En artikkel i RA Stavanger hevder at konferanseutsatt sektor dominerer NHOs arrangementer, som Solamøtet. Færre representanter fra privat næringsliv deltar, mens politikere og offentlig ansatte er overrepresentert.
Mange av NHOs ledere har bakgrunn fra politikken, ikke fra bedriftsledelse. Dette tyder på at tilkarringskompetanse blir stadig viktigere i næringslivet.
Artikkelen kritiserer også statens støttepakker uten motkrav, som har ført til at det er mer lønnsomt å hente penger fra statskassen enn å drive egen virksomhet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer de høye lederlønningene i statseide selskaper som DNB og Equinor, samt i NRK og NAV, og argumenterer for at dette undergraver statens troverdighet i kampen mot ulikhet. Den peker på at lønningene står i kontrast til økende matpriser og økonomisk press for folk flest. Forfatteren fremhever lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor og stiller spørsmål ved behovet for så mange høytlønnede ledere i NAV. Kritikken rettes også mot forslaget om å heve lønnstaket for embetsmenn, da dette signaliserer feil prioriteringer.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer statens manglende evne til å håndheve retningslinjer for lederlønn i statseide selskaper. Til tross for klare forventninger om begrensninger i bonuser og lønnsvekst, har flere selskaper, som Kongsberg Gruppen og Equinor, gitt sine ledere betydelige lønnsøkninger. Politikere har vist liten vilje til å sanksjonere brudd på retningslinjene. Artikkelen argumenterer mot ytterligere statlig press, da dette kan føre til at dyktige styremedlemmer trekker seg og at selskapenes verdi faller. Staten bør ha forventninger, men kan ikke detaljstyre selskapene.
5 dager siden
Stavanger kommune står i en alvorlig økonomisk krise og kutter goder for sine ansatte. Samtidig arrangerte det kommunalt eide Stavanger konserthus en kostbar avskjedsfest for sin direktør.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges nåværende politiske kurs er skadelig for verdiskaping og norsk eierskap. Den kritiserer økte eierskatter, spesielt formuesskatten på arbeidende kapital, som rammer norskeide bedrifter. Artikkelen fremhever viktigheten av norsk eierskap for å opprettholde hovedkontor og beslutningsmyndighet i Norge, og frykter at landet vil sakke akterut uten et sterkt privat næringsliv. Det hevdes at skattesystemet favoriserer passive investorer og at det er behov for en ny politisk kurs med lavere skatter og mindre byråkrati for å sikre fremtidig velferd og vekst.
3 måneder siden
NHOs årlige konferanse samlet en rekke næringslivstopper og politikere, men Fremskrittspartiet og deres leder Sylvi Listhaug var fraværende fra hovedscenen. Dette til tross for at Frp er Norges største parti på meningsmålingene. Artikkelen fremhever en internasjonal trend med økende anti-establishment-bevegelser, der Frp er en sentral aktør i Norge. Listhaug har tidligere kritisert NHO for å være for etablert og treg. Det antydes at Listhaug kan bli statsminister etter neste stortingsvalg, noe som vil gi henne en naturlig plass på scenen ved fremtidige arrangementer.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg konkursen i den svenske batterifabrikken Northvolt, til tross for massiv offentlig støtte. MDG-leder Arild Hermstad kritiseres for sin urokkelige tro på batterisatsinger, selv etter Northvolts kollaps. Artikkelen antyder at politikere er mer opptatt av å redde ansikt enn å forvalte skattebetalernes penger på en ansvarlig måte. Det argumenteres for at selskaper med bærekraftige forretningsmodeller ikke skal være avhengig av offentlige midler, og at fortsatt subsidiering kan føre til økt avhengighet av oljeinntekter.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Jens Stoltenberg for å fortsette subsidieringen av det «klimaindustrielle kompleks», til tross for hans tidligere advarsler mot denne typen politikk. Kritikken går ut på at regjeringen bruker store summer på høyrisikoprosjekter, samtidig som det kuttes i viktige velferdstjenester. Fremskrittspartiet (FrP) argumenterer for at dette er en form for statskapitalisme som feiler, og foreslår å redusere skatter og avgifter for å fremme verdiskaping og flere arbeidsplasser. De mener Stoltenberg burde holde fast ved sin tidligere kritikk av det miljøindustrielle kompleks.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at venstresiden må engasjere seg i kampen mot offentlig sløsing, og ikke la høyresiden ha monopol på dette temaet. Det påpekes at det er en ubalanse mellom en rik stat og underfinansierte velferdstjenester, og at det sløses med ressurser både i privat og offentlig sektor. Artikkelen foreslår konkrete tiltak for å redusere sløsing, som å unngå prestisjeprosjekter, revurdere støttepakker til næringslivet, kutte i antall ledere i offentlig sektor, redusere kjøp av private tjenester og kutte i kontroll og rapportering. Målet er å frigjøre ressurser til velferd og rettferdighet.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Sylvi Listhaug og Frps oljepolitikk, og hevder den skader norsk industri. Listhaug fremstilles som en politiker som prioriterer egen karriere og oljeinteresser fremfor omstilling til fornybar energi og industriarbeidernes fremtid. Det påpekes at Frp vil kutte i støtten til industriutvikling og at partiet selv var med på å legge til rette for de høye strømprisene de nå kritiserer. Artikkelen konkluderer med at Listhaugs politikk er skadelig for norsk industri og at hun fremmer en politikk som gagner de rikeste.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer politikernes planer om å øke våpenproduksjonen i Norge ved bruk av oljepenger, uten å prioritere ned andre sektorer. Den fremhever mangel på arbeidskraft og at eksisterende industri som Nammo og Kongsberg Gruppen, hemmes av kraftmangel og byråkrati. Kongsberg Gruppen hindres i utvidelse på grunn av miljøhensyn. Forfatteren argumenterer for at politikere bør fjerne hindringer for næringslivet, som krafttilgang og byråkrati, istedenfor å øke bruken av oljepenger, for å oppnå økt våpenproduksjon.
1 dag siden
Regjeringen foreslår endringer i barnehageloven som angår styring og finansiering av private barnehager. Forslaget sendes til Stortinget for rask behandling, noe artikkelforfatteren kritiserer sterkt.
26 dager siden
Artikkelen argumenterer for at den statlig finansierte «frivillige sektoren» i Norge i stor grad har blitt en «ufrivillig sektor». Forfatteren viser til at organisasjoner som «Frivillighet Norge», Miljøagentene, Natur og Ungdom og Human-Etisk Forbund er avhengige av skattepenger. Det hevdes at statlig styring av midler fører til at ressurser havner der staten ønsker, og at dette skaper en kunstig form for frivillighet. Klimatoppmøter og kulturlivet trekkes frem som eksempler der skattefinansiering brukes til å fremme bestemte politiske mål. Oljefondet bidrar til å opprettholde denne «ufrivillige sektoren», og forfatteren argumenterer for at en reduksjon i statlig støtte kan frigjøre arbeidskraft til sektorer som helsevesenet og forsvaret.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Jens Stoltenbergs videreføring av Trygve Slagsvold Vedums finanspolitikk som finansminister, og hevder den hemmer gründeraktivitet, stopper investeringer og fører til kapitalflukt på grunn av høy formuesskatt. Det argumenteres for betydelige skattekutt og en mer effektiv bruk av statens ressurser, med henvisning til at Norge bruker store summer på skole og helse uten å oppnå resultater i verdensklasse. Kritikken rettes også mot Stoltenbergs manglende evne til å redusere inflasjonen og endre Arbeiderpartiets pengebruk.