Norges offentlige sektor beskrives som en vekstnæring, kjennetegnet av en markant økning i antall politiske toppstillinger i departementene, fra 28 i 1965 til nærmere 90 i dag. Samtidig viser revidert nasjonalbudsjett store budsjettoverskridelser på sentrale trygdeordninger, inkludert uføretrygd (nær 140 milliarder), arbeidsavklaring (over 50 milliarder) og ledighetstrygd (over 15 milliarder).
Ordninger som AFP og sykelønn kritiseres for å bidra til høyt sykefravær og tidlig utgang fra arbeidslivet. Nylig har Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet styrket sine politiske staber med nye statssekretærer, noe som gir fem politisk ansatte i hvert departement.
Dette er historisk høyt for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og over nivået under pandemien for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen begrunner økningen med stor arbeidsmengde, mens kritikere peker på kostnader og mulig kobling til valgkamp.