Artikkelen argumenterer for at den statlig finansierte «frivillige sektoren» i Norge i stor grad har blitt en «ufrivillig sektor». Forfatteren viser til at organisasjoner som «Frivillighet Norge», Miljøagentene, Natur og Ungdom og Human-Etisk Forbund er avhengige av skattepenger.

Det hevdes at statlig styring av midler fører til at ressurser havner der staten ønsker, og at dette skaper en kunstig form for frivillighet. Klimatoppmøter og kulturlivet trekkes frem som eksempler der skattefinansiering brukes til å fremme bestemte politiske mål.

Oljefondet bidrar til å opprettholde denne «ufrivillige sektoren», og forfatteren argumenterer for at en reduksjon i statlig støtte kan frigjøre arbeidskraft til sektorer som helsevesenet og forsvaret.