Støre-regjeringen har hevet lønnstaket for toppledere i staten fra 2 millioner kroner, til 2,104 millioner kroner. Dette har ført til kritikk fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener det vil øke ulikheten.
Vedum vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjeninnføre det gamle taket. Nav-sjefen er blant dem som har fått lønnsøkning som følge av endringen.
Regjeringen forsvarer justeringen med at lønningene har stått stille i ti år, og at det er nødvendig for å tiltrekke seg gode ledere. En samfunnsøkonom påpeker at økte lederlønninger vil bidra til større lønnsulikhet i samfunnet, selv om det er vanskelig å fastslå et «riktig» lønnsnivå.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
I en debatt i Politisk kvarter konfronterte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) angående regjeringens beslutning om å øke lønnstaket for statlige ledere. Vedum kritiserte at Ap hevet taket kort tid etter at Sp forlot regjeringen, og argumenterte for at statlige ledere allerede har trygge og godt betalte jobber. Tung forsvarte beslutningen med at staten må være konkurransedyktig for å tiltrekke seg kompetente ledere. Vedum annonserte at han vil foreslå i Stortinget å gjeninnføre lønnstaket på 2 millioner kroner. Økonomiprofessor Manudeep Bhuller advarte mot at økte lederlønninger kan føre til lønnspress i offentlig sektor, noe som kan øke kostnadene for staten.
1 måned siden
Tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kritiserer statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) for å ha hevet lønnstaket for toppembetsmenn i staten. Vedum hevder han stoppet en slik økning i januar, men at Arbeiderpartiet endret dette kort tid etter at Senterpartiet forlot regjeringen. Vedum mener dette fører til en «lønnsbonanza» for toppene i staten. Regjeringen forsvarer beslutningen med at det er nødvendig for å beholde dyktige ledere og justere lønningene i tråd med frontfaget. Vedum varsler også forslag om lønnstak på Stortinget.
1 måned siden
En representant fra Senterpartiet kritiserer Arbeiderpartiets beslutning om å øke lønnstaket for toppledere i staten. Sp mener lønnsforskjellene i Norge er for store, og at to millioner kroner er nok for å tiltrekke gode ledere, da de ønsker å bevare et samfunn med små forskjeller og fellesskapsfølelse. Det uttrykkes også bekymring for at regjeringen vurderer å fjerne skattefradrag for lav- og middelinntektsgrupper, og fremhever Senterpartiets innsats for å bedre arbeidsvilkårene for disse.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
1 måned siden
Trygve Hegnar, redaktør i Finansavisen, kritiserer Trygve Slagsvold Vedums uttalelser om økte lederlønninger i staten. Hegnar mener Vedums kritikk er «sosialpornografi» og argumenterer for at staten må tilby konkurransedyktige lønninger for å tiltrekke seg de beste lederne, da disse konkurrerer med det private næringsliv. Striden startet da det ble kjent at Nav-ledelsen tjener over 1,5 millioner kroner, noe som fikk Vedum til å reagere. Vedum, som tidligere finansminister, hadde nektet å heve lønnstaket, men Støre-regjeringen justerte det kort tid etter Senterpartiets avgang. Vedum varsler nå forslag om et nytt lønnstak i Stortinget, mens Nav forsvarer lønningene med sitt store ansvar.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
1 måned siden
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson reagerer på en markant økning av ansatte med millionlønn i Nav, fra 119 i 2020 til 528 i 2025. Han kritiserer spesielt høye lederlønninger, som han mener tilsvarer statsrådslønn, og frykter manglende kontroll. Nav begrunner lønnsnivået med behovet for å tiltrekke seg kompetanse i konkurranse med det private, samt generell lønnsutvikling. Stiftelsen Rettferd mener fokuset bør rettes mot å forbedre tjenestekvaliteten, og foreslår resultatlønn for Nav-ledelsen. Kristjánsson ønsker å prioritere ressurser til ansatte i førstelinjen og gradvis dele opp Nav, men erkjenner at det vil møte motstand.
1 måned siden
Nav har opprettet en ny stilling som «direktør for brukeropplevelse» med en årslønn på mellom 1,5 og 1,7 millioner kroner. Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen kritiserer ansettelsen og stiller spørsmål ved nødvendigheten av en slik stilling, spesielt med tanke på at alle i Nav-ledelsen allerede tjener over 1,5 millioner. Hun mener pengene heller burde brukes på å styrke førstelinjen. Nav begrunner de høye lønningene med ledernes ansvar for store budsjetter og mange ansatte, og at de må være konkurransedyktige for å tiltrekke seg kvalifiserte kandidater. Den nye direktøren skal bidra til å forbedre brukeropplevelsen i alle deler av Nav.
27 dager siden
SV-leder Kirsti Bergstø krever at statsminister Jonas Gahr Støre fryser lederlønningene i statlige selskaper, og viser til Støres løfte fra 2021 om lederlønnsfrys. Bergstø mener lederlønningene har skutt i været, og at selskapene omgår bonus- og lederlønnsmoderasjon. Hun viser til eksempler som Equinor-sjefens lønnsøkning på 22 prosent. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) avviser kravet om lønnsfrys, og fremholder at staten må være en konkurransedyktig arbeidsgiver for å rekruttere og beholde kompetente ledere. Hun viser også til at styrene har ansvar for å vurdere lønnsnivået.
1 måned siden
Kongsberg Gruppens ledelse fikk utbetalt en samlet bonus på 14 millioner kroner i 2024, til tross for statens retningslinjer om bonuskutt. Dette utgjorde 46 prosent av den samlede lønnen til ledelsen. I tillegg fikk ledelsen 2,3 millioner i andre fordeler, 5,6 millioner i langsiktig aksjesparing og 2,4 millioner i pensjonsopptjening. Styreleder Eivind Reiten forsvarte bonusordningen og mente alternativet ville være å øke fastlønnen. Saken har skapt politisk engasjement, og næringsminister Cecilie Myrseth har kalt selskapet inn til møte. Nærings- og fiskeridepartementet forventer endringer i lederlønnsordningen fra 2025.
3 måneder siden
Lederlønningene i store norske selskaper har økt så mye at selv Rødt ble overrasket. Partiet beregner at toppledere i snitt tjener en vanlig årslønn på 15 arbeidsdager, noe som er betydelig mindre enn tidligere år. Rødt mener de høye lønningene er et uttrykk for et forskjells-Norge, og at det ikke er noen sammenheng mellom høy lønn og god arbeidsinnsats. De krever at regjeringen griper inn, spesielt i statlige selskaper, for å begrense lederlønninger og bonuser som de mener er ute av proporsjoner. Rødt mener pengene heller burde gått til de ansatte eller som utbytte.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statens manglende evne til å håndheve retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper. Til tross for klare forventninger om begrensninger i bonuser og lønnsvekst, har flere selskaper, som Kongsberg Gruppen og Equinor, gitt sine ledere betydelige lønnsøkninger. Politikere har vist liten vilje til å sanksjonere brudd på retningslinjene. Artikkelen argumenterer mot ytterligere statlig press, da dette kan føre til at dyktige styremedlemmer trekker seg og at selskapenes verdi faller. Staten bør ha forventninger, men kan ikke detaljstyre selskapene.
3 måneder siden
Flere statlige selskaper gir sine toppledere betydelige summer i billønn, selv om det ikke er krav om at de eier bil. Statkrafts konsernledere mottar 250.000 kroner årlig, mens Postens toppsjef får 360.000 kroner. Billønn er en kostnadseffektiv lønnsform for arbeidsgivere, da den ikke inkluderer pensjon eller feriepenger. En ekspert ved Norges Handelshøyskole påpeker at billønn kan være en politisk mer akseptabel måte å gi høy lønn på i statlige selskaper. Statkraft hevder at billønnen tilsvarer kostnaden for en firmabil, men vil ikke oppgi hva de betaler for firmabilen til den ene avdelingsdirektøren som har valgt det.
12 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over lønnspakkene til toppsjefer i norske selskaper i 2024, hvor Kristin Skogen Lund leder an med 45,8 millioner kroner. Denne kompensasjonen omfatter grunnlønn, bonuser, aksjer, pensjonsutgifter og andre fordeler. Sammenlignet med danske og svenske selskaper, ligger norske toppsjefer generelt lavere i lønn. Regjeringens forsøk på å dempe bonusene i selskaper med statlig eierskap har hatt varierende effekt, der noen selskaper har trosset bonuskutt, mens andre har kompensert med økt fastlønn.