynet vil følge opp at butikkene overholder loven. Flere butikkjeder opplyser at de veileder yngre kunder til mildere produkter. Sverige har innført 15-års aldersgrense på retinol, men norske apotek har ikke fulgt etter.
1 måned siden
Artikkelen belyser den økende populariteten til proteinrike produkter i norske matbutikker. Meieriprodusenter som Q-meieriene og Tine responderer på etterspørselen ved å lansere nye produkter. Ifølge en ernæringsfysiolog dekker et balansert kosthold proteinbehovet for folk flest, mens en personlig trener argumenterer for at de som ønsker å bygge muskler trenger ekstra protein. Undersøkelser viser at et stort antall nordmenn anser protein som viktig, og at proteinprodukter appellerer til et bredt spekter av aldersgrupper.
2 måneder siden
Norske politikere er enige om å gjenoppbygge landets kornlagre for å bedre matsikkerheten. Etter å ha avviklet tidligere beredskapslagre, er Norge sårbart ved forsyningskriser. Alle partier på Stortinget støtter nå tiltaket, men er uenige om størrelsen og organiseringen av lagrene. Målet er å ha korn nok til tre måneders forbruk innen 2029, men kritikere mener dette er utilstrekkelig og at prosessen går for sakte. De peker på økt internasjonal usikkerhet og behovet for å sikre matforsyningen i krisesituasjoner.
2 måneder siden
Forskere ved NMBU har utviklet en ny metode for å produsere proteiner fra bakterier ved hjelp av nitrat i stedet for oksygen. Dette muliggjør produksjon av store mengder protein som kan brukes som erstatning for kjøtt. Proteinproduktet har vist lovende resultater som fiskefôr, og forskerne ser for seg at det kan brukes i labkjøtt eller som tilsetning i matvarer. Selv om bakterier allerede brukes i matproduksjon, er forbrukerne skeptiske til å spise bakteriebasert mat. Fordelene med bakterieprotein er at det krever lite plass, er uavhengig av klima og kan produseres fra avfall. Utfordringer inkluderer forbrukerskepsis og konkurransedyktig pris.