En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina.
Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret.
Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Europa øker forsvarsbudsjettene, men sliter med mangel på våpen og produksjonskapasitet. Våpenlagrene er tømt etter støtte til Ukraina, og eksperter advarer om at det vil ta år å gjenoppbygge dem. Samtidig signaliserer USA at de ikke lenger vil være Europas sikkerhetsnett, og presser europeiske land til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Flere land har varslet økte budsjetter, men selv med penger tilgjengelig, vil det ta tid å øke produksjonen og fylle lagrene.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Europas sikkerhetsutfordringer i lys av Russlands militære styrke og et potensielt redusert amerikansk engasjement. Selv om Europa har økonomisk og militært potensial til å overgå Russland, svekkes dette av manglende samordning og fragmenterte forsvarsstrukturer. Russland har et overtak innen atomvåpen, men eksperter mener bruken er lite sannsynlig med mindre landet står overfor en total militær kollaps. Artikkelen understreker viktigheten av å anerkjenne russisk innflytelse og informasjonskrig som en del av trusselbildet. Konklusjonen er at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter, styrket samarbeid og en felles forståelse av trusselbildet.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
En dansk professor advarer om at Europa er i en «superfarlig» situasjon på grunn av militær ubalanse med Russland. USA presser på for økte europeiske forsvarsutgifter, og det er et tydelig skifte i amerikansk holdning der man er lei av å bære byrden alene. Europeiske land øker nå sine budsjetter, men utfordringer knyttet til våpenanskaffelser og utvikling av en selvstendig forsvarsindustri kompliserer situasjonen. Eksperter understreker at europeiske ledere må omsette ord til handling og øke satsingen på forsvar.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer hvordan Donald Trumps handlinger og uttalelser skaper usikkerhet rundt USAs forpliktelser overfor Europa og Ukraina. Trump har signalisert et mindre ansvar for europeisk sikkerhet og hatt en samtale med Putin uten å konsultere allierte, noe som har vakt bekymring. Dette skjer samtidig som Europas ledere møtes i München for å diskutere Ukrainas fremtid. Artikkelen argumenterer for at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter og styrket samarbeid, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige rolle og presset på det amerikanske demokratiet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
1 måned siden
Artikkelen belyser Europas økende ansvar for å støtte Ukraina etter at USA stanset militær støtte. Eksperter understreker at Ukraina nå har størst behov for luftvernsammunisjon og avanserte teknologiske komponenter. Samtidig diskuteres tilstanden til europeiske lands forsvar, deriblant Norges, som beskrives som et «fredstidsforsvar». Artikkelen fremhever også viktigheten av Starlink for Ukraina og overgangen til dronebruk mot Russland, samt synkende russisk intensitet.
2 måneder siden
Europeiske ledere er bekymret etter at USA signaliserer at Europa vil bli ekskludert fra forhandlinger om Ukrainas fremtid. Dette fører til krisemøter i Europa for å diskutere situasjonen. Frykten er at USA vil gi innrømmelser til Russland, noe som undergraver europeisk sikkerhet. Russland har tidligere fremsatt krav om at Ukraina nektes NATO-medlemskap og at NATO begrenser sin aktivitet i Øst-Europa. Samtidig diskuteres det mellom USA og Russland om å fjerne noen av de eksisterende sanksjonene, noe som skaper ytterligere usikkerhet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en massiv forsvarssatsing de neste årene, drevet av frykt for Russland og usikkerhet rundt USAs rolle. EUs stats- og regjeringssjefer vedtok enstemmig en slutterklæring om å trappe opp forsvaret kraftig innen fem år. Alle landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med minst 1,5 prosent, og forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Det opprettes et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell, med mål om å mobilisere 800 milliarder euro. Hensikten er å styrke militær støtte til Ukraina og møte økende russisk aggresjon.
2 måneder siden
FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet. Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller. Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer de økonomiske konsekvensene av økt opprustning i Europa, utløst av Russlands invasjon av Ukraina. Europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, noe som gagner våpenindustrien. Samtidig har Europa tidligere underinvestert i forsvar, og risikerer å bli marginalisert internasjonalt. Økte forsvarsinvesteringer skaper behov for arbeidskraft i flere sektorer, noe som kan presse lønningene opp. For Norge innebærer opprustningen trolig økt bruk av Oljefondet, men også her vil mangel på arbeidskraft være en utfordring.