FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet.
Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller.
Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret utover 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Bakgrunnen er den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt press på Europa. Partiene er enige om behovet for en rask og massiv opprustning, men har ulike tilnærminger. Noen ønsker å fremskynde eksisterende planer, mens andre vil prioritere spesifikke områder som våpenproduksjon og ny teknologi. Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USA, selv om usikkerheten rundt USAs forpliktelser øker.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
1 måned siden
Frp-leder Sylvi Listhaug kritiserer regjeringen for byråkratiske hindringer som forsinker opprustningen av Forsvaret og utviklingen av norsk forsvarsindustri. Kritikken kommer etter statsminister Støres redegjørelse om økt støtte til Ukraina og en kommende endring i den langsiktige forsvarsplanen. Listhaug nevner spesifikt utvidelsen av Nammo-fabrikken, oppbygging av skytefelt og etableringen av Chemring Nobels sprengstoffabrikk som prosjekter som møter unødvendige hindringer. Hun understreker at rikets sikkerhet og Forsvarets behov må prioriteres.
2 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg mener Norge lever i svært usikre tider og at landets trygghet er under press. Hun mener det haster å fremskynde styrkingen av Forsvaret betraktelig, fordi verden endrer seg raskt. Partiet ønsker å bevilge mer penger til øving, personell, droner og økt produksjon av våpen og ammunisjon. Samtidig mener Høyre at støtten til Ukraina må økes, og forventer at regjeringen kommer tilbake med et økt beløp.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
Senterpartiet ønsker å øke Norges støtte til Ukraina og Forsvaret, og foreslår å kutte i satsingen på havvind og kjøp av skogkvoter for å frigjøre nødvendige midler. Marit Arnstad anslår at dette kan frigjøre over 40 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre forventes å varsle økt støtte til Ukraina i sin kommende redegjørelse. Samtidig argumenterer flere partier for at den eksisterende langtidsplanen for Forsvaret må fremskyndes og trappes opp, som en respons på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og usikkerheten knyttet til USAs engasjement.
1 måned siden
Artikkelen belyser Europas utfordringer med å produsere tilstrekkelig våpen og ammunisjon for å dekke Ukrainas behov. Representanter fra Nammo påpeker at Ukraina forbruker en hel europeisk årsproduksjon av granater på bare én måned, og etterlyser økte investeringer samt redusert byråkrati. Forsvarsministeren anerkjenner nødvendigheten av opprustning, mens Venstre kritiserer regjeringen for å handle for sent. Allerede i 2023 advarte Nammo om en potensiell europeisk forsvarskrise på grunn av industriens underkapasitet, og de estimerer at det vil ta hele 40 år å dekke det umiddelbare behovet for granater.
2 måneder siden
Frp-leder Sylvi Listhaug mener Norge må være tydelige, men også pragmatiske i sin tilnærming til Donald Trump. Hun understreker viktigheten av å konfrontere uakseptable uttalelser, spesielt om Ukraina, samtidig som hun påpeker behovet for å forklare USAs syn på handelsbalansen. Listhaug ønsker å styrke forsvaret raskere ved å kutte byråkrati og åpne for investeringer i våpenindustrien via Oljefondet. Hun ser behov for å øke forsvarsbudsjettet og mener det er viktig å investere i våpenindustrien fremover.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
1 måned siden
Forsvarsminister Tore O. Sandvik uttrykker bekymring etter at USA stanset militærhjelpen til Ukraina. Han understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, og at våpenleveranser er viktig for Ukrainas kampmoral. Sandvik opplyser at Norge har startet diskusjoner om å øke støtten til Ukraina, utover de 35 milliardene som er satt av i Nansen-programmet for 2025. Han sier situasjonen tilsier at Norge må bidra med mer.
2 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg ønsker å øke bevilgningene til Forsvaret ved å bruke mer oljepenger. Hun mener den nåværende forsvarsplanen er utilstrekkelig på grunn av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Solberg vil prioritere økt våpenproduksjon, dronekapasitet og rekruttering av personell. Hun understreker at nasjonal sikkerhet må prioriteres, selv om det kan føre til økt inflasjon på kort sikt. Usikkerheten rundt USAs forpliktelser i NATO gjør det nødvendig for Norge å ta et større ansvar for egen sikkerhet.
1 måned siden
Erna Solberg uttrykker dyp bekymring over USAs mulige kutt i militær støtte til Ukraina, og mener det vil forverre den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Hun anklager Trump for å risikere å hjelpe Putin å vinne krigen, og understreker at Russland er ansvarlig for konflikten. Solberg oppfordrer Norge og Europa til å øke støtten til Ukraina, investere i eget forsvar og øke våpenproduksjonen for å stå opp for det som er rett.
1 måned siden
Statsminister Jonas Gahr Støre varsler en betydelig økning i støtten til Ukraina, begrunnet med den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa. Han uttrykker bekymring over Russlands opptrapping av krigen og usikkerheten knyttet til USAs reaksjoner, spesielt etter møtet med den nye amerikanske administrasjonen. Støre planlegger samtaler med parlamentariske ledere om økt støtte til Ukraina. Han adresserer også Trumps varslede toll mot EU, og understreker viktigheten av å unngå en negativ innvirkning på norsk økonomi. Støre fremhever at Norge må ta et større ansvar for egen og europeisk sikkerhet, og raskt implementere langtidsplanen for Forsvaret.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge står overfor en utfordring med å balansere velferdsstatens forpliktelser og behovet for å styrke forsvarsevnen. Økte utgifter til helserelaterte ytelser overgår økningen i forsvarsbudsjettet, noe som skaper en ubalanse. Russlands aggresjon i Ukraina og USAs krav om at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet, gjør det nødvendig å investere mer i Forsvaret. Samtidig er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i forsvarsindustrien. For å løse disse utfordringene må arbeidslinjen styrkes, flere inkluderes i arbeidslivet, og ressurser frigjøres til forsvar.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.