EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina.
Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet.
Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
EU-ledere møtes for å diskutere styrking av Europas forsvarsevne og økt støtte til Ukraina etter redusert amerikansk engasjement. Tiltak som økte forsvarsinvesteringer via låneordninger og bruk av EUs strukturfond er foreslått. Ungarn truer med å blokkere Ukraina-relaterte beslutninger, noe som skaper spenning. Tyskland signaliserer opprustning, og Frankrike vurderer å inkludere sine atomvåpen i Europas forsvar.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
EU-landene er enige om opprustningsplanen «ReArm Europe» under et krisemøte i Brussel, etter at USA stoppet støtten til Ukraina. Planen innebærer 150 milliarder euro i lån, garantert av EUs budsjett, og EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, anslår at den kan generere opptil 800 milliarder euro i økte forsvarsinvesteringer. Von der Leyen ønsker også å investere i Ukrainas forsvarsindustri, og beskriver møtet som et vendepunkt for både Europa og Ukraina. Før møtet hadde Ungarn og Slovakia signalisert motstand mot å øke støtten.
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
1 måned siden
EU har presentert sin nye forsvarsplan, «Readiness 2030», som inviterer Norge til et tett samarbeid om et forsterket europeisk forsvar. Planen fokuserer på økte investeringer i europeisk forsvarsindustri for å redusere avhengigheten av eksterne leverandører. Samtidig foreslås det å gi Ukraina 40 milliarder euro i militær støtte, der EU åpner for bidrag fra land utenfor unionen for å omgå kravet om enstemmighet blant medlemslandene.
2 måneder siden
Nordisk-baltiske land presser EU for å øke støtten til Ukraina, både økonomisk og militært, grunnet usikkerhet rundt USAs fremtidige engasjement. EUs utenriksministre diskuterte et forslag om våpenstøtte til en verdi av over 230 milliarder kroner, men avgjørelsen er utsatt til neste ukes EU-toppmøte. De nordisk-baltiske landene understreker viktigheten av rask handling og økt støtte, samtidig som EU jobber med nye sanksjoner mot Russland og signaliserer at Ukraina og Europa må være involvert i eventuelle forhandlinger med USA.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.
2 måneder siden
Ukrainas president Zelenskyj deltar på et ekstraordinært EU-toppmøte i Brussel neste uke. Hovedtemaet er økt våpenstøtte til Ukraina, der et konkret forslag om en større våpenpakke med blant annet 1,5 millioner artillerigranater, luftvern, droner og langtrekkende missiler skal diskuteres. I tillegg skal EU-lederne vurdere hvordan EUs forsvarsevne kan styrkes fremover, og EU-kommisjonens president har varslet en plan om forsvarsinvesteringer.
1 måned siden
EU-topper møtes i Brussel for å diskutere en massiv opprustning av Europas forsvar, etter at Donald Trump har skapt usikkerhet rundt USAs sikkerhetsgarantier. Et flertall av landene støtter EU-kommisjonens forslag om å bruke 800 milliarder euro på nasjonale forsvar og forsvarsindustri. Ungarn har skapt splid ved å true med veto, men Slovakia ser ut til å ha fått gjennomslag for å fortsette import av russisk gass. Flere statsministere understreker behovet for at Europa må kunne forsvare seg selv, og Frankrikes president Macron har åpnet for å stille franske atomvåpen til disposisjon for hele Europa. Norge vil få en oppdatering om møtet fredag.
2 måneder siden
Vestlige etterretningsorganisasjoner advarer om at Russland planlegger en større militær offensiv i Ukraina, muligens før fredssamtaler. Europeiske land, inkludert Norge, koordinerer for å øke militær støtte til Ukraina og delta i samtaler mellom USA og Russland. Frankrike og Tyskland utarbeider planer for en sikkerhetsstyrke i Ukraina med inntil 30 000 soldater fra Europa, for å beskytte byer og infrastruktur. Storbritannia og Norge samarbeider om å gjenoppbygge Ukrainas marine etter krigen. Nato prioriterer akutt militær støtte, men fremtidige bidrag fra USA er usikre.
1 måned siden
Statsminister Jonas Gahr Støre varsler en betydelig økning i støtten til Ukraina, begrunnet med den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa. Han uttrykker bekymring over Russlands opptrapping av krigen og usikkerheten knyttet til USAs reaksjoner, spesielt etter møtet med den nye amerikanske administrasjonen. Støre planlegger samtaler med parlamentariske ledere om økt støtte til Ukraina. Han adresserer også Trumps varslede toll mot EU, og understreker viktigheten av å unngå en negativ innvirkning på norsk økonomi. Støre fremhever at Norge må ta et større ansvar for egen og europeisk sikkerhet, og raskt implementere langtidsplanen for Forsvaret.
1 måned siden
EU-ledere samles til krisemøte for å diskutere hvordan unionen kan styrke sitt forsvar og bedre støtte Ukraina. Polens statsminister fremhever behovet for å sikre EUs grenser mot Russland og Belarus. Frankrikes president gjentar tilbudet om å beskytte Europa med franske atomvåpen. Møtet kommer som et svar på endringer i USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og EU ønsker å redusere avhengigheten av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det diskuteres også en plan for å øke EUs forsvarsinvesteringer betydelig.
1 måned siden
EU-ledere møtes til krisemøte for å diskutere støtte til Ukraina og styrke Europas forsvarsevne etter endringer i USAs politikk. Ungarn og Viktor Orban motsetter seg Ukraina-støtte og truer med å blokkere vedtak. EU vurderer en stor støttepakke til Ukraina og økte investeringer i europeisk forsvar. Kreative løsninger for å omgå Orbans motstand kan bli nødvendig.
1 måned siden
EUs utenriksministre diskuterer en ny våpenpakke til Ukraina, med en potensiell verdi på mellom 230 og 460 milliarder kroner. Estlands utenriksminister Kaja Kallas' plan om en støttepakke på 20 til 40 milliarder euro er sentral, men krever enighet blant medlemslandene. Ungarn har tidligere blokkert støtte, og det vurderes nå en løsning med frivillig deltakelse for å sikre at planen kan gjennomføres. Pakken kommer i tillegg til Natos eksisterende støttepakke og ventes diskutert videre på et kommende EU-toppmøte. Tyskland er positivt innstilt og har allerede gitt betydelig støtte til Ukraina.