Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter.
Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv.
Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at høye skatter, spesielt formuesskatten og den rigide exit-skatten, fører til at verdiskapere flykter fra Norge, noe som svekker landets konkurranseevne. Forfatteren fremhever at skattenivået har økt betraktelig siden 2021, og at dette hindrer både norske og utenlandske talenter i å investere og utvikle bedrifter her. Løsningen er et skatteforlik med lavere skatt for næringslivet og en mer fornuftig exit-skatt som ikke hindrer vekst. Det foreslås også å etablere en ordning som tiltrekker utenlandske eksperter og investorer til Norge.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for skattelettelser og imot påstanden om at det vil svekke landets forsvarsevne. Den hevder at Arbeiderpartiet sprer frykt ved å påstå at lavere skatter vil gå ut over forsvarsevnen, og viser til at partiet bruker store summer fra Oljefondet på andre prosjekter. Skattelettelser vil flytte formue fra staten til private, noe som kan øke den individuelle velstanden. Høyere skatter kan føre til velferdstap og ineffektiv ressursbruk. Artikkelen konkluderer med at et lønnsomt næringsliv vil over tid øke landets trygghet, og understreker at velstand skapes gjennom arbeid og verdiskapning, ikke politiske vedtak.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Jens Stoltenbergs videreføring av Trygve Slagsvold Vedums finanspolitikk som finansminister, og hevder den hemmer gründeraktivitet, stopper investeringer og fører til kapitalflukt på grunn av høy formuesskatt. Det argumenteres for betydelige skattekutt og en mer effektiv bruk av statens ressurser, med henvisning til at Norge bruker store summer på skole og helse uten å oppnå resultater i verdensklasse. Kritikken rettes også mot Stoltenbergs manglende evne til å redusere inflasjonen og endre Arbeiderpartiets pengebruk.
3 måneder siden
En DNB-direktør uttrykker bekymring for at norske bedrifter flagger ut på grunn av høyt skattetrykk og manglende forståelse fra myndighetene. Han påpeker at utbytteskatt og formuesskatt bidrar til at gründere og familieeide selskaper vurderer å flytte virksomheten ut av landet. DNB-toppen mener Norge bør lære av Sverige, som har gjennomført skattereformer for å beholde kapital og gründere. En svensk næringslivstopp støtter bekymringen og mener at Norge må gjennom en krise for å ta de nødvendige grepene. Han advarer om at det er vanskelig å endre kurs så lenge landet har det bra, og at Norge risikerer å miste viktig kompetanse og kapital.
1 måned siden
NHO understreker at konkurransedyktige bedrifter er avgjørende for å styrke Norge i møte med internasjonal uro og usikkerhet. De etterlyser forutsigbare rammebetingelser og kritiserer dagens høye eierskatter, som de mener hemmer investeringer og konkurransekraft. NHO påpeker at en betydelig andel av deres medlemsbedrifter opplever uforutsigbare rammebetingelser som en hindring for ekspansjon. De oppfordrer regjeringen til å foreslå konkrete skattelettelser for å stimulere vekst og sikre et sterkt privat næringsliv, spesielt med tanke på den krevende internasjonale situasjonen.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Trygve Slagsvold Vedums periode som finansminister, og hevder at hans politikk har ført til økte priser på strøm, drivstoff og matvarer. Det påstås at Vedum har stemt ned forslag fra Frp om å redusere avgifter og moms, og at hans politikk har truet arbeidsplasser og verdiskapning. Videre hevdes det at Vedum har prioritert grønne prosjekter og bistand fremfor velferdstjenester som skoler og eldreomsorg. Artikkelen konkluderer med at Norge trenger en ny regjering med Frp og Høyre for å endre kursen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at de borgerlige partiene bør inngå et skatteforlik før valget, for å gi velgerne et klart alternativ til Arbeiderpartiets skattepolitikk. Den kritiserer regjeringens skatteøkninger, mangel på forutsigbarhet og at tiltak iverksettes uten tilstrekkelig utredning. Artikkelen foreslår konkrete tiltak som å fjerne formueskatten på arbeidende kapital, redusere skatten på arbeidsinntekter og å rydde opp i den ødeleggende exitskatten. Den hevder at Arbeiderpartiet må ta ansvar for usikkerhet og mangelfulle utredninger rundt skatteendringer før de inviterer til et bredt skatteforlik.
3 måneder siden
Høyre vurderer å øke selskapsskatten med et par prosentpoeng som en del av en skatteomlegging, der formuesskatten på arbeidende kapital skal fjernes. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kritiserer dette, og mener det vil føre til mindre overskudd for alle bedrifter, redusert investeringslyst og færre arbeidsplasser. Han argumenterer for at formuesskatten er mer treffsikker. Høyre mener på sin side at skatt på avkastning er riktig, og ser økningen i sammenheng med en reduksjon i formuesskatten. Vedum uttrykker bekymring for at mange bedrifter ikke er klar over Høyres vurdering, da debatten har vært dominert av formuesskatten.
2 måneder siden
I et meningsinnlegg kritiserer en representant fra Høyre Støre-regjeringen for manglende nytenkning og forverring innenfor helse, politi og skole. Innlegget argumenterer for at økte skatter ikke har resultert i bedre velferd, og at Norge henger etter innen innovasjon og gründerskap sammenlignet med andre land. Høyre lover å prioritere verdiskaping, skattelettelser og forbedringer i offentlige tjenester, og ønsker å overta styringen for å løse problemene som har oppstått under Støre-regjeringen.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Norges passive forvaltning av Oljefondet og manglende satsing på fremtidig verdiskaping. Den hevder at Norge, til tross for å ha verdens største statlige investeringsfond, ikke har tatt nødvendige grep for å møte langsiktige utfordringer. Artikkelen argumenterer for at Norge må gå fra passiv forvaltning til aktiv verdiskaping gjennom strategiske investeringer i teknologi og bærekraft. Det foreslås å etablere et Private Equity-fond under Norges Bank Investment Management (NBIM) med en kapitalbase på 340 milliarder USD, samt å ta Equinor av børs og slå det sammen med Ørsted og Statkraft for å skape en verdensledende aktør innen fornybar energi. Artikkelen foreslår også å kjøpe EQT for å få rask tilgang til en plattform for aktiv verdiskaping.
4 måneder siden
Investeringsdirektør Pål Ringholm kritiserer norsk skattepolitikk for å skape usikkerhet og kapitalflukt. Han mener at ustabile rammevilkår skremmer bort investorer og talenter, og at Norge risikerer å tape konkurranseevne. Ringholm får støtte fra forvalter Marius Borthen, som også mener at mangel på forutsigbarhet fører til at fond flagger ut. De peker på at nær halvparten av landets rikeste har emigrert, og at mange gründere vurderer å gjøre det samme. Ringholm og Borthen mener Norge bør se til land som Irland, Sverige og Luxembourg for å skape et mer attraktivt investeringsklima. De mener også at Norge bør utnytte kompetansen fra Oljefondet for å bygge et internasjonalt kapitalforvaltningssentrum.
27 dager siden
Artikkelen kritiserer Arbeiderpartiets ledelse, spesielt Støre og Stoltenberg, for å unngå en nødvendig EU-debatt, selv om de personlig er EU-tilhengere. Dette skjer samtidig som Norge står overfor en potensiell internasjonal handelskrig og risiko for tollstraffer som kan ramme store deler av norsk eksport. Artikkelen hevder at Arbeiderpartiets manglende engasjement og frykt for å ta stilling til EU kan føre til utenforskap og svekke Norges internasjonale posisjon. Den kritiserer også partiets tidligere regjeringsperiode for proteksjonistisk politikk og manglende vilje til å implementere EU-regler, noe som kan føre til at Norge mister europeisk solidaritet.
26 dager siden
Artikkelen analyserer USAs nye tollsatser og deres mulige konsekvenser for norsk næringsliv. Jan Petter Sissener argumenterer for at Norge må redusere subsidier og skatter for å styrke konkurranseevnen. Han kritiserer regjeringens «grønne industriløft» og mener finansminister Stoltenberg må ta grep for å bedre vilkårene for norsk næringsliv. Sissener mener Stoltenberg må våge å utfordre LO og partiets venstreside for å gjennomføre nødvendige endringer i skatte- og subsidiepolitikken.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot ytterligere overføring av makt til EU, spesielt innen energi- og handelspolitikk. Forfatteren fremhever viktigheten av nasjonal kontroll og folkestyre, og advarer mot konsekvensene av EUs politikk, som høye strømpriser. Senterpartiet har satt en stopper for ytterligere EU-integrasjon, mens Høyre kritiseres for å ignorere negative konsekvenser av tidligere tilpasninger. Artikkelen uttrykker også bekymring for at norsk matproduksjon og matsikkerhet vil trues ved en eventuell tilslutning til EUs tollunion.