EU-landene har godkjent en massiv forsvarssatsing de neste årene, drevet av frykt for Russland og usikkerhet rundt USAs rolle. EUs stats- og regjeringssjefer vedtok enstemmig en slutterklæring om å trappe opp forsvaret kraftig innen fem år.
Alle landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med minst 1,5 prosent, og forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Det opprettes et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell, med mål om å mobilisere 800 milliarder euro.
Hensikten er å styrke militær støtte til Ukraina og møte økende russisk aggresjon.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
EU-landene har godkjent en omfattende opprustningsplan for de neste fem årene. Planen inkluderer en økning i forsvarsbudsjettene på minst 1,5 prosent for alle medlemsland, samt etableringen av et fond på 150 milliarder euro for felles innkjøp av forsvarsmateriell. Forsvarsutgifter kan unntas fra EUs budsjettregler. Målet er å mobilisere minst 800 milliarder euro for å styrke forsvaret og gi mer militær støtte til Ukraina. Tiltaket begrunnes med økende frykt for russisk aggresjon og redusert tillit til USAs rolle som alliert.
3 måneder siden
EU og Nato øker forsvarsinvesteringene som svar på nye sikkerhetsutfordringer. Det er et økende fokus på tettere forsvarssamarbeid i Norden, Baltikum og Polen, med vekt på koordinering og felles investeringer. Flere EU-parlamentarikere understreker behovet for å være forberedt på krig og øke støtten til Ukraina. Samtidig diskuteres det hvordan Europa kan fylle et eventuelt tomrom dersom amerikansk støtte avtar. Norge, som ikke er EU-medlem, samarbeider tett med EU om forsvar og sikkerhet.
1 måned siden
EUs 27 medlemsland har godkjent en fempunktsplan for å styrke unionens forsvar. Planen, presentert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, vil mobilisere minst 800 milliarder euro. Et av hovedpunktene er at EU-landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med 1,5 prosent av BNP, med unntak fra EUs vanlige gjeld- og underskuddsregler. Kommisjonen stiller også en finansieringsordning på 150 milliarder euro til rådighet, og Den europeiske investeringsbanken får større mulighet til å låne ut penger til forsvarsformål. EU-toppmøtet fortsetter med diskusjoner om støtte til Ukraina, hvor Ungarn nekter å støtte en felles erklæring.
1 måned siden
EUs 27 medlemsland er enige om en fempunktsplan for å styrke unionens forsvarsevne. Planen, presentert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, vil mobilisere minst 800 milliarder euro. Et av tiltakene er at EU-landene skal øke sine forsvarsbudsjetter med 1,5 prosent av BNP. Kommisjonen stiller også 150 milliarder euro til rådighet for felles investeringer i forsvarsmateriell, og Den europeiske investeringsbanken (EIB) skal låne ut mer penger til forsvarsformål. Ungarn nekter å støtte en felles erklæring om Ukraina, men de resterende 26 landene gir sin støtte.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
EU-landene er enige om opprustningsplanen «ReArm Europe» under et krisemøte i Brussel, etter at USA stoppet støtten til Ukraina. Planen innebærer 150 milliarder euro i lån, garantert av EUs budsjett, og EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, anslår at den kan generere opptil 800 milliarder euro i økte forsvarsinvesteringer. Von der Leyen ønsker også å investere i Ukrainas forsvarsindustri, og beskriver møtet som et vendepunkt for både Europa og Ukraina. Før møtet hadde Ungarn og Slovakia signalisert motstand mot å øke støtten.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
1 måned siden
EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som krever omfattende tiltak for å styrke europeisk forsvar og sikkerhet, med henvisning til den alvorligste militære trusselen siden den kalde krigen. Parlamentet oppfordrer til økt støtte til Ukraina, raskere beslutningsprosesser i forsvarssaker, og redusert avhengighet av land utenfor EU. Det etterlyses en fullt kapabel europeisk pilar innenfor Nato, samt innovative finansieringsløsninger som europeiske forsvarsobligasjoner. Bekymringer knyttet til usikkerhet rundt USAs engasjement i europeisk sikkerhetspolitikk understrekes også.
1 måned siden
EU-topper møtes i Brussel for å diskutere en massiv opprustning av Europas forsvar, etter at Donald Trump har skapt usikkerhet rundt USAs sikkerhetsgarantier. Et flertall av landene støtter EU-kommisjonens forslag om å bruke 800 milliarder euro på nasjonale forsvar og forsvarsindustri. Ungarn har skapt splid ved å true med veto, men Slovakia ser ut til å ha fått gjennomslag for å fortsette import av russisk gass. Flere statsministere understreker behovet for at Europa må kunne forsvare seg selv, og Frankrikes president Macron har åpnet for å stille franske atomvåpen til disposisjon for hele Europa. Norge vil få en oppdatering om møtet fredag.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke bevilgningene til Forsvaret utover 3 prosent av BNP, som er målet i langtidsplanen. Bakgrunnen er den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt press på Europa. Partiene er enige om behovet for en rask og massiv opprustning, men har ulike tilnærminger. Noen ønsker å fremskynde eksisterende planer, mens andre vil prioritere spesifikke områder som våpenproduksjon og ny teknologi. Rødt og SV ønsker et tettere samarbeid med europeiske land, mens andre fortsatt stoler på USA, selv om usikkerheten rundt USAs forpliktelser øker.
1 måned siden
Kreml har reagert kraftig på EUs opprustningsplan, «Rearm Europe», og fordømmer det de omtaler som «konfronterende retorikk». Kreml-talsperson Dmitrij Peskov hevder at militariseringen er rettet mot Russland og hindrer en fredsløsning i Ukraina. Moskva anser planen som en trussel mot egen sikkerhet og vil iverksette tiltak som motsvar. EU-planen ble vedtatt på et toppmøte og innebærer at medlemslandene skal øke sine forsvarsbudsjetter betydelig, med mål om å mobilisere minst 800 milliarder euro.
2 måneder siden
Europa øker forsvarsbudsjettene, men sliter med mangel på våpen og produksjonskapasitet. Våpenlagrene er tømt etter støtte til Ukraina, og eksperter advarer om at det vil ta år å gjenoppbygge dem. Samtidig signaliserer USA at de ikke lenger vil være Europas sikkerhetsnett, og presser europeiske land til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Flere land har varslet økte budsjetter, men selv med penger tilgjengelig, vil det ta tid å øke produksjonen og fylle lagrene.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
1 måned siden
Stortinget har vedtatt å øke støtten til Ukraina med 50 milliarder kroner, noe som gir totalt 85 milliarder i 2025. Dette sees som en reaksjon på Trumps usikkerhet og et signal til Putin om at Norge står fast ved Ukrainas side. Støtten handler om å forsvare grunnleggende verdier og Norges egen sikkerhet. Flere partier understreker behovet for rask bruk av midlene og er åpne for ytterligere bidrag. Samtidig erkjennes det at økt satsing på sikkerhet vil kreve omprioriteringer fra andre politikkområder, og at det haster med å styrke det norske forsvaret.