Artikkelen diskuterer de økonomiske konsekvensene av økt opprustning i Europa, utløst av Russlands invasjon av Ukraina. Europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, noe som gagner våpenindustrien.
Samtidig har Europa tidligere underinvestert i forsvar, og risikerer å bli marginalisert internasjonalt. Økte forsvarsinvesteringer skaper behov for arbeidskraft i flere sektorer, noe som kan presse lønningene opp.
For Norge innebærer opprustningen trolig økt bruk av Oljefondet, men også her vil mangel på arbeidskraft være en utfordring.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge står overfor en utfordring med å balansere velferdsstatens forpliktelser og behovet for å styrke forsvarsevnen. Økte utgifter til helserelaterte ytelser overgår økningen i forsvarsbudsjettet, noe som skaper en ubalanse. Russlands aggresjon i Ukraina og USAs krav om at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet, gjør det nødvendig å investere mer i Forsvaret. Samtidig er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i forsvarsindustrien. For å løse disse utfordringene må arbeidslinjen styrkes, flere inkluderes i arbeidslivet, og ressurser frigjøres til forsvar.
2 måneder siden
Europa øker forsvarsbudsjettene, men sliter med mangel på våpen og produksjonskapasitet. Våpenlagrene er tømt etter støtte til Ukraina, og eksperter advarer om at det vil ta år å gjenoppbygge dem. Samtidig signaliserer USA at de ikke lenger vil være Europas sikkerhetsnett, og presser europeiske land til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Flere land har varslet økte budsjetter, men selv med penger tilgjengelig, vil det ta tid å øke produksjonen og fylle lagrene.
1 måned siden
Artikkelen utforsker de potensielle økonomiske konsekvensene av en mulig fredsavtale mellom Ukraina og Russland, med USA som pådriver. Økonomer advarer om at en slik avtale kan føre til økt prisvekst og høyere renter i Europa. Muligheten for at europeiske land gjenopptar kjøp av russisk gass diskuteres, sammen med effekten av økte forsvarsutgifter. Det spekuleres i at sanksjonene mot Russland kan bli lempet på raskere. EUs planlagte opprustning på 800 milliarder euro blir også nevnt, men detaljene rundt denne planen er foreløpig uklare.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
1 måned siden
Det norske forsvaret står overfor utfordringer knyttet til budsjett og bemanning, samtidig som Europa opplever en generell opprustning. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har avdekket mangler innen finansiering, ammunisjon og personell. Det er lagt planer for å øke bemanningen betraktelig frem mot 2036 for å møte fremtidige behov. Selv om forsvarsbudsjettet er doblet de siste fem årene, er det fortsatt et stort behov for mer ammunisjon. Forsvarsindustrien sliter med å møte den økte etterspørselen etter artillerigranater fra flere land, noe som skaper ytterligere utfordringer.
2 måneder siden
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen advarer om at økt uro i Europa og stigende forsvarsutgifter vil påvirke norsk økonomi. Europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, noe som kan redusere midler til velferd. Norge, med sin åpne økonomi, er avhengig av en stabil verdensøkonomi og kan rammes hardt av usikkerhet. Bruk av oljefondet diskuteres, men vil redusere fondets størrelse. USA planlegger kutt i forsvarsbudsjettene og oppfordrer europeiske land til å øke sine bidrag.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker. Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet. Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.
1 måned siden
Artikkelen belyser Europas utfordringer med å produsere tilstrekkelig våpen og ammunisjon for å dekke Ukrainas behov. Representanter fra Nammo påpeker at Ukraina forbruker en hel europeisk årsproduksjon av granater på bare én måned, og etterlyser økte investeringer samt redusert byråkrati. Forsvarsministeren anerkjenner nødvendigheten av opprustning, mens Venstre kritiserer regjeringen for å handle for sent. Allerede i 2023 advarte Nammo om en potensiell europeisk forsvarskrise på grunn av industriens underkapasitet, og de estimerer at det vil ta hele 40 år å dekke det umiddelbare behovet for granater.