Tidligere oljefondssjef Knut N. Kjær og 46 andre samfunnsøkonomer har signert et opprop der de krever økt støtte til Ukraina.
De mener handlingsregelen ikke må stå i veien for dette. Kjær og de andre mener Russlands angrep er en eksistensiell trussel mot europeisk frihet og demokrati, og at Norge som en finansiell stormakt har et ansvar for å bidra.
De argumenterer for at å hjelpe Ukraina er å sikre et godt liv for kommende generasjoner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
47 samfunnsøkonomer, inkludert tidligere Oljefond-sjef Knut N. Kjær, argumenterer for å overskride handlingsregelen for å øke Norges støtte til Ukraina. De beskriver situasjonen som kritisk, særlig med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement, og Kjær sammenligner den med Hitlers aggresjon. Ola Grytten fremhever at Norge har hatt betydelige merinntekter som følge av krigen og derfor bør bidra mer til Ukraina. Finansminister Stoltenberg (Ap) fastholder at støtten må gis innenfor handlingsregelen, mens MDG har utfordret denne posisjonen og bedt om en revurdering.
1 måned siden
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud oppfordrer Norge til å bevilge 100 milliarder kroner i støtte til Ukraina, i tillegg til Nansen-programmet. Han argumenterer for at Norge har økonomisk kapasitet til dette på grunn av økte inntekter fra olje og gass, og understreker at støtte til Ukraina er viktig for Norges sikkerhet. Skjæggerud får støtte fra Finanspolitisk utvalg og flere samfunnsøkonomer. Statsminister Jonas Gahr Støre har invitert de parlamentariske lederne til et møte for å diskutere økt støtte til Ukraina.
1 måned siden
Norsk-ukrainsk venneforening oppfordrer Norge til å øke sin støtte til Ukraina til minst 200 milliarder kroner. Bakgrunnen er bortfall av støtte fra USA, som krever en kraftig økning i europeisk innsats. Foreningen understreker at Norge har ressurser til å gjøre en forskjell, og at det er en billig forsikring sammenlignet med kostnadene ved en russisk seier. De foreslår en fullmaktsbevilgning for å møte Ukrainas behov raskt, inkludert finansiering av våpenproduksjon, deltakelse i flernasjonale fond og støtte til sivil sektor og antikorrupsjonsarbeid. Det argumenteres for at Norge ikke har råd til å være passiv og må handle raskt for å forsvare demokrati og menneskerettigheter.
1 måned siden
Erna Solberg og Sylvi Listhaug støtter økt støtte til Ukraina, selv om det betyr å overskride handlingsregelen for bruk av Oljefondet. De mener situasjonen i Ukraina rettferdiggjør et unntak. Listhaug understreker behovet for å kutte i andre budsjettposter for å finansiere økningen. Trygve Slagsvold Vedum signaliserer også økt støtte, men innenfor handlingsregelens rammer. Jonas Gahr Støre vil legge frem et forslag som holder seg innenfor handlingsregelen.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
1 måned siden
Eksperter oppfordrer Norge og Europa til å trappe opp støtten til Ukraina etter at USA har fryst sin militærstøtte. De foreslår at Norge bruker sine finansielle muskler til å kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. På sikt må Europa erstatte USAs forsyning av luftvernmissiler. Det foreslås også at Norge vurderer å bruke oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Kritikken fra Trump er at Europa ikke gjør nok, og ekspertene understreker behovet for rask handling og finansiering av våpen til Ukraina.
1 måned siden
Det er bred politisk enighet om å øke Norges støtte til Ukraina til 85 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre begrunner økningen med den dramatiske situasjonen Ukraina er i, redusert støtte fra USA og et samlet Europa. Støtten skal bidra til fred og stabilitet i Europa, samt støtte den europeiske fredsplanen. Ine Eriksen Søreide (H) understreker at det kan bli behov for ytterligere økning i støtten fremover, og regjeringen har tidligere blitt kritisert for å være for gjerrig sammenlignet med andre land som Danmark og Sverige.
1 måned siden
En rådgiver for Ukrainas president Zelenskyj oppfordrer Norge til å øke sin støtte til Ukraina betydelig for å sikre seier over Russland. Han argumenterer for at dagens støttenivå ikke er tilstrekkelig, selv med nylige økninger. Rådgiveren foreslår blant annet å etablere produksjon av det norske luftvernsystemet Nasams i Ukraina for raskere og mer effektivt forsvar. Han påpeker at Norge har økonomiske ressurser til å bidra mer, gitt landets økte inntekter fra energipriser som følge av krigen. Han advarer om at krigen kan eskalere og true sikkerheten i hele Europa dersom Ukraina ikke får tilstrekkelig hjelp, og trekker paralleller til Norges grense mot Russland.
2 måneder siden
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) advarer mot å bryte handlingsregelen for å gi mer penger til Ukraina. Han understreker at handlingsregelen er viktig på grunn av varierende inntekter, spesielt i krisetider. Stoltenberg viser til Nansen-programmet som et betydelig bidrag. Venstre har oppfordret finansministeren til å følge opp sine tidligere krav om økt støtte til Ukraina, fra hans tid som Nato-generalsekretær, og øke den norske støtten betraktelig.
2 måneder siden
Ferd-eier Johan H. Andresen oppfordrer Norge til å støtte Ukraina som om landet selv var i krig, og etterlyser handlekraft fra norske politikere. Han påpeker at Europa ikke lenger kan stole på at USA vil gripe inn. Flere partiledere, som Erna Solberg og Sylvi Listhaug, støtter økt støtte til Ukraina. Gründer Isabelle Ringnes mener Norge bør søke EU-medlemskap i lys av situasjonen. Petter Stordalen uttrykker bekymring for økt polarisering, men understreker viktigheten av håp og fred.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) advarer mot MDGs forslag om å bevilge 1000 milliarder kroner fra oljefondet til Ukraina. Han mener det vil være uklokt og frykter at andre land vil redusere sin støtte. Vedum understreker at Norge bør være en stabil støttespiller, men ikke ta et ekstra ansvar fordi landet tjener på gassalg. Han er også skeptisk til å sende fredsbevarende styrker og mener Norge må unngå å havne i en situasjon der vi får et større ansvar enn andre land. Vedum vil øke støtten til Ukraina, men vil ikke si hvor mye.
1 måned siden
Senterpartiet ønsker å øke Norges støtte til Ukraina og Forsvaret, og foreslår å kutte i satsingen på havvind og kjøp av skogkvoter for å frigjøre nødvendige midler. Marit Arnstad anslår at dette kan frigjøre over 40 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre forventes å varsle økt støtte til Ukraina i sin kommende redegjørelse. Samtidig argumenterer flere partier for at den eksisterende langtidsplanen for Forsvaret må fremskyndes og trappes opp, som en respons på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og usikkerheten knyttet til USAs engasjement.
2 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide beskriver situasjonen i Ukraina og Europa som en «skjebnetid» og understreker behovet for økt og målrettet støtte til Ukraina. Han kritiserer munnhuggeriet mellom Trump og Zelenskyj, samtidig som han fremhever viktigheten av samhold i Europa. Flere partiledere, inkludert Støre, Melby, Bergstø, Solberg og Hermstad, støtter kravet om økt støtte, og foreslår konkrete tiltak som hasteinnkalling av Stortinget og en europeisk kronerulling. De understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet og fremtid, spesielt i lys av usikkerheten rundt USAs engasjement.
1 måned siden
Stortinget har vedtatt å gi 85 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2025, en økning på 50 milliarder fra budsjettert beløp. En forsker ved Sjøkrigsskolen mener likevel at Norge burde gitt mer, og påpeker at både Danmark og Sverige har bidratt med større summer. Ifølge forskeren vil den økte støtten bringe Norge opp på nivå med danskene, men han understreker viktigheten av at Norge ikke ligger etter andre nordiske land. Han mener Ukraina trenger støtte på alle områder, og at et større bidrag fra Norge ville gitt et moralsk løft, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs engasjement.