Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest.
Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV.
Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statens manglende evne til å håndheve retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper. Til tross for klare forventninger om begrensninger i bonuser og lønnsvekst, har flere selskaper, som Kongsberg Gruppen og Equinor, gitt sine ledere betydelige lønnsøkninger. Politikere har vist liten vilje til å sanksjonere brudd på retningslinjene. Artikkelen argumenterer mot ytterligere statlig press, da dette kan føre til at dyktige styremedlemmer trekker seg og at selskapenes verdi faller. Staten bør ha forventninger, men kan ikke detaljstyre selskapene.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer bankenes økte renteinntekter og høye lederlønninger, samtidig som mange sliter med økte levekostnader. Økonomer spår ingen snarlig rentenedgang, noe som gagner bankene. Norges Banks renteøkninger har ikke tøylet inflasjonen, som i stor grad skyldes importerte varer og høye matvarepriser. Matvarekjedene kritiseres for å utnytte faste datoer for å øke prisene, noe som rammer forbrukerne og bidrar til økt inflasjon. Det antydes at regningen sendes til folket, noe som kan få politiske konsekvenser, og at Norges Banks mandat bør revurderes.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, og hevder at den fører til økt fattigdom og offentlig sløsing. Til tross for et voksende oljefond, øker utgiftene til sosialhjelp, og mange nordmenn opplever økonomisk vanskelige tider. Regjeringen anklages for å prioritere likhet fremfor økonomisk vekst, og for å bruke skattebetalernes penger på bistand og klimamål. Den svake kronekursen og høye renter bidrar til dyrtid, og mange husholdninger er forgjeldet. Antall sosialhjelpsmottakere har økt, og artikkelen konkluderer med at de fleste er fattigere nå enn før regjeringen tiltrådte.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye matprisene i Norge og etterlyser en forklaring fra matvarekjedene om hvordan de fastsetter priser og tilbud. Prisene har steget kraftig de siste årene, og Konkurransetilsynet har bøtelagt flere kjeder for ulovlig prissamarbeid. Forfatteren hevder at matbutikkene bruker lokkepriser og villedende tilbud for å lure kundene, og at de konkurrerer mer om medlemsprogrammer enn om å tilby lave priser. Det understrekes at sunn mat bør være tilgjengelig og rimelig for alle, og at dagens situasjon bidrar til usunne kostholdsvalg.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for tidligere manglende fokus på dagligvarekjedenes profitt, men anerkjenner at «Debatten» nylig har satt søkelys på temaet. Det hevdes at norske forbrukere betaler for mye for mat, med unntak av enkelte kampanjevarer. Finansministeren fremstilles som lite oppdatert på dagligvarepriser. NorgesGruppen, som eier Kiwi, beskyldes for store prisøkninger kombinert med villedende reklame. Skribenten argumenterer for at NorgesGruppen burde utvise moderasjon for å bidra til lavere inflasjon og potensielt rentekutt.
1 måned siden
Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten. Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen. Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den betydelige økningen i matvarepriser i Norge, som har gjort det vanskeligere for folk å opprettholde en sunn levestandard. Statistikk viser en prisvekst på 8,8 prosent fra januar 2023 til januar 2024, og en ytterligere økning frem til november. Dette rammer vanlige matvarer som brød, kjøtt, melk og grønnsaker. En gjennomsnittlig frokost har økt fra 215 kr til 260 kr i samme periode. Flere faktorer som økte produksjonskostnader, energipriser og inflasjon bidrar til prisveksten. Artikkelen kritiserer regjeringen for dårlig prioritering av statsbudsjettet, som fører til at folket må bære den økonomiske byrden.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
1 måned siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer på en markant økning av ansatte med millionlønn i Nav, fra 119 i 2020 til 528 i 2025. Han kritiserer spesielt høye lederlønninger, som han mener tilsvarer statsrådslønn, og frykter manglende kontroll. Nav begrunner lønnsnivået med behovet for å tiltrekke seg kompetanse i konkurranse med det private, samt generell lønnsutvikling. Stiftelsen Rettferd mener fokuset bør rettes mot å forbedre tjenestekvaliteten, og foreslår resultatlønn for Nav-ledelsen. Kristjánsson ønsker å prioritere ressurser til ansatte i førstelinjen og gradvis dele opp Nav, men erkjenner at det vil møte motstand.
28 dager siden
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum kritiserer Statkraft for høye lederlønninger, store underskudd og manglende fokus på kjerneoppgaver som billig vannkraft. Han kaller næringsministeren inn på teppet for å svare på den økende pengebruken og etterlyser en mer nøkternhetskultur i selskapet. Vedum peker på mislykkede investeringer i elbilladere i Tyskland, dobling av staben og økte lønnsutgifter som eksempler på feilslått pengebruk. Han understreker at Statkrafts hovedformål må være å produsere billig og stabil kraft, og at overskuddet skal komme fellesskapet til gode.
1 måned siden
En representant fra Senterpartiet kritiserer Arbeiderpartiets beslutning om å øke lønnstaket for toppledere i staten. Sp mener lønnsforskjellene i Norge er for store, og at to millioner kroner er nok for å tiltrekke gode ledere, da de ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og fellesskapsfølelse. Det uttrykkes også bekymring for at regjeringen vurderer å fjerne skattefradrag for lav- og middelinntektsgrupper, og fremhever Senterpartiets innsats for å bedre arbeidsvilkårene for disse.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, som prioriterer økte offentlige utgifter fremfor skatte- og avgiftslettelser. Dette har ført til høyere inflasjon og at Norges Bank holder renten uendret på 4,5 prosent. Høy prisvekst, spesielt på matvarer, gjør at rentekutt skyves ut i tid. Regjeringens pengebruk kritiseres for å være inflasjonsdrivende, i motsetning til skatte- og avgiftslettelser. SSB-analyser viser at økt statlig forbruk bidrar til press på prisene og renten, mens skatteletter har mindre effekt. Nordmenn må derfor vente lenger på rentekutt sammenlignet med andre land.