Artikkelen argumenterer for at Norge står overfor en utfordring med å balansere velferdsstatens forpliktelser og behovet for å styrke forsvarsevnen. Økte utgifter til helserelaterte ytelser overgår økningen i forsvarsbudsjettet, noe som skaper en ubalanse.
Russlands aggresjon i Ukraina og USAs krav om at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet, gjør det nødvendig å investere mer i Forsvaret. Samtidig er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i forsvarsindustrien.
For å løse disse utfordringene må arbeidslinjen styrkes, flere inkluderes i arbeidslivet, og ressurser frigjøres til forsvar.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer de økonomiske konsekvensene av økt opprustning i Europa, utløst av Russlands invasjon av Ukraina. Europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, noe som gagner våpenindustrien. Samtidig har Europa tidligere underinvestert i forsvar, og risikerer å bli marginalisert internasjonalt. Økte forsvarsinvesteringer skaper behov for arbeidskraft i flere sektorer, noe som kan presse lønningene opp. For Norge innebærer opprustningen trolig økt bruk av Oljefondet, men også her vil mangel på arbeidskraft være en utfordring.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
1 måned siden
Det norske forsvaret står overfor utfordringer knyttet til budsjett og bemanning, samtidig som Europa opplever en generell opprustning. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har avdekket mangler innen finansiering, ammunisjon og personell. Det er lagt planer for å øke bemanningen betraktelig frem mot 2036 for å møte fremtidige behov. Selv om forsvarsbudsjettet er doblet de siste fem årene, er det fortsatt et stort behov for mer ammunisjon. Forsvarsindustrien sliter med å møte den økte etterspørselen etter artillerigranater fra flere land, noe som skaper ytterligere utfordringer.
2 måneder siden
FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet. Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller. Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan Trumps press på Europa for økt sikkerhetsansvar skaper et dilemma for Norge, som balanserer mellom USA og EU. Usikkerhet rundt USAs NATO-forpliktelser får eksperter til å anbefale at Europa vurderer alternativer, samtidig som de advarer mot å fremmedgjøre USA. Norsk utenrikspolitikk trues av splittelse i EU-spørsmålet. Artikkelen trekker frem Ukrainas ønske om en europeisk hær og Norges potensielle bidrag til USA gjennom etterretning og gassleveranser.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over økt sårbarhet og usikkerhet i verden, og stiller spørsmål ved Norges beredskap. Den beskriver hvordan unge menneskers engasjement i Forsvaret øker, samtidig som det rapporteres om nedbemanning og mangel på ressurser. Forfatteren peker på nødvendigheten av å styrke det norske forsvaret, redusere avhengigheten av USA, og forbedre Forsvarets interne effektivitet. Artikkelen understreker også viktigheten av å oppmuntre unge til å velge en militær karriere og sikre at de får meningsfulle oppgaver for å bidra til Norges sikkerhet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler utfordringene knyttet til en potensiell europeisk fredsstyrke i Ukraina. Russland avviser NATO-styrker, og eksperter som Tormod Heier påpeker at det vil være urealistisk. USA har henvendt seg til Europa for å diskutere ressurser til en fredsavtale, men det er usikkerhet rundt hvordan en slik styrke skal kunne operere nøytralt. Norge befinner seg i en vanskelig situasjon, der landet må balansere mellom å vise solidaritet og å ivareta eget forsvar, som allerede sliter med mangler. Mulige norske bidrag kan være etterretningssoldater eller spesialstyrker, men dette er foreløpig hypotetisk.
2 måneder siden
Europa øker forsvarsbudsjettene, men sliter med mangel på våpen og produksjonskapasitet. Våpenlagrene er tømt etter støtte til Ukraina, og eksperter advarer om at det vil ta år å gjenoppbygge dem. Samtidig signaliserer USA at de ikke lenger vil være Europas sikkerhetsnett, og presser europeiske land til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Flere land har varslet økte budsjetter, men selv med penger tilgjengelig, vil det ta tid å øke produksjonen og fylle lagrene.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
2 måneder siden
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen advarer om at økt uro i Europa og stigende forsvarsutgifter vil påvirke norsk økonomi. Europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, noe som kan redusere midler til velferd. Norge, med sin åpne økonomi, er avhengig av en stabil verdensøkonomi og kan rammes hardt av usikkerhet. Bruk av oljefondet diskuteres, men vil redusere fondets størrelse. USA planlegger kutt i forsvarsbudsjettene og oppfordrer europeiske land til å øke sine bidrag.
2 måneder siden
En ny forsvarsanalyse fra FFI fremhever flere utfordringer for Forsvaret, inkludert mangel på økonomiske midler, en aldrende offisersmasse og økt usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO under en potensiell Trump-administrasjon. Rapporten peker på at kostnadene for Forsvarets langtidsplan overstiger budsjettrammene med 78 milliarder kroner. Samtidig bidrar den geopolitiske situasjonen med krig i Ukraina og økt stormaktrivalisering til et dystert bakteppe. Et lyspunkt er at Norden nå er samlet i NATO, noe som åpner for økt militært samarbeid. FFI anbefaler Forsvaret å prioritere operative kapasiteter og utvikle evnen til høyintensiv strid i nord.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.