Artikkelen argumenterer for at Norges nye vekstnæring er en svulmende offentlig sektor, preget av et økende antall politiske toppstillinger og kraftig økende trygdeutgifter. Antallet politiske ledere i departementene har økt fra 28 i 1965 til nærmere 90 i dag.
Samtidig viser revidert nasjonalbudsjett store budsjettoverskridelser på trygdeordninger som uføretrygd (nær 140 milliarder), arbeidsavklaring (over 50 milliarder) og ledighetstrygd (over 15 milliarder). Artikkelen kritiserer at ordninger som AFP og sykelønn, opprinnelig ment for spesifikke formål, har blitt "hellige kuer" som bidrar til høyt sykefravær og tidlig utgang fra arbeidslivet.
Kostnaden for de politiske toppstillingene, anslått til over 150 millioner kroner årlig inkludert tilleggskostnader, er liten sammenlignet med trygdebudsjettet, men bidrar til den generelle veksten i offentlig forbruk.