Europa øker forsvarsbudsjettene, men sliter med mangel på våpen og produksjonskapasitet. Våpenlagrene er tømt etter støtte til Ukraina, og eksperter advarer om at det vil ta år å gjenoppbygge dem.
Samtidig signaliserer USA at de ikke lenger vil være Europas sikkerhetsnett, og presser europeiske land til å ta større ansvar for egen sikkerhet.
Flere land har varslet økte budsjetter, men selv med penger tilgjengelig, vil det ta tid å øke produksjonen og fylle lagrene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En dansk professor advarer om at Europa er i en «superfarlig» situasjon på grunn av militær ubalanse med Russland. USA presser på for økte europeiske forsvarsutgifter, og det er et tydelig skifte i amerikansk holdning der man er lei av å bære byrden alene. Europeiske land øker nå sine budsjetter, men utfordringer knyttet til våpenanskaffelser og utvikling av en selvstendig forsvarsindustri kompliserer situasjonen. Eksperter understreker at europeiske ledere må omsette ord til handling og øke satsingen på forsvar.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa må erstatte USAs støtte til Ukraina etter at USA har stanset sin støtte. Forfatteren mener at Europa har den nødvendige økonomiske og produksjonsmessige kapasiteten, men at det krever politisk vilje og finansiering. Norge kan spille en viktig rolle gjennom økt økonomisk støtte, spesielt rettet mot å øke våpenproduksjonen i Ukraina og Europa. Ukraina er i økende grad i stand til å produsere egne våpen, men er avhengig av finansiering utenfra. Artikkelen understreker at situasjonen haster og at Europa må handle raskt for å sikre Ukrainas sikkerhet og uavhengighet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
Etter at USA har redusert sin støtte til Ukraina, oppfordres Norge og Europa til å handle raskt. Flere eksperter foreslår at Norge bør kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. De understreker også behovet for at Europa øker sin egen våpenproduksjon. Det foreslås at Norge bruker oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Tidligere har et tsjekkisk initiativ om å kjøpe artilleriammunisjon globalt hjulpet Ukraina. En årsak til USAs reduserte støtte er Trumps syn på at Europa ikke bidrar tilstrekkelig.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
Artikkelen belyser Europas utfordringer med å produsere tilstrekkelig våpen og ammunisjon for å dekke Ukrainas behov. Representanter fra Nammo påpeker at Ukraina forbruker en hel europeisk årsproduksjon av granater på bare én måned, og etterlyser økte investeringer samt redusert byråkrati. Forsvarsministeren anerkjenner nødvendigheten av opprustning, mens Venstre kritiserer regjeringen for å handle for sent. Allerede i 2023 advarte Nammo om en potensiell europeisk forsvarskrise på grunn av industriens underkapasitet, og de estimerer at det vil ta hele 40 år å dekke det umiddelbare behovet for granater.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
2 måneder siden
En ekspert hevder at USAs reduserte engasjement i Europa er en varslet katastrofe som også truer norsk sikkerhet. USA prioriterer Kina og krever at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet, etter å ha forsømt investeringer i eget forsvar. Uttalelser fra USA om Ukraina har satt Europa i kriseberedskap. Zelenskyj oppfordrer Europa til å bygge en egen militærmakt, men en ekspert anser dette som urealistisk. Løsningen ligger heller i at europeiske NATO-land styrker sine nasjonale forsvar og samarbeider tettere.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
2 måneder siden
FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet. Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller. Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.
1 måned siden
Det norske forsvaret står overfor utfordringer knyttet til budsjett og bemanning, samtidig som Europa opplever en generell opprustning. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har avdekket mangler innen finansiering, ammunisjon og personell. Det er lagt planer for å øke bemanningen betraktelig frem mot 2036 for å møte fremtidige behov. Selv om forsvarsbudsjettet er doblet de siste fem årene, er det fortsatt et stort behov for mer ammunisjon. Forsvarsindustrien sliter med å møte den økte etterspørselen etter artillerigranater fra flere land, noe som skaper ytterligere utfordringer.
1 måned siden
Eksperter oppfordrer Norge og Europa til å trappe opp støtten til Ukraina etter at USA har fryst sin militærstøtte. De foreslår at Norge bruker sine finansielle muskler til å kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. På sikt må Europa erstatte USAs forsyning av luftvernmissiler. Det foreslås også at Norge vurderer å bruke oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Kritikken fra Trump er at Europa ikke gjør nok, og ekspertene understreker behovet for rask handling og finansiering av våpen til Ukraina.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret utover 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Bakgrunnen er den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt press på Europa. Partiene er enige om behovet for en rask og massiv opprustning, men har ulike tilnærminger. Noen ønsker å fremskynde eksisterende planer, mens andre vil prioritere spesifikke områder som våpenproduksjon og ny teknologi. Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USA, selv om usikkerheten rundt USAs forpliktelser øker.
2 måneder siden
Nammo-sjef Morten Brandtzæg slår alarm om at europeiske land ikke bestiller tilstrekkelig med våpen og ammunisjon, sett i lys av Ukrainas behov og økende usikkerhet rundt USAs engasjement. Selv om Nammo har opplevd betydelig vekst, mener Brandtzæg at europeiske land må øke sine langsiktige bestillinger. Regjeringen har støttet Nammo med to milliarder kroner for å øke produksjonen, men selv med dette er Norges bestillinger beskjedne sammenlignet med behovet i en potensiell konflikt.