EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som krever omfattende tiltak for å styrke europeisk forsvar og sikkerhet, med henvisning til den alvorligste militære trusselen siden den kalde krigen. Parlamentet oppfordrer til økt støtte til Ukraina, raskere beslutningsprosesser i forsvarssaker, og redusert avhengighet av land utenfor EU.
Det etterlyses en fullt kapabel europeisk pilar innenfor Nato, samt innovative finansieringsløsninger som europeiske forsvarsobligasjoner.
Bekymringer knyttet til usikkerhet rundt USAs engasjement i europeisk sikkerhetspolitikk understrekes også.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som tar til orde for å utvikle en egen EU-pilar innenfor Nato, for å kunne handle selvstendig. Resolusjonen understreker viktigheten av fortsatt samarbeid mellom EU og Nato. Et flertall i parlamentet støtter også EU-kommisjonens forslag om å styrke Europas forsvarsevne og støtte Ukraina, da de mener Europa står overfor den største militære trusselen siden slutten av den kalde krigen.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
2 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide beskriver situasjonen i Ukraina og Europa som en «skjebnetid» og understreker behovet for økt og målrettet støtte til Ukraina. Han kritiserer munnhuggeriet mellom Trump og Zelenskyj, samtidig som han fremhever viktigheten av samhold i Europa. Flere partiledere, inkludert Støre, Melby, Bergstø, Solberg og Hermstad, støtter kravet om økt støtte, og foreslår konkrete tiltak som hasteinnkalling av Stortinget og en europeisk kronerulling. De understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet og fremtid, spesielt i lys av usikkerheten rundt USAs engasjement.
2 måneder siden
Etter et krisemøte i Paris understreker statsminister Jonas Gahr Støre at Ukraina ikke må fratas retten til et fremtidig Nato-medlemskap. Han understreker at Europa må stå samlet og ta mer ansvar for egen sikkerhet, men innenfor rammen av Nato og med USAs sikkerhetsgarantier som grunnlag. Krisemøtet omhandlet Ukraina og europeisk sikkerhet etter USAs endrede linje overfor Ukraina, sikkerhetskonferansen i München og samtaler mellom Russland og USA. EU-ledere er enige om at Ukraina fortjener fred gjennom styrke, og at en kraftig økning i europeisk forsvar er nødvendig.
1 måned siden
Statsminister Jonas Gahr Støre varsler en betydelig økning i støtten til Ukraina, begrunnet med den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa. Han uttrykker bekymring over Russlands opptrapping av krigen og usikkerheten knyttet til USAs reaksjoner, spesielt etter møtet med den nye amerikanske administrasjonen. Støre planlegger samtaler med parlamentariske ledere om økt støtte til Ukraina. Han adresserer også Trumps varslede toll mot EU, og understreker viktigheten av å unngå en negativ innvirkning på norsk økonomi. Støre fremhever at Norge må ta et større ansvar for egen og europeisk sikkerhet, og raskt implementere langtidsplanen for Forsvaret.
2 måneder siden
FrP-leder Sylvi Listhaug etterlyser en betydelig opprustning av det norske forsvaret, fordi hun mener Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. Bakgrunnen er usikkerhet rundt USAs engasjement og Russlands økende militære kapasitet. Listhaug foreslår å øke forsvarsbudsjettet til 3 prosent av BNP innen 2030, samt å fremskynde våpenproduksjonen. Hun kritiserer byråkratiske prosesser som hindrer rask gjennomføring av nødvendige forsvarsrelaterte prosjekter, og mener miljøhensyn må vike i visse tilfeller. Flere andre partiledere har også tatt til orde for økt støtte til Ukraina, og det diskuteres å hasteinnkalle Stortinget for å behandle saken.
1 måned siden
EU-landene har godkjent en massiv forsvarssatsing de neste årene, drevet av frykt for Russland og usikkerhet rundt USAs rolle. EUs stats- og regjeringssjefer vedtok enstemmig en slutterklæring om å trappe opp forsvaret kraftig innen fem år. Alle landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med minst 1,5 prosent, og forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Det opprettes et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell, med mål om å mobilisere 800 milliarder euro. Hensikten er å styrke militær støtte til Ukraina og møte økende russisk aggresjon.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret utover 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Bakgrunnen er den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt press på Europa. Partiene er enige om behovet for en rask og massiv opprustning, men har ulike tilnærminger. Noen ønsker å fremskynde eksisterende planer, mens andre vil prioritere spesifikke områder som våpenproduksjon og ny teknologi. Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USA, selv om usikkerheten rundt USAs forpliktelser øker.
1 måned siden
Den finske EU-parlamentarikeren Mika Aaltola oppfordrer Norden til å forberede seg på en potensiell konflikt og øke forsvarsbudsjettene. Han fremhever at de nordiske og baltiske landene utgjør en viktig bastion, og at Norge spiller en sentral rolle i nordområdene. Aaltola understreker behovet for at EU tar et større ansvar for egen sikkerhet, særlig gitt usikkerheten rundt USAs forpliktelser. Han peker på Tyskland som et eksempel til etterfølgelse og fremhever EUs bruk av en nødmekanisme for å støtte felles anskaffelser, inkludert muligheten for å inkludere Ukraina.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa må erstatte USAs støtte til Ukraina etter at USA har stanset sin støtte. Forfatteren mener at Europa har den nødvendige økonomiske og produksjonsmessige kapasiteten, men at det krever politisk vilje og finansiering. Norge kan spille en viktig rolle gjennom økt økonomisk støtte, spesielt rettet mot å øke våpenproduksjonen i Ukraina og Europa. Ukraina er i økende grad i stand til å produsere egne våpen, men er avhengig av finansiering utenfra. Artikkelen understreker at situasjonen haster og at Europa må handle raskt for å sikre Ukrainas sikkerhet og uavhengighet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
1 måned siden
EU-ledere samles til krisemøte for å diskutere hvordan unionen kan styrke sitt forsvar og bedre støtte Ukraina. Polens statsminister fremhever behovet for å sikre EUs grenser mot Russland og Belarus. Frankrikes president gjentar tilbudet om å beskytte Europa med franske atomvåpen. Møtet kommer som et svar på endringer i USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og EU ønsker å redusere avhengigheten av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det diskuteres også en plan for å øke EUs forsvarsinvesteringer betydelig.