Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært.
Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn.
Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statens manglende evne til å håndheve retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper. Til tross for klare forventninger om begrensninger i bonuser og lønnsvekst, har flere selskaper, som Kongsberg Gruppen og Equinor, gitt sine ledere betydelige lønnsøkninger. Politikere har vist liten vilje til å sanksjonere brudd på retningslinjene. Artikkelen argumenterer mot ytterligere statlig press, da dette kan føre til at dyktige styremedlemmer trekker seg og at selskapenes verdi faller. Staten bør ha forventninger, men kan ikke detaljstyre selskapene.
1 måned siden
Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten. Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen. Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.
11 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over lønnspakkene til toppsjefer i norske selskaper i 2024, hvor Kristin Skogen Lund leder an med 45,8 millioner kroner. Denne kompensasjonen omfatter grunnlønn, bonuser, aksjer, pensjonsutgifter og andre fordeler. Sammenlignet med danske og svenske selskaper, ligger norske toppsjefer generelt lavere i lønn. Regjeringens forsøk på å dempe bonusene i selskaper med statlig eierskap har hatt varierende effekt, der noen selskaper har trosset bonuskutt, mens andre har kompensert med økt fastlønn.
29 dager siden
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum kritiserer Statkraft for høye lederlønninger, store underskudd og manglende fokus på kjerneoppgaver som billig vannkraft. Han kaller næringsministeren inn på teppet for å svare på den økende pengebruken og etterlyser en mer nøkternhetskultur i selskapet. Vedum peker på mislykkede investeringer i elbilladere i Tyskland, dobling av staben og økte lønnsutgifter som eksempler på feilslått pengebruk. Han understreker at Statkrafts hovedformål må være å produsere billig og stabil kraft, og at overskuddet skal komme fellesskapet til gode.
1 måned siden
Trygve Hegnar, redaktør i Finansavisen, kritiserer Trygve Slagsvold Vedums uttalelser om økte lederlønninger i staten. Hegnar mener Vedums kritikk er «sosialpornografi» og argumenterer for at staten må tilby konkurransedyktige lønninger for å tiltrekke seg de beste lederne, da disse konkurrerer med det private næringsliv. Striden startet da det ble kjent at Nav-ledelsen tjener over 1,5 millioner kroner, noe som fikk Vedum til å reagere. Vedum, som tidligere finansminister, hadde nektet å heve lønnstaket, men Støre-regjeringen justerte det kort tid etter Senterpartiets avgang. Vedum varsler nå forslag om et nytt lønnstak i Stortinget, mens Nav forsvarer lønningene med sitt store ansvar.
1 måned siden
En representant fra Senterpartiet kritiserer Arbeiderpartiets beslutning om å øke lønnstaket for toppledere i staten. Sp mener lønnsforskjellene i Norge er for store, og at to millioner kroner er nok for å tiltrekke gode ledere, da de ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og fellesskapsfølelse. Det uttrykkes også bekymring for at regjeringen vurderer å fjerne skattefradrag for lav- og middelinntektsgrupper, og fremhever Senterpartiets innsats for å bedre arbeidsvilkårene for disse.
3 måneder siden
Artikkelen belyser forskjeller i sykelønnsordninger mellom ulike grupper i samfunnet. Mens NHO-ansatte og stortingsrepresentanter har gullkantede ordninger med full lønn under sykdom, foreslås det kutt i sykelønnen for vanlige arbeidstakere. Dette skaper et klasseskille, der de med tariffestet full lønn går fri, mens de i privat sektor risikerer dårligere velferdsrettigheter. Forslag om å straffe bedrifter som gir ekstra sykelønn sees som et angrep på avtalefriheten. Artikkelen kritiserer høyresiden for å prioritere kutt i sykelønnen til vanlige folk, mens de selv beholder sine gode ordninger.
26 dager siden
SV-leder Kirsti Bergstø krever at statsminister Jonas Gahr Støre fryser lederlønningene i statlige selskaper, og viser til Støres løfte fra 2021 om lederlønnsfrys. Bergstø mener lederlønningene har skutt i været, og at selskapene omgår bonus- og lederlønnsmoderasjon. Hun viser til eksempler som Equinor-sjefens lønnsøkning på 22 prosent. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) avviser kravet om lønnsfrys, og fremholder at staten må være en konkurransedyktig arbeidsgiver for å rekruttere og beholde kompetente ledere. Hun viser også til at styrene har ansvar for å vurdere lønnsnivået.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer bankenes økte renteinntekter og høye lederlønninger, samtidig som mange sliter med økte levekostnader. Økonomer spår ingen snarlig rentenedgang, noe som gagner bankene. Norges Banks renteøkninger har ikke tøylet inflasjonen, som i stor grad skyldes importerte varer og høye matvarepriser. Matvarekjedene kritiseres for å utnytte faste datoer for å øke prisene, noe som rammer forbrukerne og bidrar til økt inflasjon. Det antydes at regningen sendes til folket, noe som kan få politiske konsekvenser, og at Norges Banks mandat bør revurderes.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer nordmenns høye forventninger til offentlige tjenester og infrastruktur, og deres tendens til å klage over små problemer. Den hevder at nordmenn er blitt bortskjemte og ansvarsfraskrivende, og at det er et gap mellom forventninger og hva som er fysisk mulig å oppnå. Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik stiller spørsmål ved de høye kravene som stilles til det offentlige. Artikkelen oppfordrer til å begrense klaging til reelle problemer og akseptere at uforutsette hendelser kan oppstå, samtidig som den anerkjenner at det finnes tilfeller der det er berettiget å klage.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømselskapers profitt på strømeksport og høye priser. Å Energi-sjefen forsvarer dagens strømpolitikk og kraftutveksling, og kritiserer proteksjonisme, til tross for at selskapet tjener stort på det. Strømselskaper har frihet til å selge strøm dyrt til utlandet, noe som gir høyere inntekter. Bedrifter har ikke strømstøtte og opplever enda høyere priser enn husholdninger. Sør-Norge har overskudd av kraft, men likevel de høyeste strømprisene i landet. Å Energi har også investert milliarder i batteri- og solcelleselskaper, som er risikable satsinger. Artikkelen stiller spørsmål ved om det er rettferdig at strømmen er så dyr, når selskapene tjener så mye.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for tidligere manglende fokus på dagligvarekjedenes profitt, men anerkjenner at «Debatten» nylig har satt søkelys på temaet. Det hevdes at norske forbrukere betaler for mye for mat, med unntak av enkelte kampanjevarer. Finansministeren fremstilles som lite oppdatert på dagligvarepriser. NorgesGruppen, som eier Kiwi, beskyldes for store prisøkninger kombinert med villedende reklame. Skribenten argumenterer for at NorgesGruppen burde utvise moderasjon for å bidra til lavere inflasjon og potensielt rentekutt.
3 måneder siden
Lederlønningene i store norske selskaper har økt så mye at selv Rødt ble overrasket. Partiet beregner at toppledere i snitt tjener en vanlig årslønn på 15 arbeidsdager, noe som er betydelig mindre enn tidligere år. Rødt mener de høye lønningene er et uttrykk for et forskjells-Norge, og at det ikke er noen sammenheng mellom høy lønn og god arbeidsinnsats. De krever at regjeringen griper inn, spesielt i statlige selskaper, for å begrense lederlønninger og bonuser som de mener er ute av proporsjoner. Rødt mener pengene heller burde gått til de ansatte eller som utbytte.