EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer.
Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar.
Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
1 måned siden
EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som krever omfattende tiltak for å styrke europeisk forsvar og sikkerhet, med henvisning til den alvorligste militære trusselen siden den kalde krigen. Parlamentet oppfordrer til økt støtte til Ukraina, raskere beslutningsprosesser i forsvarssaker, og redusert avhengighet av land utenfor EU. Det etterlyses en fullt kapabel europeisk pilar innenfor Nato, samt innovative finansieringsløsninger som europeiske forsvarsobligasjoner. Bekymringer knyttet til usikkerhet rundt USAs engasjement i europeisk sikkerhetspolitikk understrekes også.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
1 måned siden
EU-ledere møtes for å diskutere styrking av Europas forsvarsevne og økt støtte til Ukraina etter redusert amerikansk engasjement. Tiltak som økte forsvarsinvesteringer via låneordninger og bruk av EUs strukturfond er foreslått. Ungarn truer med å blokkere Ukraina-relaterte beslutninger, noe som skaper spenning. Tyskland signaliserer opprustning, og Frankrike vurderer å inkludere sine atomvåpen i Europas forsvar.
1 måned siden
Den finske EU-parlamentarikeren Mika Aaltola oppfordrer Norden til å forberede seg på en potensiell konflikt og øke forsvarsbudsjettene. Han fremhever at de nordiske og baltiske landene utgjør en viktig bastion, og at Norge spiller en sentral rolle i nordområdene. Aaltola understreker behovet for at EU tar et større ansvar for egen sikkerhet, særlig gitt usikkerheten rundt USAs forpliktelser. Han peker på Tyskland som et eksempel til etterfølgelse og fremhever EUs bruk av en nødmekanisme for å støtte felles anskaffelser, inkludert muligheten for å inkludere Ukraina.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.
1 måned siden
EU-ledere samles til krisemøte for å diskutere hvordan unionen kan styrke sitt forsvar og bedre støtte Ukraina. Polens statsminister fremhever behovet for å sikre EUs grenser mot Russland og Belarus. Frankrikes president gjentar tilbudet om å beskytte Europa med franske atomvåpen. Møtet kommer som et svar på endringer i USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og EU ønsker å redusere avhengigheten av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det diskuteres også en plan for å øke EUs forsvarsinvesteringer betydelig.
1 måned siden
Statsminister Jonas Gahr Støre varsler en betydelig økning i støtten til Ukraina, begrunnet med den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa. Han uttrykker bekymring over Russlands opptrapping av krigen og usikkerheten knyttet til USAs reaksjoner, spesielt etter møtet med den nye amerikanske administrasjonen. Støre planlegger samtaler med parlamentariske ledere om økt støtte til Ukraina. Han adresserer også Trumps varslede toll mot EU, og understreker viktigheten av å unngå en negativ innvirkning på norsk økonomi. Støre fremhever at Norge må ta et større ansvar for egen og europeisk sikkerhet, og raskt implementere langtidsplanen for Forsvaret.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret utover 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Bakgrunnen er den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt press på Europa. Partiene er enige om behovet for en rask og massiv opprustning, men har ulike tilnærminger. Noen ønsker å fremskynde eksisterende planer, mens andre vil prioritere spesifikke områder som våpenproduksjon og ny teknologi. Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USA, selv om usikkerheten rundt USAs forpliktelser øker.
1 måned siden
EU har presentert sin nye forsvarsplan, «Readiness 2030», som inviterer Norge til et tett samarbeid om et forsterket europeisk forsvar. Planen fokuserer på økte investeringer i europeisk forsvarsindustri for å redusere avhengigheten av eksterne leverandører. Samtidig foreslås det å gi Ukraina 40 milliarder euro i militær støtte, der EU åpner for bidrag fra land utenfor unionen for å omgå kravet om enstemmighet blant medlemslandene.
2 måneder siden
Norge og Storbritannia har inngått en ny avtale for å styrke forsvarssamarbeidet. Avtalen inkluderer utvikling av forsvarskapasiteter, styrket strategisk samarbeid i nordområdene og mer felles militær trening. Et viktig fokus er også å avdekke og forebygge sabotasje mot kritisk undersjøisk infrastruktur. Bakgrunnen for avtalen er en erkjennelse av at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, spesielt i en tid preget av usikkerhet og hvor USA ser ut til å vende mer oppmerksomhet mot andre områder. Forsvarsministrene understreker viktigheten av koordinert innsats for å møte potensielle trusler, spesielt fra Russland, og fremhever bruken av avansert teknologi for overvåking og beskyttelse.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en massiv forsvarssatsing de neste årene, drevet av frykt for Russland og usikkerhet rundt USAs rolle. EUs stats- og regjeringssjefer vedtok enstemmig en slutterklæring om å trappe opp forsvaret kraftig innen fem år. Alle landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med minst 1,5 prosent, og forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Det opprettes et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell, med mål om å mobilisere 800 milliarder euro. Hensikten er å styrke militær støtte til Ukraina og møte økende russisk aggresjon.
2 måneder siden
Etter et besøk i Ukraina varsler statsministrene Jonas Gahr Støre og Mette Frederiksen et nytt norsk-dansk forsvarssamarbeid. Inntrykkene fra Ukraina understreker behovet for økt forsvarsevne. Samarbeidet vil inkludere felles investeringer i våpensystemer, sensorer og ammunisjon, samt felles trening. Statsministrene uttrykker også bekymring for sikkerhetssituasjonen i Europa, særlig knyttet til Russland, og fremhever viktigheten av overvåkning i nordområdene. De peker på nødvendigheten av å forstå den nye politiske stilen fra USA og dens implikasjoner for europeisk sikkerhet.