Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, som prioriterer økte offentlige utgifter fremfor skatte- og avgiftslettelser. Dette har ført til høyere inflasjon og at Norges Bank holder renten uendret på 4,5 prosent.
Høy prisvekst, spesielt på matvarer, gjør at rentekutt skyves ut i tid. Regjeringens pengebruk kritiseres for å være inflasjonsdrivende, i motsetning til skatte- og avgiftslettelser.
SSB-analyser viser at økt statlig forbruk bidrar til press på prisene og renten, mens skatteletter har mindre effekt. Nordmenn må derfor vente lenger på rentekutt sammenlignet med andre land.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens økonomiske politikk, og hevder at den fører til økt fattigdom og offentlig sløsing. Til tross for et voksende oljefond, øker utgiftene til sosialhjelp, og mange nordmenn opplever økonomisk vanskelige tider. Regjeringen anklages for å prioritere likhet fremfor økonomisk vekst, og for å bruke skattebetalernes penger på bistand og klimamål. Den svake kronekursen og høye renter bidrar til dyrtid, og mange husholdninger er forgjeldet. Antall sosialhjelpsmottakere har økt, og artikkelen konkluderer med at de fleste er fattigere nå enn før regjeringen tiltrådte.
1 måned siden
Norges Bank overrasket mange ved å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, i et forsøk på å dempe prisveksten. Dette skjer til tross for forventninger om rentefall og kritikk mot regjeringens økonomiske politikk, som anklages for å bidra til høyere priser og renter sammenlignet med nabolandene. Opposisjonen etterlyser skattelettelser og tiltak for å redusere matvareprisene, mens Norges Bank antyder et mulig rentefall senere i år, men forventer at det vil ta tid før prisveksten når målet.
1 måned siden
Høyre anklager regjeringen for å føre en økonomisk politikk som bidrar til høye renter, noe som rammer vanlige folk. Statsministeren har tidligere antydet rentekutt, men Norges Bank valgte å opprettholde styringsrenten på 4,5 prosent for å dempe prisveksten. Sentralbanken peker på ekspansiv finanspolitikk og høye investeringer i petroleumssektoren som årsaker. Regjeringen forsvarer sin politikk og understreker at rentesettingen er Norges Banks ansvar. En økonomiprofessor mener regjeringens handlingsrom er begrenset og at de høye prisene rammer hardest de som ikke eier bolig.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer bankenes økte renteinntekter og høye lederlønninger, samtidig som mange sliter med økte levekostnader. Økonomer spår ingen snarlig rentenedgang, noe som gagner bankene. Norges Banks renteøkninger har ikke tøylet inflasjonen, som i stor grad skyldes importerte varer og høye matvarepriser. Matvarekjedene kritiseres for å utnytte faste datoer for å øke prisene, noe som rammer forbrukerne og bidrar til økt inflasjon. Det antydes at regningen sendes til folket, noe som kan få politiske konsekvenser, og at Norges Banks mandat bør revurderes.
4 måneder siden
Norges Bank har besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Samtidig signaliseres det at det første rentekuttet vil komme i mars, men at det blir noe mindre enn tidligere forventet. Erna Solberg kritiserer regjeringen for pengebruk som hun mener bidrar til de vedvarende høye rentene. Hun viser til at Norges Bank selv peker på vekst i offentlige utgifter som en faktor som trekker opp rentebanen. Solberg mener Støre-regjeringen må ta sin del av ansvaret for dette. Norges Bank forventer inntil syv rentekutt innen utgangen av 2027, slik at styringsrenta ender på 2,9 prosent.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Trygve Slagsvold Vedums periode som finansminister, og hevder at hans politikk har ført til økte priser på strøm, drivstoff og matvarer. Det påstås at Vedum har stemt ned forslag fra Frp om å redusere avgifter og moms, og at hans politikk har truet arbeidsplasser og verdiskapning. Videre hevdes det at Vedum har prioritert grønne prosjekter og bistand fremfor velferdstjenester som skoler og eldreomsorg. Artikkelen konkluderer med at Norge trenger en ny regjering med Frp og Høyre for å endre kursen.
4 måneder siden
Norges Bank melder om sterk vekst i offentlig pengebruk, noe som bidrar til å holde renten oppe. Banken har holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Veksten i offentlig etterspørsel er oppjustert til 3,5 prosent for 2024, den sterkeste siden finanskrisen. Dette skyldes økte forsvarsutgifter og økt etterspørsel fra kommunene. Høyre-leder Erna Solberg kritiserer regjeringen for den høye pengebruken og mener den bidrar til at Norge henger etter andre land i rentekutt. Oljepengebruken forventes å øke til 11,7 prosent av verdiskapingen i 2025, med en planlagt bruk på 460 milliarder kroner fra Oljefondet.
1 måned siden
Norges Bank besluttet å opprettholde styringsrenten på 4,5 prosent, til tross for forventninger om reduksjon. Frp-leder Sylvi Listhaug anklager statsminister Jonas Gahr Støre for å ha villedet befolkningen med løfter om rentekutt, og mener regjeringen må ta ansvar for den vedvarende høye prisveksten. Listhaug foreslår avgiftskutt for å dempe prisene og redusere rentepresset. Høyres Tina Bru deler kritikken og fremhever at Norge skiller seg ut fra andre europeiske land i denne situasjonen. LO uttrykker bekymring for de negative konsekvensene av den høye renten for husholdninger, arbeidsliv og boligmarkedet, og argumenterer for at det ikke er noen god grunn til at Norge skal avvike fra resten av Europa.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges Banks renteøkninger har hatt minimal effekt på kronekursen, og at inflasjonen hovedsakelig var importert. Det hevdes at sentralbankens pengepolitikk har skadet kommuneøkonomien, boligbygging og folks økonomi, mens storbankene har tjent på den høye renten. Artikkelen kritiserer også Norges Banks salg av kroner og investering i utlandet. Det konkluderes med at renten må settes ned for å lette den økonomiske situasjonen for husholdninger og næringsliv, samt for å stimulere boligbygging.
1 måned siden
Opposisjonen kritiserer regjeringen etter at Norges Bank ikke kuttet renten i mars, og styringsrenten forblir på 4,5 prosent. Sylvi Listhaug (FrP) anklager Støre for å ha villedet om rentekutt. Opposisjonen mener regjeringens pengebruk hindrer rentekutt, noe som rammer folk flest. Venstre og MDG støtter kritikken og mener regjeringen må ta ansvar. MDG mener dagens pengepolitikk bør revurderes.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Jens Stoltenbergs videreføring av Trygve Slagsvold Vedums finanspolitikk som finansminister, og hevder den hemmer gründeraktivitet, stopper investeringer og fører til kapitalflukt på grunn av høy formuesskatt. Det argumenteres for betydelige skattekutt og en mer effektiv bruk av statens ressurser, med henvisning til at Norge bruker store summer på skole og helse uten å oppnå resultater i verdensklasse. Kritikken rettes også mot Stoltenbergs manglende evne til å redusere inflasjonen og endre Arbeiderpartiets pengebruk.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for tidligere manglende fokus på dagligvarekjedenes profitt, men anerkjenner at «Debatten» nylig har satt søkelys på temaet. Det hevdes at norske forbrukere betaler for mye for mat, med unntak av enkelte kampanjevarer. Finansministeren fremstilles som lite oppdatert på dagligvarepriser. NorgesGruppen, som eier Kiwi, beskyldes for store prisøkninger kombinert med villedende reklame. Skribenten argumenterer for at NorgesGruppen burde utvise moderasjon for å bidra til lavere inflasjon og potensielt rentekutt.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den betydelige økningen i matvarepriser i Norge, som har gjort det vanskeligere for folk å opprettholde en sunn levestandard. Statistikk viser en prisvekst på 8,8 prosent fra januar 2023 til januar 2024, og en ytterligere økning frem til november. Dette rammer vanlige matvarer som brød, kjøtt, melk og grønnsaker. En gjennomsnittlig frokost har økt fra 215 kr til 260 kr i samme periode. Flere faktorer som økte produksjonskostnader, energipriser og inflasjon bidrar til prisveksten. Artikkelen kritiserer regjeringen for dårlig prioritering av statsbudsjettet, som fører til at folket må bære den økonomiske byrden.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg debatten rundt dyrtid i Norge, der prisene på billigvarer har økt kraftig. Finansminister Jens Stoltenberg møtte kritikk i et TV-program, der han ble konfrontert med folks opplevelse av høye priser kontra sjefsøkonomers syn på økonomien. Uenigheten om hvorvidt dyrtiden er over vedvarer, og mens opposisjonen foreslår tiltak som å senke matmomsen, vektlegger Stoltenberg å holde orden på økonomien. Dette skaper et inntrykk av at regjeringen ikke vil iverksette tiltak for å lette presset på folks lommebøker.