Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500. 000 kroner.
Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda.
Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot Unge Venstre og Grønn Ungdoms forslag om å kutte en helligdag for å finansiere Forsvaret, og viser til Danmarks erfaring med å fjerne store bededag. Forfatteren fremhever at fridager er avgjørende for folks lykke og livskvalitet, og gir et nødvendig avbrekk fra hverdagen. Han påpeker at samfunnets effektivitet har økt siden forrige arbeidstidsreduksjon, og argumenterer for ytterligere reduksjon. Helligdager har egenverdi da de bidrar til lykkelige mennesker, noe som også er en form for verdiskapning og beredskap.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.
4 måneder siden
Artikkelen kritiserer Høyre-folk som ønsker å fjerne formuesskatten og kutte i sykelønnen. Forfatteren argumenterer for at en debatt om formuesskatten lett kan bli en hengemyr med fokus på nullskatteytende arvinger. Kutt i sykelønn kan ramme lavtlønte hardere enn statsansatte, og forfatteren påpeker at mange i den snakkende klassen ikke forstår hva egenmelding og sykemelding innebærer. Artikkelen tar til orde for varige kompromisser og konsensus i politikken, og kritiserer lettvint retorikk.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for skattelettelser og imot påstanden om at det vil svekke landets forsvarsevne. Den hevder at Arbeiderpartiet sprer frykt ved å påstå at lavere skatter vil gå ut over forsvarsevnen, og viser til at partiet bruker store summer fra Oljefondet på andre prosjekter. Skattelettelser vil flytte formue fra staten til private, noe som kan øke den individuelle velstanden. Høyere skatter kan føre til velferdstap og ineffektiv ressursbruk. Artikkelen konkluderer med at et lønnsomt næringsliv vil over tid øke landets trygghet, og understreker at velstand skapes gjennom arbeid og verdiskapning, ikke politiske vedtak.
2 måneder siden
I et meningsinnlegg kritiserer en representant fra Høyre Støre-regjeringen for manglende nytenkning og forverring innenfor helse, politi og skole. Innlegget argumenterer for at økte skatter ikke har resultert i bedre velferd, og at Norge henger etter innen innovasjon og gründerskap sammenlignet med andre land. Høyre lover å prioritere verdiskaping, skattelettelser og forbedringer i offentlige tjenester, og ønsker å overta styringen for å løse problemene som har oppstått under Støre-regjeringen.
26 dager siden
Artikkelen argumenterer for at den statlig finansierte «frivillige sektoren» i Norge i stor grad har blitt en «ufrivillig sektor». Forfatteren viser til at organisasjoner som «Frivillighet Norge», Miljøagentene, Natur og Ungdom og Human-Etisk Forbund er avhengige av skattepenger. Det hevdes at statlig styring av midler fører til at ressurser havner der staten ønsker, og at dette skaper en kunstig form for frivillighet. Klimatoppmøter og kulturlivet trekkes frem som eksempler der skattefinansiering brukes til å fremme bestemte politiske mål. Oljefondet bidrar til å opprettholde denne «ufrivillige sektoren», og forfatteren argumenterer for at en reduksjon i statlig støtte kan frigjøre arbeidskraft til sektorer som helsevesenet og forsvaret.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at økende økonomisk ulikhet truer demokratiet, både i USA og Norge. Den viser til eksempler som Elon Musks politiske innflytelse og norske milliardærers investeringer i politiske kampanjer. Forfatteren hevder at de rikeste i Norge ikke bidrar nok til fellesskapet, og at diskusjonen dreier seg om skattelette for de rike, selv om lærere og sykepleiere betaler en større andel av inntekten sin i skatt. Artikkelen konkluderer med at kostnadene for å møte store utfordringer må deles rettferdig, og at de rikeste må bidra mer.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
3 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer Hans Petter Sjøli i VG for å være nedlatende og overfladisk. Sjøli stempler artikkelforfatteren som ytre høyre uten å referere til konkrete holdninger. Artikkelforfatteren argumenterer for lavere skatt, kutt i offentlig sektor og mindre ikke-vestlig innvandring. Sjølis fremstilling av Danby Chois kamp mot kanselleringskultur avvises som feilaktig. Videre kritiseres Sjøli for å stemple familien Nerdrum som ytre høyre. Artikkelforfatteren fremhever sin egen bakgrunn og ser Sjølis innlegg som et tegn på håp for deres medieprosjekt.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at de borgerlige partiene bør inngå et skatteforlik før valget, for å gi velgerne et klart alternativ til Arbeiderpartiets skattepolitikk. Den kritiserer regjeringens skatteøkninger, mangel på forutsigbarhet og at tiltak iverksettes uten tilstrekkelig utredning. Artikkelen foreslår konkrete tiltak som å fjerne formueskatten på arbeidende kapital, redusere skatten på arbeidsinntekter og å rydde opp i den ødeleggende exitskatten. Den hevder at Arbeiderpartiet må ta ansvar for usikkerhet og mangelfulle utredninger rundt skatteendringer før de inviterer til et bredt skatteforlik.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at venstresiden må engasjere seg i kampen mot offentlig sløsing, og ikke la høyresiden ha monopol på dette temaet. Det påpekes at det er en ubalanse mellom en rik stat og underfinansierte velferdstjenester, og at det sløses med ressurser både i privat og offentlig sektor. Artikkelen foreslår konkrete tiltak for å redusere sløsing, som å unngå prestisjeprosjekter, revurdere støttepakker til næringslivet, kutte i antall ledere i offentlig sektor, redusere kjøp av private tjenester og kutte i kontroll og rapportering. Målet er å frigjøre ressurser til velferd og rettferdighet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for å avskaffe det norske monarkiet, og hevder at det er dyrt, udemokratisk og ikke representativt for norsk kultur. Forfatteren påpeker at kongehuset koster over 433 millioner kroner årlig, penger som kunne vært brukt på velferdstjenester. Den siste tidens negative oppmerksomhet rundt kongefamilien har ført til synkende støtte i befolkningen. Forfatteren mener at et demokratisk samfunn bør bygge på likhet, ikke arvede titler og overflødig rikdom, og viser til at over 10 prosent av norske barn vokser opp i fattigdom.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Jens Stoltenbergs videreføring av Trygve Slagsvold Vedums finanspolitikk som finansminister, og hevder den hemmer gründeraktivitet, stopper investeringer og fører til kapitalflukt på grunn av høy formuesskatt. Det argumenteres for betydelige skattekutt og en mer effektiv bruk av statens ressurser, med henvisning til at Norge bruker store summer på skole og helse uten å oppnå resultater i verdensklasse. Kritikken rettes også mot Stoltenbergs manglende evne til å redusere inflasjonen og endre Arbeiderpartiets pengebruk.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at høye skatter, spesielt formuesskatten og den rigide exit-skatten, fører til at verdiskapere flykter fra Norge, noe som svekker landets konkurranseevne. Forfatteren fremhever at skattenivået har økt betraktelig siden 2021, og at dette hindrer både norske og utenlandske talenter i å investere og utvikle bedrifter her. Løsningen er et skatteforlik med lavere skatt for næringslivet og en mer fornuftig exit-skatt som ikke hindrer vekst. Det foreslås også å etablere en ordning som tiltrekker utenlandske eksperter og investorer til Norge.