Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, og hevder at den fører til økt fattigdom og offentlig sløsing. Til tross for et voksende oljefond, øker utgiftene til sosialhjelp, og mange nordmenn opplever økonomisk vanskelige tider.
Regjeringen anklages for å prioritere likhet fremfor økonomisk vekst, og for å bruke skattebetalernes penger på bistand og klimamål. Den svake kronekursen og høye renter bidrar til dyrtid, og mange husholdninger er forgjeldet.
Antall sosialhjelpsmottakere har økt, og artikkelen konkluderer med at de fleste er fattigere nå enn før regjeringen tiltrådte.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, som prioriterer økte offentlige utgifter fremfor skatte- og avgiftslettelser. Dette har ført til høyere inflasjon og at Norges Bank holder renten uendret på 4,5 prosent. Høy prisvekst, spesielt på matvarer, gjør at rentekutt skyves ut i tid. Regjeringens pengebruk kritiseres for å være inflasjonsdrivende, i motsetning til skatte- og avgiftslettelser. SSB-analyser viser at økt statlig forbruk bidrar til press på prisene og renten, mens skatteletter har mindre effekt. Nordmenn må derfor vente lenger på rentekutt sammenlignet med andre land.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Trygve Slagsvold Vedums periode som finansminister, og hevder at hans politikk har ført til økte priser på strøm, drivstoff og matvarer. Det påstås at Vedum har stemt ned forslag fra Frp om å redusere avgifter og moms, og at hans politikk har truet arbeidsplasser og verdiskapning. Videre hevdes det at Vedum har prioritert grønne prosjekter og bistand fremfor velferdstjenester som skoler og eldreomsorg. Artikkelen konkluderer med at Norge trenger en ny regjering med Frp og Høyre for å endre kursen.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler boken «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte, som kritiserer norsk økonomisk politikk. Holte hevder at Norge har hatt en negativ økonomisk utvikling siden 2013, med lav produktivitetsvekst, stagnerte lønninger og økt offentlig pengebruk. Han kritiserer politikernes bruk av oljepenger til å blidgjøre særinteresser og foreslår en ny handlingsregel for å begrense politikernes tilgang til oljefondet. Holte argumenterer for å fjerne skatt på inntekt og formue, finansiert av oljepengene, for å stimulere til arbeid og investeringer. Artikkelen understreker at 700.000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, og at velferdsstatens bærekraft er truet.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den betydelige økningen i matvarepriser i Norge, som har gjort det vanskeligere for folk å opprettholde en sunn levestandard. Statistikk viser en prisvekst på 8,8 prosent fra januar 2023 til januar 2024, og en ytterligere økning frem til november. Dette rammer vanlige matvarer som brød, kjøtt, melk og grønnsaker. En gjennomsnittlig frokost har økt fra 215 kr til 260 kr i samme periode. Flere faktorer som økte produksjonskostnader, energipriser og inflasjon bidrar til prisveksten. Artikkelen kritiserer regjeringen for dårlig prioritering av statsbudsjettet, som fører til at folket må bære den økonomiske byrden.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Jens Stoltenbergs videreføring av Trygve Slagsvold Vedums finanspolitikk som finansminister, og hevder den hemmer gründeraktivitet, stopper investeringer og fører til kapitalflukt på grunn av høy formuesskatt. Det argumenteres for betydelige skattekutt og en mer effektiv bruk av statens ressurser, med henvisning til at Norge bruker store summer på skole og helse uten å oppnå resultater i verdensklasse. Kritikken rettes også mot Stoltenbergs manglende evne til å redusere inflasjonen og endre Arbeiderpartiets pengebruk.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges Banks renteøkninger har hatt minimal effekt på kronekursen, og at inflasjonen hovedsakelig var importert. Det hevdes at sentralbankens pengepolitikk har skadet kommuneøkonomien, boligbygging og folks økonomi, mens storbankene har tjent på den høye renten. Artikkelen kritiserer også Norges Banks salg av kroner og investering i utlandet. Det konkluderes med at renten må settes ned for å lette den økonomiske situasjonen for husholdninger og næringsliv, samt for å stimulere boligbygging.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Jens Stoltenberg for å fortsette subsidieringen av det «klimaindustrielle kompleks», til tross for hans tidligere advarsler mot denne typen politikk. Kritikken går ut på at regjeringen bruker store summer på høyrisikoprosjekter, samtidig som det kuttes i viktige velferdstjenester. Fremskrittspartiet (FrP) argumenterer for at dette er en form for statskapitalisme som feiler, og foreslår å redusere skatter og avgifter for å fremme verdiskaping og flere arbeidsplasser. De mener Stoltenberg burde holde fast ved sin tidligere kritikk av det miljøindustrielle kompleks.
1 måned siden
Artikkelen hevder at grådighet hos eierne av Norgesgruppen og Rema 1000 bidrar til økonomiske problemer for mange nordmenn. Matvareprisene har steget kraftig, og kjedene har økt sine overskudd betydelig, mens bøndene tjener mindre. Dette har ført til at Norges Bank har utsatt rentekutt. Det foreslås tiltak som å splitte opp Norgesgruppen og innføre en dyrtidsskatt for å bedre situasjonen for de som sliter økonomisk.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot regjeringens forslag om fastpris på strøm, og hevder at det vil føre til økt sløsing og være urettferdig. I stedet foreslås det en direkte utbetaling på 10.000 kroner til hver husstand. Fastprisordningen kritiseres for å belønne høyt forbruk, redusere insentivet til energieffektivisering og inkludere fritidsboliger. En direkte utbetaling vil gi husholdningene større fleksibilitet til å bruke pengene på det de trenger, enten det er strøm, energieffektivisering eller andre utgifter. Artikkelen konkluderer med at fastpris på strøm er en dårlig løsning som ikke er rettferdig, klimavennlig eller økonomisk fornuftig.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer bankenes økte renteinntekter og høye lederlønninger, samtidig som mange sliter med økte levekostnader. Økonomer spår ingen snarlig rentenedgang, noe som gagner bankene. Norges Banks renteøkninger har ikke tøylet inflasjonen, som i stor grad skyldes importerte varer og høye matvarepriser. Matvarekjedene kritiseres for å utnytte faste datoer for å øke prisene, noe som rammer forbrukerne og bidrar til økt inflasjon. Det antydes at regningen sendes til folket, noe som kan få politiske konsekvenser, og at Norges Banks mandat bør revurderes.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende statsgjelden og rentene globalt, som skaper bekymring for en potensiell økonomisk krise. Mange land sliter med høy gjeld, og økte renter gjør det dyrere å låne penger. Spesielt USA sin økonomi og politikk påvirker verdens finansmarkeder. Til tross for at sentralbanker har kuttet styringsrentene, har statsrentene skutt i været. Dette fører til at stater må betale mer for sine lån, og det påvirker også andre markeder som boliglån og aksjer. Artikkelen peker på at uansvarlig pengebruk og økende budsjettunderskudd forverrer situasjonen, og at høyere statsrenter kan føre til at investorer flytter penger fra aksjer til statspapirer.
4 måneder siden
Frp-leder Sylvi Listhaug kritiserer statsminister Jonas Gahr Støre for ikke å ha levert på løfter om bedre kjøpekraft og økonomisk frihet for folk flest. Hun hevder at vanlige folk har fått dårligere økonomi under Støres ledelse, til tross for et stort handlingsrom i statsbudsjettet. Listhaug viser til en fersk undersøkelse som indikerer at et flertall av nordmenn ikke forventer økonomisk bedring innen 2025, og mener dette er en konsekvens av regjeringens politikk. Hun kritiserer også regjeringens bruk av skattepenger og mener de burde prioritere kjerneoppgaver som helse og utdanning.
7 dager siden
Artikkelen kritiserer den norske boligpolitikken for å være ensidig fokusert på bolig-eie som eneste akseptable løsning, noe som skaper et presset marked og økende gjeld blant befolkningen. Forfatteren peker på at andre europeiske land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Sverige har utviklet sterke leiemarkeder med sosial boligpolitikk som sikrer boligtilgang for flere sosioøkonomiske grupper. I Norge derimot, står leietakere i en sårbar situasjon, og markedet preges av høye priser og ulovlige budrunder. Regjeringens tiltak om å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent fra 2025 kan forverre gjeldsproblematikken. Artikkelen oppfordrer til å revurdere eie-manien og utvikle en boligpolitikk som inkluderer et sterkt og rettferdig leiemarked for å sikre boligmuligheter for flere i storbyene.