Artikkelen argumenterer for at Norge må øke sin støtte til Ukraina, både økonomisk og gjennom industrielt samarbeid, og viser til at mindre land bidrar med en større andel av BNP.
Norge har et betydelig økonomisk handlingsrom og industriell kompetanse som kan styrke Ukrainas forsvarsevne og bidra til gjenoppbygging.
Passivitet er ikke et alternativ, da Europas handlinger nå vil definere fremtiden og demokratiet må forsvares aktivt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa må erstatte USAs støtte til Ukraina etter at USA har stanset sin støtte. Forfatteren mener at Europa har den nødvendige økonomiske og produksjonsmessige kapasiteten, men at det krever politisk vilje og finansiering. Norge kan spille en viktig rolle gjennom økt økonomisk støtte, spesielt rettet mot å øke våpenproduksjonen i Ukraina og Europa. Ukraina er i økende grad i stand til å produsere egne våpen, men er avhengig av finansiering utenfra. Artikkelen understreker at situasjonen haster og at Europa må handle raskt for å sikre Ukrainas sikkerhet og uavhengighet.
1 måned siden
Norsk-ukrainsk venneforening oppfordrer Norge til å øke sin støtte til Ukraina til minst 200 milliarder kroner. Bakgrunnen er bortfall av støtte fra USA, som krever en kraftig økning i europeisk innsats. Foreningen understreker at Norge har ressurser til å gjøre en forskjell, og at det er en billig forsikring sammenlignet med kostnadene ved en russisk seier. De foreslår en fullmaktsbevilgning for å møte Ukrainas behov raskt, inkludert finansiering av våpenproduksjon, deltakelse i flernasjonale fond og støtte til sivil sektor og antikorrupsjonsarbeid. Det argumenteres for at Norge ikke har råd til å være passiv og må handle raskt for å forsvare demokrati og menneskerettigheter.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge i den nåværende krisen bør prioritere militært samarbeid og opprustning fremfor et EU-medlemskap. Med et skadeskutt NATO og en konflikt mellom USA og Ukraina, er det viktigere å fokusere på militær slagkraft enn å bli bundet av EUs mange lover og regler. Artikkelen understreker at store avgjørelser som påvirker landet i generasjoner fremover, bør tas gjennom demokratiske prosesser, noe det ikke er tid til nå. Støre bør derfor ikke forhaste seg inn i EU, men heller styrke samarbeidet med andre europeiske land og støtte Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør øke sin støtte til Ukraina, som en investering i europeisk sikkerhet og menneskerettigheter. Den tilbakeviser tre myter spredt av Russland: at sanksjonene er uten effekt, at Russlands økonomi er robust, og at Kina kan erstatte Europa og USA som handelspartner. Sanksjonene svekker Russlands militære kapasitet, økonomien sliter med fallende inntekter, og Kina kan ikke fullt ut kompensere for tapte markeder. Norsk gass og olje har bidratt til å svekke effekten av Russlands energikrig, og de økte inntektene gir Norge et handlingsrom til å øke støtten til Ukraina betraktelig.
1 måned siden
En rådgiver for Ukrainas president Zelenskyj oppfordrer Norge til å øke sin støtte til Ukraina betydelig for å sikre seier over Russland. Han argumenterer for at dagens støttenivå ikke er tilstrekkelig, selv med nylige økninger. Rådgiveren foreslår blant annet å etablere produksjon av det norske luftvernsystemet Nasams i Ukraina for raskere og mer effektivt forsvar. Han påpeker at Norge har økonomiske ressurser til å bidra mer, gitt landets økte inntekter fra energipriser som følge av krigen. Han advarer om at krigen kan eskalere og true sikkerheten i hele Europa dersom Ukraina ikke får tilstrekkelig hjelp, og trekker paralleller til Norges grense mot Russland.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør avstå hele sin «krigsgevinst» fra økte gasspriser til Ukraina, i stedet for å prioritere fylling av Oljefondet. Forfatterne hevder at Norge har tjent stort på krigen, mens støtten til Ukraina har vært beskjeden. Regjeringen kritiseres for å sette snevre nasjonale interesser foran Europas sikkerhet og for å indirekte begunstige Russland. Det oppfordres til en snuoperasjon der Norge tar et større ansvar for å støtte Ukraina og det liberale demokratiet i Europa.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot norsk EU-medlemskap, og fremhever nasjonal sjølråderett som grunnleggende for utvikling og arbeidsplasser i Norge. Den viser til Storbritannias økonomiske vekst etter Brexit og påpeker at majoriteten av NATOs forsvarsbudsjetter kommer fra ikke-EU land, spesielt USA. Senterpartiets satsing på å styrke det norske forsvaret og viktigheten av nordisk samarbeid gjennom NATO understrekes også. Artikkelen advarer mot sentralisering av makt i en europeisk føderalstat, da dette kan svekke folkestyret, og konkluderer med at tiden ikke er inne for en ny EU-kamp.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa ikke er i stand til å beskytte Ukraina eller seg selv, og uttrykker frykt for at USA kan vende ryggen til Europa. Det norske forsvaret sliter med mangler til tross for økte bevilgninger. Russland har omstilt seg til krigsøkonomi og kan angripe NATO om få år. Forfatteren mener Europa må styrke sitt forsvar militært og økonomisk, og at Norge må samarbeide tettere med andre land, spesielt Norden, Baltikum, Storbritannia og USA. Trusselen om amerikansk svikt kan tvinge Europa til å våkne og ta grep.
1 måned siden
Stortinget har vedtatt å gi 85 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2025, en økning på 50 milliarder fra budsjettert beløp. En forsker ved Sjøkrigsskolen mener likevel at Norge burde gitt mer, og påpeker at både Danmark og Sverige har bidratt med større summer. Ifølge forskeren vil den økte støtten bringe Norge opp på nivå med danskene, men han understreker viktigheten av at Norge ikke ligger etter andre nordiske land. Han mener Ukraina trenger støtte på alle områder, og at et større bidrag fra Norge ville gitt et moralsk løft, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs engasjement.
19 dager siden
Norge bidrar med ti milliarder kroner til utrustning og trening av en ukrainsk brigade, og tar en lederrolle i opptreningen av soldater i samarbeid med nordiske og baltiske land. Dette skjer i en tid der europeiske land øker sin støtte til Ukraina uavhengig av USA, etter et møte mellom Zelenskyj og USAs president. Støtten er ment å styrke eksisterende brigader ved å tilføre mindre enheter, og regjeringen foreslår en økning i militær støtte til Ukraina i 2025.
1 måned siden
Eksperter oppfordrer Norge og Europa til å trappe opp støtten til Ukraina etter at USA har fryst sin militærstøtte. De foreslår at Norge bruker sine finansielle muskler til å kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. På sikt må Europa erstatte USAs forsyning av luftvernmissiler. Det foreslås også at Norge vurderer å bruke oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Kritikken fra Trump er at Europa ikke gjør nok, og ekspertene understreker behovet for rask handling og finansiering av våpen til Ukraina.
1 måned siden
Det er bred politisk enighet om å øke Norges støtte til Ukraina til 85 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre begrunner økningen med den dramatiske situasjonen Ukraina er i, redusert støtte fra USA og et samlet Europa. Støtten skal bidra til fred og stabilitet i Europa, samt støtte den europeiske fredsplanen. Ine Eriksen Søreide (H) understreker at det kan bli behov for ytterligere økning i støtten fremover, og regjeringen har tidligere blitt kritisert for å være for gjerrig sammenlignet med andre land som Danmark og Sverige.
1 måned siden
Stortinget har vedtatt å øke Norges økonomiske støtte til Ukraina til 85 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg møtte de parlamentariske lederne for å diskutere bidraget. Støtten skal brukes til å styrke Ukrainas forsvar, inkludert luftvern og artilleri, samt støtte landets egen forsvarsindustri. Støre understreker at dette er i Norges sikkerhetsinteresse og vil bidra til europeiske fredsplaner. Stoltenberg forsikrer at økningen er innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Bakgrunnen for økningen er den alvorlige sikkerhetssituasjonen og at USA har stanset militærhjelp og etterretningsdeling med Ukraina.