En meningsmåling viser at et flertall prioriterer et sterkt forsvar over skatteletter, noe artikkelforfatteren mener er et resultat av et manipulativt spørsmål. Med henvisning til Oljefondets størrelse argumenteres det for at Norge har råd til både et sterkt forsvar og lavere skatter.
Høyresidens ønske om skatteletter på arbeidsinntekt begrunnes med et ønske om å stimulere økonomisk vekst og øke sysselsettingen, samt fjerne urettferdig skatt på arbeidende kapital. Kritikere av meningsmålingen mener den er ledende, da den stiller et falskt premiss om at man må velge mellom forsvar og skatteletter.
Artikkelen konkluderer med at skatteletter kan føre til økt økonomisk aktivitet og dermed høyere skatteinntekter på sikt, selv om effekten er omdiskutert.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Høyre foreslår å finansiere økte forsvarsutgifter gjennom skattekutt, hovedsakelig ved å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. De argumenterer for at dette vil styrke næringslivet, øke konkurransekraften og dermed gi høyere skatteinntekter på sikt. Flere økonomer stiller seg imidlertid tvilende til dette resonnementet. De påpeker at det mangler faglig grunnlag for å anta at skattekutt vil føre til økt proveny, og at det heller kan svekke offentlige budsjetter. Noen økonomer åpner for at skattekutt kan ha positive effekter på lang sikt, men det er usikkert om disse vil kompensere for provenytapet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for skattelettelser og imot påstanden om at det vil svekke landets forsvarsevne. Den hevder at Arbeiderpartiet sprer frykt ved å påstå at lavere skatter vil gå ut over forsvarsevnen, og viser til at partiet bruker store summer fra Oljefondet på andre prosjekter. Skattelettelser vil flytte formue fra staten til private, noe som kan øke den individuelle velstanden. Høyere skatter kan føre til velferdstap og ineffektiv ressursbruk. Artikkelen konkluderer med at et lønnsomt næringsliv vil over tid øke landets trygghet, og understreker at velstand skapes gjennom arbeid og verdiskapning, ikke politiske vedtak.
27 dager siden
Statsminister Jonas Gahr Støre kritiserer Høyre-leder Erna Solbergs forslag om skattelettelser på minst 30 milliarder kroner, og kaller det usaklig å finansiere satsingen på Forsvaret med kutt i formuesskatten. Støre mener Solbergs regnestykke ikke holder mål og avviser at forskning viser at skattekutt automatisk gir økte inntekter. Høyre, ved Tina Bru, forsvarer skattelettelsene som nødvendige for å styrke økonomien og skape flere arbeidsplasser. Arbeiderpartiet planlegger å holde skattenivået stabilt, mens Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og øke selskapsskatten. Støre fremhever økonomisk trygghet for folk som den viktigste saken i valgkampen.
4 måneder siden
Skattedebatten i Norge har intensivert seg, med økt misnøye fra næringslivet over formuesskatten og andre nye skatter. Høyresiden har tatt en offensiv rolle, med koordinerte utspill og støtte fra ulike organisasjoner. Regjeringen, derimot, virker usikker på hvordan de skal håndtere kritikken, og deres nye strategi med å fremheve «jobbskapere» har ikke dempet misnøyen. Debatten forventes å spisse seg til, med fokus på fordelingspolitikk og hvem som vil dra nytte av eventuelle skattelettelser. Velgere vil også spørre hva slags skattelette de skal få sammenlignet med bedriftseierne.
1 måned siden
Høyre-leder Erna Solberg lover skattelettelser på minst 30 milliarder kroner for å styrke norsk økonomi og forsvarsevne i en usikker tid. Solberg vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og exit-skatten, samt kutte i offentlig sektor, muligens gjennom en ny ABE-reform. Arbeiderpartiet kritiserer forslaget som en gavepakke til de rikeste, mens Frp mener skattelettene er for beskjedne og lite offensive. Solberg understreker behovet for en økonomi som kan bære en krig, og mener skattelettelser vil stimulere verdiskapning og innovasjon.
1 måned siden
Høyre ønsker å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital for å stimulere investeringer og øke skatteinntektene. Erna Solberg mener skattelettelser vil føre til økt økonomisk aktivitet, og viser til erfaringer fra Sverige. Arbeiderpartiets Tonje Brenna kritiserer forslaget og mener det er uansvarlig å hevde at formuesskattekutt vil føre til høyere skatteinntekter. Hun sammenligner Solbergs argumentasjon med «trickle down»-økonomi fra 1980-tallet og viser til at ulikheten i Sverige har økt.
3 måneder siden
En ny bok om oljepengebruk og økonomisk vekst har skapt debatt. Forfatteren argumenterer for å bruke alle oljepenger på å styrke fastlandsøkonomien, spesielt gjennom lavere skatt på arbeid, og mener Oljefondet har gjort Norge mindre produktivt. Sjeføkonomer er uenige om hvorvidt norsk produktivitetsvekst er svakere enn i andre land, men det er enighet om at Norge trenger strukturelle reformer for å sikre fremtidig økonomisk vekst. Det fryktes at velferdsstaten vil slite uten tilstrekkelig økonomisk vekst.
1 måned siden
Sylvi Listhaug (FrP), Erna Solberg (H) og Guri Melby (V) argumenterer for å fjerne eller redusere formuesskatten, og begrunner dette med den spente internasjonale sikkerhetssituasjonen. De mener at skattekutt vil styrke norsk økonomi, tiltrekke investeringer og sikre økt konkurranseevne, noe som igjen vil gagne landets forsvarsevne. Politikerne uttrykker bekymring for at mange formuende flytter ut av Norge, og at dette fører til tap av viktig kompetanse og kapital. Selv om de erkjenner at staten vil tape inntekter på kort sikt, tror de at skatteinntektene vil øke på sikt som følge av økt økonomisk aktivitet.
1 måned siden
Erna Solberg argumenterer for at skattekutt kan føre til økte skatteinntekter over tid, og viser til erfaringer fra Sverige samt en SSB-rapport om effekten av redusert selskapsskatt. Hun mener lavere skatter stimulerer økonomisk vekst og investeringer, selv om det tar tid før de positive effektene realiseres. SV har kritisert Høyres resonnement og omtalt det som «girl math», men dette avvises av Høyre, som viser til forskning som støtter deres påstander. Sveriges statsminister Ulf Kristersson støtter Solbergs syn og fremhever positive resultater etter skatteendringer i Sverige.
1 måned siden
En fersk undersøkelse utført av Norstat for Vårt Land viser at et flertall av Arbeiderpartiets velgere er villige til å akseptere høyere skatter for å styrke Forsvaret. Støtte finnes også blant velgere fra flere andre partier, som KrF, SV, Venstre, MDG og Senterpartiet. Rødt, Frp og Høyres velgere er derimot kritiske. Arbeiderpartiet fastholder likevel sitt løfte om å ikke øke det samlede skatte- og avgiftsnivået. Valgforsker Johannes Bergh tror ikke en slik 'krigsskatt' vil være en god måte å vinne velgere på, da partiene vegrer seg for å foreslå kutt eller omprioriteringer.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at de borgerlige partiene bør inngå et skatteforlik før valget, for å gi velgerne et klart alternativ til Arbeiderpartiets skattepolitikk. Den kritiserer regjeringens skatteøkninger, mangel på forutsigbarhet og at tiltak iverksettes uten tilstrekkelig utredning. Artikkelen foreslår konkrete tiltak som å fjerne formueskatten på arbeidende kapital, redusere skatten på arbeidsinntekter og å rydde opp i den ødeleggende exitskatten. Den hevder at Arbeiderpartiet må ta ansvar for usikkerhet og mangelfulle utredninger rundt skatteendringer før de inviterer til et bredt skatteforlik.
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre avviser påstanden om at oljepengene har gjort nordmenn mindre produktive, men ser behovet for en kritisk gjennomgang av økonomien. Han er villig til å diskutere skattekutt for å øke arbeidsdeltakelsen, men understreker at dette må balanseres mot andre viktige prioriteringer som forsvar, helse og flyktninghjelp. Støre påpeker at Norge har hatt vekst og investeringer siden 2013, og at det er viktig å satse på områder som ikke nødvendigvis gir produktivitetsvekst, som klima og forsvar. Han er også åpen for tverrpolitiske kompromisser, men ser utfordringer knyttet til ulike syn på skatt og fordeling.
2 måneder siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kritiserer det økende skjermingsfradraget, som gir skattefritt utbytte på investeringer i selskaper. Hun mener ordningen er urettferdig fordelaktig for de rikeste og undergraver skattesystemet. Finansdepartementet anslår at den effektive skattesatsen er lavere enn tidligere antatt når skjermingsfradraget tas med i beregningen. Høyre og Frp avviser kritikken og hevder at regjeringen har økt skattene for næringslivet, noe som har ført til utflytting av bedriftseiere og gründere. En NHH-forsker påpeker at skjermingsfradraget gir et mer reelt bilde av faktisk skatt på aksjeinvesteringer, men at formuesskatten kommer i tillegg.
1 måned siden
Artikkelen belyser uenigheten blant økonomer om hvorvidt Norges Bank vil senke renten. Etter overraskende høye inflasjonstall har mange avskrevet et rentekutt i nær fremtid. Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS argumenterer for at et rentekutt fortsatt er aktuelt, og peker på at pengepolitikken skal være fremoverskuende, hensynet til lønnsoppgjøret og en styrket kronekurs. Han mener markedet legger for stor vekt på enkeltmålinger av inflasjonen. Nordea Markets er blant de som ikke forventer rentekutt i det hele tatt de neste to årene.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.