Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar.
Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer.
Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker. Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet. Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.
2 måneder siden
Europeiske land diskuterer en militærhjelpspakke til Ukraina på 230 milliarder kroner, ifølge Politico. MDGs Arild Hermstad mener Norge raskt må bidra, og foreslår å bruke en betydelig del av landets ekstraordinære inntekter fra økte gasspriser. Hermstad mener Norge bør vurdere å gi opp mot 1000 milliarder kroner til Ukraina. Initiativet ledes av EUs Kaja Kallas, og kommer etter usikkerhet rundt USAs fremtidige støtte til Ukraina. Utenriksdepartementet henviser spørsmål om Norges deltakelse til Forsvarsdepartementet, som foreløpig ikke har kommentert saken.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan Trumps press på Europa for økt sikkerhetsansvar skaper et dilemma for Norge, som balanserer mellom USA og EU. Usikkerhet rundt USAs NATO-forpliktelser får eksperter til å anbefale at Europa vurderer alternativer, samtidig som de advarer mot å fremmedgjøre USA. Norsk utenrikspolitikk trues av splittelse i EU-spørsmålet. Artikkelen trekker frem Ukrainas ønske om en europeisk hær og Norges potensielle bidrag til USA gjennom etterretning og gassleveranser.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler utfordringene knyttet til en potensiell europeisk fredsstyrke i Ukraina. Russland avviser NATO-styrker, og eksperter som Tormod Heier påpeker at det vil være urealistisk. USA har henvendt seg til Europa for å diskutere ressurser til en fredsavtale, men det er usikkerhet rundt hvordan en slik styrke skal kunne operere nøytralt. Norge befinner seg i en vanskelig situasjon, der landet må balansere mellom å vise solidaritet og å ivareta eget forsvar, som allerede sliter med mangler. Mulige norske bidrag kan være etterretningssoldater eller spesialstyrker, men dette er foreløpig hypotetisk.
1 måned siden
Eksperter oppfordrer Norge og Europa til å trappe opp støtten til Ukraina etter at USA har fryst sin militærstøtte. De foreslår at Norge bruker sine finansielle muskler til å kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. På sikt må Europa erstatte USAs forsyning av luftvernmissiler. Det foreslås også at Norge vurderer å bruke oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Kritikken fra Trump er at Europa ikke gjør nok, og ekspertene understreker behovet for rask handling og finansiering av våpen til Ukraina.
2 måneder siden
FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet. Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller. Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt Donald Trumps mulige fredsavtale mellom Russland og Ukraina, uten involvering av Europa. Under sikkerhetskonferansen i München kom det frem at Europa ikke er ønsket rundt bordet når det kommer til kampen videre i Ukraina. Ine Eriksen Søreide (H) mener en slik avtale kan gi Russland en mulighet til å styrke seg. Kristian Berg Harpviken fra Nobelinstituttet tror Trumps forsøk kan mislykkes, og peker på store forskjeller fra Trumps tidligere administrasjon. Samtidig understrekes viktigheten av europeisk samarbeid og forholdet mellom Europa og USA i Ukraina-konflikten.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge står overfor en utfordring med å balansere velferdsstatens forpliktelser og behovet for å styrke forsvarsevnen. Økte utgifter til helserelaterte ytelser overgår økningen i forsvarsbudsjettet, noe som skaper en ubalanse. Russlands aggresjon i Ukraina og USAs krav om at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet, gjør det nødvendig å investere mer i Forsvaret. Samtidig er det mangel på kvalifisert arbeidskraft i forsvarsindustrien. For å løse disse utfordringene må arbeidslinjen styrkes, flere inkluderes i arbeidslivet, og ressurser frigjøres til forsvar.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer Norges rolle som olje- og gassleverandør i Europa i lys av sikkerhetspolitikken. Professor Heier argumenterer for at norsk olje og gass kan bidra til å sikre fred i Norge og Europa, og at en sluttdato for produksjonen kan være uheldig. Han mener Norge bør opprettholde handlingsrom og bruke overskuddet til det grønne skiftet. Nupi-forsker Friis er uenig og mener gassen ikke er en sikkerhetsgaranti mot Russland, men begge er enige om at norske installasjoner er mer utsatt for sabotasje. Styrket sikkerhet i Nordsjøen er viktig, men sårbarheten er stor.
1 måned siden
Etter at USA har redusert sin støtte til Ukraina, oppfordres Norge og Europa til å handle raskt. Flere eksperter foreslår at Norge bør kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. De understreker også behovet for at Europa øker sin egen våpenproduksjon. Det foreslås at Norge bruker oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Tidligere har et tsjekkisk initiativ om å kjøpe artilleriammunisjon globalt hjulpet Ukraina. En årsak til USAs reduserte støtte er Trumps syn på at Europa ikke bidrar tilstrekkelig.