Artikkelen kritiserer statens manglende evne til å håndheve retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper. Til tross for klare forventninger om begrensninger i bonuser og lønnsvekst, har flere selskaper, som Kongsberg Gruppen og Equinor, gitt sine ledere betydelige lønnsøkninger.
Politikere har vist liten vilje til å sanksjonere brudd på retningslinjene. Artikkelen argumenterer mot ytterligere statlig press, da dette kan føre til at dyktige styremedlemmer trekker seg og at selskapenes verdi faller.
Staten bør ha forventninger, men kan ikke detaljstyre selskapene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
27 dager siden
SV-leder Kirsti Bergstø krever at statsminister Jonas Gahr Støre fryser lederlønningene i statlige selskaper, og viser til Støres løfte fra 2021 om lederlønnsfrys. Bergstø mener lederlønningene har skutt i været, og at selskapene omgår bonus- og lederlønnsmoderasjon. Hun viser til eksempler som Equinor-sjefens lønnsøkning på 22 prosent. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) avviser kravet om lønnsfrys, og fremholder at staten må være en konkurransedyktig arbeidsgiver for å rekruttere og beholde kompetente ledere. Hun viser også til at styrene har ansvar for å vurdere lønnsnivået.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
1 måned siden
Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten. Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen. Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.
3 måneder siden
En artikkel i RA Stavanger hevder at konferanseutsatt sektor dominerer NHOs arrangementer, som Solamøtet. Færre representanter fra privat næringsliv deltar, mens politikere og offentlig ansatte er overrepresentert. Mange av NHOs ledere har bakgrunn fra politikken, ikke fra bedriftsledelse. Dette tyder på at tilkarringskompetanse blir stadig viktigere i næringslivet. Artikkelen kritiserer også statens støttepakker uten motkrav, som har ført til at det er mer lønnsomt å hente penger fra statskassen enn å drive egen virksomhet.
11 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over lønnspakkene til toppsjefer i norske selskaper i 2024, hvor Kristin Skogen Lund leder an med 45,8 millioner kroner. Denne kompensasjonen omfatter grunnlønn, bonuser, aksjer, pensjonsutgifter og andre fordeler. Sammenlignet med danske og svenske selskaper, ligger norske toppsjefer generelt lavere i lønn. Regjeringens forsøk på å dempe bonusene i selskaper med statlig eierskap har hatt varierende effekt, der noen selskaper har trosset bonuskutt, mens andre har kompensert med økt fastlønn.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvorfor toppledere i statlige etater ofte slutter etter kort tid, og peker på flere årsaker. Det vises til eksempler som nylig avgang fra Konkurransetilsynet, og det antydes at rollen som toppleder i staten er krevende på grunn av politisk press, varslingssaker og manglende støtte. Varslingsreglene, som opprinnelig var ment for å avdekke korrupsjon, brukes nå ofte i arbeidsmiljøsaker. Det stilles spørsmål om offentlige ledere får tilstrekkelig støtte sammenlignet med private ledere, og om det er en uheldig trend at ledere må gå på grunn av varsler. Artikkelen belyser også utfordringene med å balansere faglig integritet med politiske forventninger og offentlig press.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer politikernes planer om å øke våpenproduksjonen i Norge ved bruk av oljepenger, uten å prioritere ned andre sektorer. Den fremhever mangel på arbeidskraft og at eksisterende industri som Nammo og Kongsberg Gruppen, hemmes av kraftmangel og byråkrati. Kongsberg Gruppen hindres i utvidelse på grunn av miljøhensyn. Forfatteren argumenterer for at politikere bør fjerne hindringer for næringslivet, som krafttilgang og byråkrati, istedenfor å øke bruken av oljepenger, for å oppnå økt våpenproduksjon.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer regjeringens manglende evne til å iverksette tiltak for å beskytte norsk eiendom mot utenlandske trusselaktører. PST har i flere år advart om risikoen ved slike oppkjøp, og Finland har innført strenge lover for å hindre dette. Regjeringen planlegger en godkjenningsordning for eiendomskjøp nær strategiske områder, men dette anses som utilstrekkelig. Artikkelen understreker at Norge er et mål for hybridkrigføring, og at manglende handling øker risikoen for destabilisering. Det etterlyses en nasjonal lov som krever forhåndsgodkjenning for eiendomskjøp, samt et komplett eiendomsregister.
13 dager siden
Artikkelen kritiserer Mowi for manglende fokus på fiskevelferd, til tross for selskapets krav om færre reguleringer. Mattilsynet har avdekket alvorlige mangler og regelbrudd hos Mowi, noe som undergraver selskapets troverdighet som en ledende aktør i oppdrettsnæringen. Det argumenteres for at investering i dyrevelferd er strategisk klokt, da det gir bedre fiskehelse, lavere dødelighet og et styrket omdømme. Artikkelen oppfordrer Stortinget til å innføre tydelige krav og incentiver som belønner god fiskevelferd.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forventninger til offentlige tjenester og infrastruktur, og deres tendens til å klage over små problemer. Den hevder at nordmenn er blitt bortskjemte og ansvarsfraskrivende, og at det er et gap mellom forventninger og hva som er fysisk mulig å oppnå. Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik stiller spørsmål ved de høye kravene som stilles til det offentlige. Artikkelen oppfordrer til å begrense klaging til reelle problemer og akseptere at uforutsette hendelser kan oppstå, samtidig som den anerkjenner at det finnes tilfeller der det er berettiget å klage.
29 dager siden
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum kritiserer Statkraft for høye lederlønninger, store underskudd og manglende fokus på kjerneoppgaver som billig vannkraft. Han kaller næringsministeren inn på teppet for å svare på den økende pengebruken og etterlyser en mer nøkternhetskultur i selskapet. Vedum peker på mislykkede investeringer i elbilladere i Tyskland, dobling av staben og økte lønnsutgifter som eksempler på feilslått pengebruk. Han understreker at Statkrafts hovedformål må være å produsere billig og stabil kraft, og at overskuddet skal komme fellesskapet til gode.
2 dager siden
Staten sliter med å rekruttere og beholde høyt utdannede ansatte. Lønn er en viktig faktor for å gjøre staten til en attraktiv arbeidsplass.