Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP).
EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer.
EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Norges sikkerhetspolitiske situasjon i lys av Donald Trumps uttalelser om å utvide USAs territorium og Russlands invasjon av Ukraina. Det argumenteres for at Norge bør vurdere EU-medlemskap for å styrke sin sikkerhet, spesielt med tanke på et mer uforutsigbart USA under Trump. Artikkelen fremhever at Sverige og Finland søkte NATO-medlemskap som følge av krigen i Ukraina, og at Norge bør ha en lignende diskusjon om sin plass i verden. Det påpekes at et tettere samarbeid med EU kan være en fordel i møte med nye trusler, og at Norge kan risikere å havne i en vanskelig situasjon mellom USA og EU utenfor unionen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør bli medlem av EU, og viser til økt støtte for medlemskap i Arbeiderpartiet og blant befolkningen. Den peker på at tiden for norsk alenegang er over, og at Norge bør delta i Europas tollmurer og forsvarssamarbeid. Handelskrigen og behovet for innflytelse i Europa trekkes frem som viktige argumenter for EU-medlemskap. Samtidig understrekes det at flere sentrale politikere og partier har endret syn på EU etter Russlands invasjon av Ukraina.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker. Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet. Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler sikkerheten ved Norges grense mot Russland, spesielt ved Skafferhullet. Grensen er i dag sikret med enkle midler og overvåkes av russiske grensevakter. Regjeringen planlegger å styrke overvåkingen med droner og annet utstyr, finansiert av EU-midler. Dette skjer i lys av et endret trusselbilde, der Etterretningstjenesten og PST advarer om et mer aggressivt Russland og økt risiko for sabotasje. Flere nordeuropeiske land, som Finland og de baltiske statene, har allerede iverksatt omfattende tiltak for å sikre sine grenser mot Russland. Norge vil ta et større ansvar for egen grenseovervåking.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer hvordan endringer i USAs utenrikspolitikk under president Trump utfordrer Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Den nye amerikanske administrasjonen skaper usikkerhet rundt USAs forpliktelser til Nato og Europa. Artikkelen argumenterer for at Norge må svare på denne utviklingen med rask opprustning, økt støtte til Ukraina, og aktiv deltakelse i europeisk samarbeid. Artikkelen understreker Norges avhengighet av USA, men fremhever behovet for at Europa finner sammen for å møte de nye sikkerhetsutfordringene.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan Trumps press på Europa for økt sikkerhetsansvar skaper et dilemma for Norge, som balanserer mellom USA og EU. Usikkerhet rundt USAs NATO-forpliktelser får eksperter til å anbefale at Europa vurderer alternativer, samtidig som de advarer mot å fremmedgjøre USA. Norsk utenrikspolitikk trues av splittelse i EU-spørsmålet. Artikkelen trekker frem Ukrainas ønske om en europeisk hær og Norges potensielle bidrag til USA gjennom etterretning og gassleveranser.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer betydningen av EØS-avtalen for Norge i 2025, med fokus på utfordringene EU står overfor. Den understreker at EØS-avtalen er viktig for Norges økonomiske sikkerhet og beredskap. Forfatteren besøkte Brussel, Warszawa og Kyiv for å se hvordan europeisk politikk påvirker Norge. Polen overtar EU-formannskapet og vil prioritere sikkerhet. Ukraina kjemper for sin europeiske fremtid, og deres EU-medlemskap vil også påvirke EØS. Norge må jobbe aktivt for å ivareta sine interesser i et EU som er opptatt av egne utfordringer. Reisen viser at EØS-avtalen er en del av storpolitikken.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge må søke EU-medlemskap som følge av endringer i verdensbildet, spesielt med henvisning til Donald Trumps politikk og den økende sikkerhetstrusselen fra Russland. Forfatteren mener at Norge ikke lenger kan stole på USA som leder av den frie verden, og at et medlemskap i EU vil styrke Norges posisjon og sikkerhet. I tillegg oppfordrer artikkelforfatteren norske politikere til å øke støtten til Ukraina og styrke det norske forsvaret.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør vurdere tettere samarbeid med Europa, spesielt gjennom EU, på bakgrunn av et kjøligere forhold mellom USA og Europa. Den amerikanske visepresidenten JD Vances tilsidesettelse av Russlands krig i Ukraina og støtte til ytre høyrekrefter skaper bekymring for Europas sikkerhet og felles verdier. Forfatteren, som stemte ja til EU i 1994, mener at et svekket NATO nødvendiggjør et sterkere europeisk samarbeid, og at Norge bør vurdere EU-medlemskap for å møte fremtidige utfordringer.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør søke EU-medlemskap som svar på endringer i amerikansk utenrikspolitikk og økt global usikkerhet. Møtet mellom Trump og Zelenskyj illustrerer at Europa ikke lenger kan stole like blindt på USA. Forfatteren fremhever at EU-medlemskap vil styrke Norges innflytelse og sikkerhet, samt gi landet en større plattform for å diskutere sikkerhetspolitiske spørsmål. I tillegg understrekes viktigheten av å øke støtten til Ukraina og å styrke det norske forsvaret for å sikre norsk trygghet og stabilitet.