EUs planer om å ruste opp og utvikle en felles forsvarsunion skaper splid mellom medlemslandene. Kommisjonen tilbyr økonomisk støtte for å stimulere forsvarsinvesteringer, men flere land, særlig i Sør-Europa, er skeptiske til å øke sin nasjonale gjeld.
Disse landene føler seg mindre truet av Russland og prioriterer andre sikkerhetsutfordringer. Uenigheten om finansiering og nasjonale prioriteringer kan føre til at EUs forsvarssatsing mislykkes.
Samtidig vil en vellykket satsing kunne føre til en betydelig økonomisk og industriell transformasjon i Europa.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
EU-ledere møtes for å diskutere styrking av Europas forsvarsevne og økt støtte til Ukraina etter redusert amerikansk engasjement. Tiltak som økte forsvarsinvesteringer via låneordninger og bruk av EUs strukturfond er foreslått. Ungarn truer med å blokkere Ukraina-relaterte beslutninger, noe som skaper spenning. Tyskland signaliserer opprustning, og Frankrike vurderer å inkludere sine atomvåpen i Europas forsvar.
1 måned siden
EU-landene er enige om opprustningsplanen «ReArm Europe» under et krisemøte i Brussel, etter at USA stoppet støtten til Ukraina. Planen innebærer 150 milliarder euro i lån, garantert av EUs budsjett, og EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, anslår at den kan generere opptil 800 milliarder euro i økte forsvarsinvesteringer. Von der Leyen ønsker også å investere i Ukrainas forsvarsindustri, og beskriver møtet som et vendepunkt for både Europa og Ukraina. Før møtet hadde Ungarn og Slovakia signalisert motstand mot å øke støtten.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
1 måned siden
EU-topper møtes i Brussel for å diskutere en massiv opprustning av Europas forsvar, etter at Donald Trump har skapt usikkerhet rundt USAs sikkerhetsgarantier. Et flertall av landene støtter EU-kommisjonens forslag om å bruke 800 milliarder euro på nasjonale forsvar og forsvarsindustri. Ungarn har skapt splid ved å true med veto, men Slovakia ser ut til å ha fått gjennomslag for å fortsette import av russisk gass. Flere statsministere understreker behovet for at Europa må kunne forsvare seg selv, og Frankrikes president Macron har åpnet for å stille franske atomvåpen til disposisjon for hele Europa. Norge vil få en oppdatering om møtet fredag.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.
1 måned siden
EU har presentert sin nye forsvarsplan, «Readiness 2030», som inviterer Norge til et tett samarbeid om et forsterket europeisk forsvar. Planen fokuserer på økte investeringer i europeisk forsvarsindustri for å redusere avhengigheten av eksterne leverandører. Samtidig foreslås det å gi Ukraina 40 milliarder euro i militær støtte, der EU åpner for bidrag fra land utenfor unionen for å omgå kravet om enstemmighet blant medlemslandene.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
2 måneder siden
Militærekspert Guillaume Ancel argumenterer for at EU må utvikle seg til en forent stat med en felles hær for å møte trusler fra globale aktører som USA, Russland og Kina. Han mener at EUs splittede militære kapasitet hindrer unionens evne til å handle effektivt i sikkerhetsspørsmål, og foreslår en føderal struktur med en demokratisk valgt president og en felles hær, hvor Frankrikes atomvåpen blir Europas. Forslaget møter motstand fra EU-skeptikere og politikere som frykter tap av nasjonal suverenitet. Samtidig argumenterer tilhengere for at det vil forenkle beslutningsprosesser og styrke EUs internasjonale posisjon. En organisasjon som jobber for en europeisk føderasjon melder om økt støtte i Frankrike.
4 måneder siden
Europa står overfor de største utfordringene siden andre verdenskrig, ifølge en analyse. EU har vedtatt et nytt handlingsprogram, men møter press fra flere fronter, inkludert sikkerhetstrusler fra Russland og Kina, samt usikkerhet rundt USAs politikk under Trump. Regjeringskriser i Frankrike og Tyskland svekker unionen internt, mens handelskriger og proteksjonisme truer økonomien. Demokratiske verdier er under press, med økt desinformasjon og utenlandsk innblanding. EU vurderer å øke forsvarsbudsjettet og styrke samarbeid, men manglende enighet og vilje til handling kan hindre fremgang. Analysen peker på behovet for at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet og fremtid.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
1 måned siden
EU har lansert en ny forsvarsplan, «Readiness 2030», der de ønsker å styrke samarbeidet med norsk forsvarsindustri. Planen er et uttrykk for et ønske om å ta større ansvar for egen sikkerhet. EU understreker at de vil fordype forholdet med Norge gjennom felles anskaffelser og prosjekter. Norge og EU inngikk i fjor en partnerskapsavtale for tettere forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid, og EØS-avtalen muliggjør Norges deltakelse i europeiske initiativ.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en massiv forsvarssatsing de neste årene, drevet av frykt for Russland og usikkerhet rundt USAs rolle. EUs stats- og regjeringssjefer vedtok enstemmig en slutterklæring om å trappe opp forsvaret kraftig innen fem år. Alle landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med minst 1,5 prosent, og forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Det opprettes et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell, med mål om å mobilisere 800 milliarder euro. Hensikten er å styrke militær støtte til Ukraina og møte økende russisk aggresjon.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.