Artikkelen argumenterer for at den statlig finansierte «frivillige sektoren» i Norge i stor grad har blitt en «ufrivillig sektor». Forfatteren viser til at organisasjoner som «Frivillighet Norge», Miljøagentene, Natur og Ungdom og Human-Etisk Forbund er avhengige av skattepenger.
Det hevdes at statlig styring av midler fører til at ressurser havner der staten ønsker, og at dette skaper en kunstig form for frivillighet. Klimatoppmøter og kulturlivet trekkes frem som eksempler der skattefinansiering brukes til å fremme bestemte politiske mål.
Oljefondet bidrar til å opprettholde denne «ufrivillige sektoren», og forfatteren argumenterer for at en reduksjon i statlig støtte kan frigjøre arbeidskraft til sektorer som helsevesenet og forsvaret.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for en «lykkepolitikk» i Norge, med hovedfokus på skattelettelser for lavinntektsgrupper, nærmere bestemt de som tjener under 500.000 kroner. Forfatteren mener at redusert skatt vil gi folk mer frihet, øke deres lykke og at et sterkt sivilsamfunn er viktigere enn en stor stat. Han kritiserer fokuset på ulikhet som sosialistisk propaganda. Artikkelen viser til Norges fall på FNs lykkerapport og oppfordrer politikere til å ta grep for å bedre folks livskvalitet gjennom økonomisk frihet og mindre statlig innblanding. Folk blir lykkelige av å bidra, ikke av å få stønad, argumenterer forfatteren.
4 måneder siden
Artikkelforfatteren argumenterer for at det bør innføres inngangspenger for å delta i gudstjenester og andre religiøse arrangementer. Dette begrunnes med at mange nordmenn ikke er religiøse, men likevel betaler for religiøse samfunn gjennom skatteseddelen. Det påpekes at Den norske kirke har mange medlemmer som ikke er personlig kristne, og at medlemslister kan være unøyaktige. Forfatteren mener at statlig støtte til tros- og livssynssamfunn bør avvikles, og at disse samfunnene selv bør finansiere sin virksomhet. Samtidig anerkjennes behovet for å vedlikeholde kirker som kulturminner, noe staten allerede har avsatt midler til. Det konkluderes med at det er rimelig at de som utøver religion selv betaler for det.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
3 måneder siden
En artikkel i RA Stavanger hevder at konferanseutsatt sektor dominerer NHOs arrangementer, som Solamøtet. Færre representanter fra privat næringsliv deltar, mens politikere og offentlig ansatte er overrepresentert. Mange av NHOs ledere har bakgrunn fra politikken, ikke fra bedriftsledelse. Dette tyder på at tilkarringskompetanse blir stadig viktigere i næringslivet. Artikkelen kritiserer også statens støttepakker uten motkrav, som har ført til at det er mer lønnsomt å hente penger fra statskassen enn å drive egen virksomhet.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at venstresiden må engasjere seg i kampen mot offentlig sløsing, og ikke la høyresiden ha monopol på dette temaet. Det påpekes at det er en ubalanse mellom en rik stat og underfinansierte velferdstjenester, og at det sløses med ressurser både i privat og offentlig sektor. Artikkelen foreslår konkrete tiltak for å redusere sløsing, som å unngå prestisjeprosjekter, revurdere støttepakker til næringslivet, kutte i antall ledere i offentlig sektor, redusere kjøp av private tjenester og kutte i kontroll og rapportering. Målet er å frigjøre ressurser til velferd og rettferdighet.
4 måneder siden
En artikkel i E24 diskuterer finansnæringens betydning for Norge etter oljealderen. Arctic-partner Jon Gunnar Pedersen mener spørsmålet er hva staten skal leve av, ikke Norge, og peker på finansnæringens potensial. Han kritiserer Finansdepartementets rollekonflikt og understreker at finansnæringen, sammen med havbruk, er de som bidrar mest i skatt etter oljesektoren. Nordea-leder Erlend Engh Brekke bekrefter dette med et skattebidrag på over 20 milliarder kroner i fjor. Pedersen understreker at finansnæringen trenger kompetanse og nettverk, og at strenge reguleringer kan hindre utvikling. Han mener Norge kan lære av Sverige og Danmark, som har større forståelse for finansnæringens betydning for nasjonal selvstendighet.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot Unge Venstre og Grønn Ungdoms forslag om å kutte en helligdag for å finansiere Forsvaret, og viser til Danmarks erfaring med å fjerne store bededag. Forfatteren fremhever at fridager er avgjørende for folks lykke og livskvalitet, og gir et nødvendig avbrekk fra hverdagen. Han påpeker at samfunnets effektivitet har økt siden forrige arbeidstidsreduksjon, og argumenterer for ytterligere reduksjon. Helligdager har egenverdi da de bidrar til lykkelige mennesker, noe som også er en form for verdiskapning og beredskap.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler debatten rundt hvorvidt sosialhjelp skal kunne sendes ut av landet. FrPs Kristoffer Sivertsen mener at de som sender sosialhjelp ut av landet, skal få avkortet stønaden sin. Han ser på dette som misbruk av midler som er ment for å hjelpe folk i Norge. Rodas Tadese Sibahtu har derimot foreslått skattefritak for de som sender penger hjem, og argumenterer for at dette er en effektiv form for bistand. Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum støtter dette forslaget. Det er en pågående diskusjon om hvorvidt pengeoverføringer til utlandet er misbruk av sosialhjelp eller en form for effektiv bistand.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør satse på batterifabrikker og andre grønne næringer for å sikre fremtidig velferd og konkurransedyktighet. Forfatteren fremhever Corvus Energy som et eksempel på en norsk bedrift som lykkes innen batteriteknologi, samtidig som det advares mot å la Kina dominere markedet. Det kritiseres at Norge investerer mer i fossil energi enn fornybar, noe som gjør landet til en potensiell klimasinke. Forfatteren mener en plan for utfasing av oljen er nødvendig for å frigjøre ressurser til satsing på fremtidens næringer som havvind, solceller og batterier, og understreker at dette vil bidra til å redusere klimagassutslipp.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for skattelettelser og imot påstanden om at det vil svekke landets forsvarsevne. Den hevder at Arbeiderpartiet sprer frykt ved å påstå at lavere skatter vil gå ut over forsvarsevnen, og viser til at partiet bruker store summer fra Oljefondet på andre prosjekter. Skattelettelser vil flytte formue fra staten til private, noe som kan øke den individuelle velstanden. Høyere skatter kan føre til velferdstap og ineffektiv ressursbruk. Artikkelen konkluderer med at et lønnsomt næringsliv vil over tid øke landets trygghet, og understreker at velstand skapes gjennom arbeid og verdiskapning, ikke politiske vedtak.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at debatten om sykelønn i Norge er preget av feilinformasjon og overdrivelser. Til tross for påstander om et historisk høyt sykefravær, viser statistikk at det er stabilt over tid. Mange nordmenn tror feilaktig at sykefraværet har økt mye de siste 20 årene. Sammenligning av sykefravær mellom land er misvisende på grunn av ulike regelverk. Norge har høy sysselsetting, og utgiftene til sykelønn er ikke så store som hevdet. Debatten fremstår som politisk motivert for å kutte i velferdsordninger.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.
3 måneder siden
Artikkelen tar utgangspunkt i et utspill fra Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum, som ønsker at Nord-Norge skal bli en egen nasjon etter at nordnorske ordførere har harselert med søringers problemer i snøvær. Som et svar på dette, foreslår artikkelforfatteren en oppdeling av hele Norge i seks delstater, der Nord-Norge ville vært den mest ressurssterke. Det argumenteres for at Oslo, Asker og Bærum ville slitt mest med en slik løsning, grunnet mangel på naturressurser og en stor andel statlige arbeidsplasser. Til tross for dette konkluderes det med at det beste er å holde sammen i Norge.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot norsk EU-medlemskap, og fremhever nasjonal sjølråderett som grunnleggende for utvikling og arbeidsplasser i Norge. Den viser til Storbritannias økonomiske vekst etter Brexit og påpeker at majoriteten av NATOs forsvarsbudsjetter kommer fra ikke-EU land, spesielt USA. Senterpartiets satsing på å styrke det norske forsvaret og viktigheten av nordisk samarbeid gjennom NATO understrekes også. Artikkelen advarer mot sentralisering av makt i en europeisk føderalstat, da dette kan svekke folkestyret, og konkluderer med at tiden ikke er inne for en ny EU-kamp.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge har for mange lover og regler, som kveler lokaldemokratiet og næringslivet. Eit døme er eit entreprenørselskap som må fylla ut 45 000 skjema for å dokumentera opplæring av tilsette. Regelrådet har gitt raudt lys til mange lovforslag på grunn av mangelfulle konsekvensutgreiingar for næringslivet. Stortingets lærarnorm har også ført til vanskelegare prioritering av ressursar i skolen. Forfattaren meiner det er behov for meir tillit til fagfolk og mindre byråkrati, og at regelrytteriet har gått for langt.