Artikkelen utforsker de potensielle økonomiske konsekvensene av en mulig fredsavtale mellom Ukraina og Russland, med USA som pådriver. Økonomer advarer om at en slik avtale kan føre til økt prisvekst og høyere renter i Europa.
Muligheten for at europeiske land gjenopptar kjøp av russisk gass diskuteres, sammen med effekten av økte forsvarsutgifter. Det spekuleres i at sanksjonene mot Russland kan bli lempet på raskere.
EUs planlagte opprustning på 800 milliarder euro blir også nevnt, men detaljene rundt denne planen er foreløpig uklare.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen omhandler forslag om at Norge skal bruke oljefondet til å bidra til opprustning av Europa, grunnet frykt for Russlands aggresjon og usikkerhet rundt USAs rolle. Samfunnsøkonomer foreslår å enten låne ut penger fra fondet eller sette av store summer til forsvar. Venstre og SV er åpne for å utrede dette, mens Høyre understreker viktigheten av handlingsregelen og konkrete planer. Regjeringspartiet Ap avviser imidlertid forslagene, og mener dagens rammeverk er tilstrekkelig for å støtte Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer de økonomiske konsekvensene av økt opprustning i Europa, utløst av Russlands invasjon av Ukraina. Europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, noe som gagner våpenindustrien. Samtidig har Europa tidligere underinvestert i forsvar, og risikerer å bli marginalisert internasjonalt. Økte forsvarsinvesteringer skaper behov for arbeidskraft i flere sektorer, noe som kan presse lønningene opp. For Norge innebærer opprustningen trolig økt bruk av Oljefondet, men også her vil mangel på arbeidskraft være en utfordring.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt Donald Trumps mulige fredsavtale mellom Russland og Ukraina, uten involvering av Europa. Under sikkerhetskonferansen i München kom det frem at Europa ikke er ønsket rundt bordet når det kommer til kampen videre i Ukraina. Ine Eriksen Søreide (H) mener en slik avtale kan gi Russland en mulighet til å styrke seg. Kristian Berg Harpviken fra Nobelinstituttet tror Trumps forsøk kan mislykkes, og peker på store forskjeller fra Trumps tidligere administrasjon. Samtidig understrekes viktigheten av europeisk samarbeid og forholdet mellom Europa og USA i Ukraina-konflikten.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler et uventet samarbeid mellom USA og Russland i FN, der USA stemte sammen med Russland i en resolusjon om Ukraina. Dette har skapt bekymring for den transatlantiske alliansen og fremtiden til Nato. Eksperter som Hilmar Mjelde frykter at USA er på vei ut av Nato, mens Eirik Løkke påpeker at man ikke kan stole på verken Putin eller Trump. Trump hevder å ha samtaler med Putin om å avslutte krigen og diskutere økonomisk utvikling mellom USA og Russland. Samtidig korrigerte Macron Trump angående Europas økonomiske bidrag til Ukraina. Ukraina og USA forhandler om en mineralavtale, men detaljene er omstridte, og Zelenskyj har tidligere uttrykt skepsis.
2 måneder siden
Danske Banks sjeføkonom, Frank Jullum, tror sannsynligheten for en fredsavtale mellom Russland og USA øker, men frykter at Ukraina presses til å akseptere en dårlig avtale. En slik «dirty deal» vil innebære at Russland beholder okkuperte områder, Ukraina må avstå land, og mister sikkerhetsgarantier samt NATO-medlemskap. Karen-Anna Eggen, forsker ved IFS, mener det er for tidlig å utelukke europeisk støtte til Ukraina. Jullum tror fred vil gi en økonomisk opptur for Europa med lavere gasspriser, økte investeringer i forsvar og aktivitet fra gjenoppbygging av Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler utfordringene knyttet til en potensiell europeisk fredsstyrke i Ukraina. Russland avviser NATO-styrker, og eksperter som Tormod Heier påpeker at det vil være urealistisk. USA har henvendt seg til Europa for å diskutere ressurser til en fredsavtale, men det er usikkerhet rundt hvordan en slik styrke skal kunne operere nøytralt. Norge befinner seg i en vanskelig situasjon, der landet må balansere mellom å vise solidaritet og å ivareta eget forsvar, som allerede sliter med mangler. Mulige norske bidrag kan være etterretningssoldater eller spesialstyrker, men dette er foreløpig hypotetisk.
5 dager siden
USA har presentert et nytt fredsforslag for Ukraina, omtalt som «Trumps siste tilbud», som i stor grad tar hensyn til russiske interesser. Forslaget innebærer blant annet at USA anerkjenner Russlands kontroll over Krim og andre ukrainske områder, lover at Ukraina aldri blir Nato-medlem, og foreslår en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland. Nupi-forsker Karsten Friis advarer om at oppheving av sanksjonene kan styrke Russlands økonomi og militære kapasitet, noe som kan forlenge krigen og øke presset på Ukraina og Europa. Han mener Europa må trå til for å kompensere for redusert amerikansk støtte. Forsker Friis tror dette kan være USAs siste forsøk på mekling, og at engasjementet kan avta, til tross for tidligere løfter om rask fred. Samtidig pågår forhandlinger om en mineralavtale mellom Ukraina og USA, som forventes å bli signert snart, men Ukraina vil trolig forsøke å unngå å gi for mye fra seg.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Ukrainas behov for sikkerhetsgarantier fra USA, og forklarer hva dette innebærer. Ukraina frykter at Russland vil fortsette aggresjonen etter en potensiell våpenhvile, og ser på garantier som en nødvendig forsikring. En sikkerhetsgaranti kan inkludere militær assistanse eller diplomatisk støtte, men eksperter understreker at slike garantier ikke er absolutte. Viljen til å intervenere avhenger av kostnadene ved å ikke handle, og hybridkrigføring kan utnytte gråsoner for å unngå å utløse garantien. Artikkelen belyser usikkerheten knyttet til sikkerhetsgarantier og deres reelle verdi.
2 måneder siden
En ny studie avslører at Russland bruker betydelig mer penger på forsvar enn europeiske land til sammen, noe som skaper bekymring i Europa. Denne bekymringen forsterkes av usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement og støtte til Ukraina. Selv om europeiske land øker sine forsvarsbudsjetter, overgår Russlands økning den europeiske veksten. Eksperter understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet ved å øke investeringene i forsvaret. Samtidig foregår det samtaler om fred i Ukraina uten at Ukraina er representert, og USA reduserer sin andel av BNP brukt på forsvar.
2 måneder siden
I NRK-programmet «Debatten» ble situasjonen i Ukraina diskutert etter et møte mellom USA og Russland, der Ukraina ikke var representert. Partene ble enige om å forhandle om fred, gjenoppta ambassadevirksomhet og vurdere økonomisk samarbeid. Eksperter fremhevet Europas svekkede stilling grunnet manglende militærmakt. Samtidig ble det påpekt at Russland har økonomiske utfordringer og lider store tap av soldater. Flere tok til orde for økt økonomisk støtte til Ukraina for å styrke landets forhandlingsposisjon og avverge en potensiell russisk seier. Mot slutten av debatten stilte spaltist Jørn Sund-Henriksen et provoserende spørsmål til programlederen om å feire en mulig kapitulasjonsdato, noe som skapte en spent stillhet i studio.
2 måneder siden
Artikkelen fokuserer på forventningene knyttet til Sikkerhetskonferansen i München, der det spekuleres i om USA vil legge frem et utkast til en fredsplan for Ukraina. Zelenskyj har indikert at han er villig til å diskutere landbytte med Russland, samtidig som han forsøker å appellere til Trump ved å tilby tilgang til Ukrainas naturressurser og lukrative kontrakter for gjenoppbygging. Eksperter advarer om at Ukraina kan bli tvunget til å forhandle fra en svak posisjon, da alternativet kan være en russisk seier. Putin ønsker en bredere dialog med Trump, særlig om atomvåpen, men enighet om en fredsløsning kan vise seg å være utfordrende.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker muligheten for en slutt på krigen i Ukraina i 2025, og fremhever Russlands fremgang og store tap. Donald Trumps rolle som ny president i USA og hans løfte om en rask avslutning på krigen analyseres. Ukrainas president Zelenskyj forsøker å posisjonere seg som en forhandlingspartner for Trump. Eksperter understreker at Putins vilje til forhandlinger er avgjørende for en fredsløsning. Artikkelen belyser også viktigheten av amerikansk militær støtte og sikkerhetsgarantier for Ukraina for å unngå en ny konflikt.
2 måneder siden
Europeiske land diskuterer en militærhjelpspakke til Ukraina på 230 milliarder kroner, ifølge Politico. MDGs Arild Hermstad mener Norge raskt må bidra, og foreslår å bruke en betydelig del av landets ekstraordinære inntekter fra økte gasspriser. Hermstad mener Norge bør vurdere å gi opp mot 1000 milliarder kroner til Ukraina. Initiativet ledes av EUs Kaja Kallas, og kommer etter usikkerhet rundt USAs fremtidige støtte til Ukraina. Utenriksdepartementet henviser spørsmål om Norges deltakelse til Forsvarsdepartementet, som foreløpig ikke har kommentert saken.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa, inkludert Norge, må ta et større ansvar for å støtte Ukraina militært og økonomisk, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs fremtidige engasjement. Det foreslås at Europa overtar USAs militære bidrag, inngår mineralavtaler med Ukraina, og fortsetter å kjøpe våpensystemer fra amerikansk industri. Videre understrekes viktigheten av å bygge opp en felles europeisk forsvarsindustri og mobilisere næringslivet for å sikre Ukrainas økonomiske stabilitet og gjenoppbygging. Artikkelen fremhever også at Europa må kontrollere fredsprosessen og sikre inndragning av russiske eiendeler.
1 måned siden
Artikkelen utforsker Norges rolle som potensiell 'krigsprofitør' på grunn av økte gassinntekter etter Russlands invasjon av Ukraina, og debatten rundt dette. Eksperter argumenterer for at Norge bør bruke en større del av oljefondet til å støtte Ukraina og styrke Europas sikkerhet, både av moralske, politiske og strategiske årsaker. Dette vil gi Norge goodwill, øke Europas troverdighet og bidra til et mer stabilt Europa, som er viktig for Norges egen sikkerhet. Samtidig understrekes det at Norge ikke har gjort noe galt ved å selge gass, men at de ekstraordinære inntektene gir et ansvar for å bidra.