Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500. 000 kroner.

Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda.

Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.