Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker.
Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet.
Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Norge møter økende kritikk for sin økonomiske respons på Ukraina-krisen. Internasjonale røster, særlig fra Tyskland, påpeker at Norge profiterer stort på økte gasspriser som følge av krigen, samtidig som landets bidrag til Ukraina anses som beskjedent sammenlignet med andre nasjoner. Denne kritikken har utløst en nasjonal debatt om Norges rolle og ansvar i den europeiske sikkerhetssituasjonen. Flere eksperter og opinionsledere argumenterer for at Norge bør bruke en større andel av Oljefondet til å støtte Ukraina og europeisk opprustning, både for å sikre langsiktig sikkerhet og for å styrke forholdet til europeiske allierte. Det understrekes at Norges internasjonale omdømme står på spill, og at manglende solidaritet kan føre til et negativt syn på landet som en profittør på bekostning av europeisk sikkerhet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør avstå hele sin «krigsgevinst» fra økte gasspriser til Ukraina, i stedet for å prioritere fylling av Oljefondet. Forfatterne hevder at Norge har tjent stort på krigen, mens støtten til Ukraina har vært beskjeden. Regjeringen kritiseres for å sette snevre nasjonale interesser foran Europas sikkerhet og for å indirekte begunstige Russland. Det oppfordres til en snuoperasjon der Norge tar et større ansvar for å støtte Ukraina og det liberale demokratiet i Europa.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer Norges rolle som olje- og gassleverandør i Europa i lys av sikkerhetspolitikken. Professor Heier argumenterer for at norsk olje og gass kan bidra til å sikre fred i Norge og Europa, og at en sluttdato for produksjonen kan være uheldig. Han mener Norge bør opprettholde handlingsrom og bruke overskuddet til det grønne skiftet. Nupi-forsker Friis er uenig og mener gassen ikke er en sikkerhetsgaranti mot Russland, men begge er enige om at norske installasjoner er mer utsatt for sabotasje. Styrket sikkerhet i Nordsjøen er viktig, men sårbarheten er stor.
3 måneder siden
En dansk avis kritiserer Norge for å ha tjent store summer på økte gasspriser etter Russlands invasjon av Ukraina. Avisen mener Norge burde ha gitt en større andel av disse inntektene til Ukraina, og kritiserer finansminister Trygve Slagsvold Vedum for å prioritere andre formål. Vedum forsvarer Norges bidrag og understreker at Norge er en stabil gassleverandør til Europa, og at inntektene skal komme fremtidige generasjoner til gode. Han påpeker også at Norge gir betydelig støtte til Ukraina, men at det er viktig å balansere dette med andre nasjonale behov. Norge er rangert som nummer 12 på listen over land som gir mest støtte til Ukraina.
3 måneder siden
Danmark kritiserer Norge for å tjene store summer på høye gasspriser som følge av Ukraina-krigen, og mener Norge burde bidra mer økonomisk til Ukraina. Den danske avisen Politiken anklager Norge for moralsk profittmaksimering, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum avviser kritikken og understreker Norges rolle som en stabil energileverandør. Vedum påpeker at Norges olje- og gassinntekter går til Oljefondet for fremtidige generasjoner. Danmark har gitt betydelig mer bistand til Ukraina enn Norge. Kritikken mot Norge er ikke ny, og flere internasjonale medier har tidligere påpekt Norges store inntekter fra krigen.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
1 måned siden
En lederartikkel i Expressen kritiserer Norge for å være gjerrig i sin støtte til Ukraina, sett i lys av landets økte inntekter fra gasseksport som følge av krigen. Det argumenteres for at Norge, som har tjent økonomisk på krigen, burde bidra mer. Tidligere har også dansk presse rettet kritikk mot Norge for utilstrekkelig støtte. Finansdepartementet har rapportert om betydelige økte inntekter fra gasseksport etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som har ført til forventninger om at Norge må bidra mer.
1 måned siden
Norske politikere vurderer å øke støtten til Ukraina etter kritikk fra en dansk redaktør, som påpeker at Norge har tjent betydelig på krigen gjennom økte gassinntekter. Redaktøren foreslår en støtte på minst 780 milliarder kroner. Statsminister Støre signaliserer en «betydelig» økning, men vil diskutere konkrete tall med partiene først. Flere partiledere har kommentert behovet for økt støtte, men uten å fastsette beløp. Venstre ønsker en mangedobling, mens MDG har foreslått 1000 milliarder kroner.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
3 måneder siden
Den danske avisen Politiken retter sterk kritikk mot Norge for å tjene på krigen i Ukraina gjennom økte gasspriser. Avisens sjefredaktør, Christian Jensen, hevder at Norge svikter moralsk ved å ikke donere en større andel av sine ekstraordinære inntekter til Ukraina. Han påpeker at Norge har tjent 1270 milliarder kroner ekstra på gass i 2022 og 2023, og at Danmarks bistand til Ukraina var større enn Norges i 2023. Jensen kritiserer også finansminister Trygve Slagsvold Vedums uttalelser om at man ikke kan bruke oljepenger på alle kriser. Vedum avviser kritikken og understreker at Norge er en stabil gassleverandør, bidrar betydelig til Ukraina, og må tenke langsiktig.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør bli medlem av EU, og viser til økt støtte for medlemskap i Arbeiderpartiet og blant befolkningen. Den peker på at tiden for norsk alenegang er over, og at Norge bør delta i Europas tollmurer og forsvarssamarbeid. Handelskrigen og behovet for innflytelse i Europa trekkes frem som viktige argumenter for EU-medlemskap. Samtidig understrekes det at flere sentrale politikere og partier har endret syn på EU etter Russlands invasjon av Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan Trumps press på Europa for økt sikkerhetsansvar skaper et dilemma for Norge, som balanserer mellom USA og EU. Usikkerhet rundt USAs NATO-forpliktelser får eksperter til å anbefale at Europa vurderer alternativer, samtidig som de advarer mot å fremmedgjøre USA. Norsk utenrikspolitikk trues av splittelse i EU-spørsmålet. Artikkelen trekker frem Ukrainas ønske om en europeisk hær og Norges potensielle bidrag til USA gjennom etterretning og gassleveranser.
3 måneder siden
Danske politikere og medier kritiserer Norge for å gi for lite bistand til Ukraina, sett i lys av de store inntektene Norge har hatt fra gassalg som følge av krigen. Avisen Politiken anklager Norge for å prioritere egen statskasse fremfor å hjelpe Ukraina. Danmark har gitt betydelig mer i bistand enn Norge, til tross for at Norge har tjent enorme summer på økte gasspriser. Danske EU-parlamentarikere planlegger å ta opp saken med norske stortingspolitikere i Brussel, og forventer å gi dem en kraftig tilbakemelding.