EU har presentert sin nye forsvarsplan, «Readiness 2030», som inviterer Norge til et tett samarbeid om et forsterket europeisk forsvar.
Planen fokuserer på økte investeringer i europeisk forsvarsindustri for å redusere avhengigheten av eksterne leverandører.
Samtidig foreslås det å gi Ukraina 40 milliarder euro i militær støtte, der EU åpner for bidrag fra land utenfor unionen for å omgå kravet om enstemmighet blant medlemslandene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
EU har lansert en ny forsvarsplan, «Readiness 2030», der de ønsker å styrke samarbeidet med norsk forsvarsindustri. Planen er et uttrykk for et ønske om å ta større ansvar for egen sikkerhet. EU understreker at de vil fordype forholdet med Norge gjennom felles anskaffelser og prosjekter. Norge og EU inngikk i fjor en partnerskapsavtale for tettere forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid, og EØS-avtalen muliggjør Norges deltakelse i europeiske initiativ.
1 måned siden
EU har i sin nye forsvarsplan rettet oppmerksomheten mot Norge og norsk forsvarsindustri, og ønsker et sterkt partnerskap. Planen, kalt «Readiness 2030», understreker et ønske om å fordype forholdet gjennom felles anskaffelser og prosjekter. Norge undertegnet i mai 2023 en ny avtale med EU om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
EU har invitert Norge til å delta i sin store forsvarsplan. Ifølge NRK er Norge spesielt nevnt i utkastet, noe som tyder på et ønske om et særskilt samarbeid. Forsvarsanalytiker Paul Taylor mener Norges forsvarsindustri spiller en rolle i denne sammenhengen. Planen legger vekt på at Norge allerede er en partner i EUs forsvarsprogrammer gjennom sitt bidrag til EU-budsjettet, og bør derfor inviteres til å delta i flaggskip-prosjektene sammen med medlemslandene.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.
1 måned siden
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presenterte tirsdag en plan i fem punkter for å øke europeiske forsvarsinvesteringer. EU planlegger å bruke nærmere 800 milliarder euro på å styrke forsvaret. Tiltakene inkluderer å lempe på EUs budsjettregler for å stimulere nasjonal pengebruk, gjøre 150 milliarder euro i lån tilgjengelig, øke bruken av EUs budsjetter på forsvar, frigjøre privat kapital og gi Den europeiske investeringsbanken (EIB) mulighet til å låne penger til forsvar.
1 måned siden
EU-landene er enige om opprustningsplanen «ReArm Europe» under et krisemøte i Brussel, etter at USA stoppet støtten til Ukraina. Planen innebærer 150 milliarder euro i lån, garantert av EUs budsjett, og EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, anslår at den kan generere opptil 800 milliarder euro i økte forsvarsinvesteringer. Von der Leyen ønsker også å investere i Ukrainas forsvarsindustri, og beskriver møtet som et vendepunkt for både Europa og Ukraina. Før møtet hadde Ungarn og Slovakia signalisert motstand mot å øke støtten.
1 måned siden
EUs 27 medlemsland er enige om en fempunktsplan for å styrke unionens forsvarsevne. Planen, presentert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, vil mobilisere minst 800 milliarder euro. Et av tiltakene er at EU-landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med 1,5 prosent av BNP. Kommisjonen stiller også 150 milliarder euro til rådighet for felles investeringer i forsvarsmateriell, og Den europeiske investeringsbanken (EIB) skal låne ut mer penger til forsvarsformål. Ungarn nekter å støtte en felles erklæring om Ukraina, men de resterende 26 landene gir sin støtte.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
EUs 27 medlemsland har godkjent en fempunktsplan for å styrke unionens forsvar. Planen, presentert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, vil mobilisere minst 800 milliarder euro. Et av hovedpunktene er at EU-landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med 1,5 prosent av BNP, med unntak fra EUs vanlige gjeld- og underskuddsregler. Kommisjonen stiller også en finansieringsordning på 150 milliarder euro til rådighet, og Den europeiske investeringsbanken får større mulighet til å låne ut penger til forsvarsformål. EU-toppmøtet fortsetter med diskusjoner om støtte til Ukraina, hvor Ungarn nekter å støtte en felles erklæring.
1 måned siden
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte tirsdag en plan for å øke europeiske forsvarsinvesteringer. Planen inneholder fem punkter: stimulere økt nasjonal pengebruk på forsvar ved å lempe på EUs budsjettregler, gjøre 150 milliarder euro i lån tilgjengelig, bruke mer av EUs budsjetter på forsvar, frigjøre privat kapital og gi Den europeiske investeringsbanken (EIB) mulighet til å låne penger til forsvar. Von der Leyen understreker at EU vil bruke alle finansielle muligheter for å øke investeringene i forsvar.
19 dager siden
Norge bidrar med ti milliarder kroner til utrustning og trening av en ukrainsk brigade, og tar en lederrolle i opptreningen av soldater i samarbeid med nordiske og baltiske land. Dette skjer i en tid der europeiske land øker sin støtte til Ukraina uavhengig av USA, etter et møte mellom Zelenskyj og USAs president. Støtten er ment å styrke eksisterende brigader ved å tilføre mindre enheter, og regjeringen foreslår en økning i militær støtte til Ukraina i 2025.
2 måneder siden
Ukrainas president Zelenskyj deltar på et ekstraordinært EU-toppmøte i Brussel neste uke. Hovedtemaet er økt våpenstøtte til Ukraina, der et konkret forslag om en større våpenpakke med blant annet 1,5 millioner artillerigranater, luftvern, droner og langtrekkende missiler skal diskuteres. I tillegg skal EU-lederne vurdere hvordan EUs forsvarsevne kan styrkes fremover, og EU-kommisjonens president har varslet en plan om forsvarsinvesteringer.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.