Forutsigbarhet bærebjelke for norsk forvaltning og energiomstilling
Stabile og forutsigbare rammevilkår fremheves som avgjørende for Norges omstilling og utvikling av ny industri. Dette gjelder spesielt for energi- og petroleumssektoren.
Stabile og forutsigbare rammevilkår fremheves som avgjørende for Norges omstilling og utvikling av ny industri. Dette gjelder spesielt for energi- og petroleumssektoren.
Artikkelen argumenterer for at stabile og forutsigbare rammevilkår er fundamentalt for å lykkes med Norges store samfunnsomstilling, inkludert overgangen til nye industrier og håndtering av klima- og naturkrisen. Arbeiderpartiet trekkes frem for å ha sikret denne forutsigbarheten, blant annet ved å forhindre reversering av konsesjoner for Melkøya og ved å sikre fremdrift i konsesjonsprosesser for fornybar kraft i Finnmark. Det understrekes at søknader må behandles uten ugrunnet opphold.
Det advares mot at staten trekker tilbake godkjenninger eller stopper prosesser uten skikkelig saksbehandling, da dette vil skade investeringsklimaet. Stortingets vedtak om å realitetsbehandle omsøkte kraftprosjekter for Melkøya innen 2030 nevnes.
En realitetsbehandling krever en helhetlig vurdering av positive og negative konsekvenser, og det kritiseres å bruke karakteristikker som «kontroversielt» i konsesjonsspørsmål. Arbeiderpartiet posisjonerer seg som et samfunnsbyggende parti som historisk har brukt kraftutbygging til industrireising og som et fellesgode.
Arbeiderpartiet
Staten
Stortinget
NVE
Regjeringen
Norge
Melkøya
Finnmark
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Europeiske ledere fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Polen har sammen med Ukraina foreslått en 30-dagers betingelsesløs våpenhvile fra 12. mai, med støtte fra USA. Lederne møtte president Zelenskyj i Kyiv for å diskutere forslaget. Russland avviser initiativet og krever full stans i vestlige våpenleveranser til Ukraina som betingelse for en våpenhvile. De europeiske lederne advarer Russland om at strengere sanksjoner vil bli innført dersom forslaget avvises.
India og Pakistan har inngått en umiddelbar våpenhvile etter en periode med gjensidige rakettangrep og økt spenning i Kashmir. Pakistan hevdet India angrep militærbaser, mens India bekreftet angrep mot mål i Pakistan. USAs president Trump hevdet USA meglet frem avtalen, noe Pakistan bekreftet. Til tross for våpenhvilen ble det rapportert om eksplosjoner i indisk Kashmir. G7-landene oppfordrer til dialog.
Norske myndigheter nærmer seg en avgjørelse om anskaffelse av fem til seks nye fregatter, en investering estimert til rundt 125 milliarder kroner. Skipene skal erstatte dagens fregatter og primært overvåke russisk aktivitet langs norskekysten. Fire land – Storbritannia, Frankrike, Tyskland og USA – konkurrerer om kontrakten. Leveransetid, kostnader, strategisk samarbeid og fordeler for norsk industri er sentrale vurderingskriterier.
En varslet intensivert israelsk militæroffensiv på Gazastripen, beskrevet som «total ødeleggelse» av landets finansminister, møter sterk kritikk. Familier til israelske gisler og andre israelere frykter offensiven prioriterer å knuse Hamas fremfor å redde gislene, og mener en våpenhvile og gisselavtale er eneste vei. Det israelske militæret har advart om at gislene risikerer å dø av sult.
En føderal dommer i California har midlertidig stanset president Donald Trumps planer om omfattende masseoppsigelser og omorganiseringer i 21 amerikanske departementer og etater. Dommeren mener administrasjonen mangler nødvendig lovhjemmel for slike endringer uten samarbeid med Kongressen. Kjennelsen, som gjelder i to uker, setter Trumps «Tiltak for å effektivisere arbeidsstyrken» på vent.
Representanter fra USA og Kina har møttes i Sveits for de første formelle handelsforhandlingene siden Donald Trump ble president. Målet er å løse handelskonflikten som ble initiert av Trump med høye tollsatser, og som har påført begge land økonomiske tap. Kina har anklaget USA for å skape risiko for verdensøkonomien. President Trump har antydet åpenhet for å redusere tollen.
