Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune.
Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov.
Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
7 dager siden
Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng varsler en omstillingskommisjon for å redusere det omfattende statlige styringstrykket på norske kommuner. Kommunene opplever et tungt regelverk med mange lover, forskrifter og tilsyn som binder opp ressurser. Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), kritiserer regjeringen for manglende prioritering og ber om mer sunn fornuft i ressursbruken, spesielt fordi tid og midler går til enkeltvedtak på bekostning av tjenester til barnehagebarn og elever. KS-leder Gunn Marti Helgesen uttrykker skepsis til nok en kommisjon og advarer mot at dette ikke må bli en sovepute, da mange tidligere utredninger har pekt på de samme utfordringene. Omstillingskommisjonen skal levere sin første rapport før jul med mål om å frigjøre ressurser og gi kommunene større handlingsrom.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
4 måneder siden
Kommunene opplever økte utgifter til fastlegeordningen, til tross for økt statlig finansiering. En rapport viser at kommunene brukte 1,2 milliarder kroner ekstra i 2023, en økning på 400 millioner fra 2021. Sandnes kommune er et eksempel, med betydelige utgifter til innleie av leger. Selv om det er en nedgang i antall personer uten fastlege, sliter mange kommuner med rekruttering. Fastlegene ønsker mer normale arbeidsuker, noe som øker kommunenes kostnader. KS mener mer penger ikke er løsningen, og etterlyser en gjennomgang av legenes oppgaver. Regjeringen hevder at ordningen er styrket og ser en positiv utvikling i rekrutteringen.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge har for mange lover og regler, som kveler lokaldemokratiet og næringslivet. Eit døme er eit entreprenørselskap som må fylla ut 45 000 skjema for å dokumentera opplæring av tilsette. Regelrådet har gitt raudt lys til mange lovforslag på grunn av mangelfulle konsekvensutgreiingar for næringslivet. Stortingets lærarnorm har også ført til vanskelegare prioritering av ressursar i skolen. Forfattaren meiner det er behov for meir tillit til fagfolk og mindre byråkrati, og at regelrytteriet har gått for langt.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan økende kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon presser økonomien til norske huseiere. Disse avgiftene er basert på selvkostprinsippet, men nødvendige investeringer og EUs avløpsdirektiv vil føre til ytterligere kostnadsøkninger. Systemet fungerer som en «koppskatt» som rammer alle likt, uavhengig av inntekt. Rødt foreslår statlig støtte og vurderer å bruke veto mot EUs avløpsdirektiv for å hindre et nytt opprør blant huseiere, liknende det som skjedde med bompengepolitikken.
4 måneder siden
En artikkel i Nettavisen tar for seg utfordringene med gettofisering i Søndre Nordstrand i Oslo. Regjeringens omfordeling av midler har redusert Oslos handlingsrom, og bydelen sliter med budsjettoverskridelser, spesielt innen sosialhjelp og barnevern. Bydelsadministrasjonen kritiseres for manglende kostnadskontroll. Artikkelen peker på at boligbygging med fokus på blokker forsterker gettofiseringen, og at politikere må kreve sosial infrastruktur fra utbyggere som Obos. Det foreslås at man må tvinge utbyggere til å bygge rekkehus og eneboliger for å justere den demografiske miksen.
23 dager siden
Kommuner over hele landet ansetter fastleger for å løse rekrutteringsutfordringene, men dette fører til økonomisk press og nødvendighet for å kutte i andre kommunale tjenester. Fredrikstad er et eksempel der kommunen bruker millioner på å lønne fastleger og drive legekontor. Dette har ført til kortere ventelister, men også til mindre penger til andre viktige tjenester som hjemmesykepleie. Kommunesektorens organisasjon (KS) mener ordningen ikke er bærekraftig og at det er nødvendig med strukturelle endringer. Helse- og omsorgsministeren påpeker at situasjonen har blitt bedre og at regjeringen jobber med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten.
26 dager siden
Artikkelen omhandler den kraftige økningen i ferjetrafikken etter at flere samband ble gratis. Dette har ført til kapasitetsproblemer og frustrasjon, spesielt i helgene, der mange biler blir stående igjen på kaia. Ordføreren i Austevoll ønsker ikke å gjeninnføre betaling, mens fylkesordføreren i Vestland peker på manglende midler til å øke kapasiteten og foreslår å prioritere lokale innbyggere. Regjeringen sier fylkeskommunene må løse utfordringene innenfor eksisterende budsjettrammer, uten å love endringer i prisstrukturen.
3 dager siden
Nettavisen har konfrontert finansminister Jens Stoltenberg med veksten i offentlige utgifter. Stoltenberg understreker behovet for store reformer for å håndtere utfordringen.
2 måneder siden
Flere norske kommuner slår av gatelys, spesielt langs private veier, på grunn av økonomiske utfordringer. Innbyggere som Daniel Melberg i Sandefjord opplever dette som utrygt og problematisk. Kommunalsektorens organisasjon (KS) bekrefter den vanskelige økonomiske situasjonen for kommunene, selv om de ikke har en fullstendig oversikt over omfanget av gatelyskutt. Sandefjords ordfører forklarer at dette er en nødvendig prioritering, da kommunen ikke anser det som sitt ansvar å betale for belysning på private veier. Kommunal- og distriktsministeren understreker at kommunene selv kjenner sine lokale forhold best, men påpeker at regjeringen har gitt ekstra økonomisk støtte.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan Norges demografiske endring, med færre barn og flere eldre, skaper utfordringer for kommunene. Synkende elevtall fører til skolenedleggelser, mens behovet for sykehjemsplasser øker. Denne situasjonen tvinger politikerne til å ta vanskelige valg om prioritering av ressurser. Artikkelen peker også på at nedleggelser av videregående skoler i distriktene kan føre til sentralisering og fraflytting. Åpenhet fra politikerne om de nødvendige, men upopulære valgene, fremheves som viktig.
10 dager siden
Artikkelen kritiserer de sterkt økende kostnadene for det nye regjeringskvartalet i Oslo, som har eskalert fra et estimat på 3-6 milliarder kroner i 2011 til over 54 milliarder. Skribenten påpeker at mens regjeringskvartalet får fortsette utbyggingen uten nevneverdig motstand, opplever kommunene i landet strammere budsjetter og må kutte i sine tjenester. Det stilles spørsmål ved prioriteringene, spesielt siden de som jobber i regjeringskvartalet er de samme som bestemmer de økonomiske rammene for kommunene. Forfatteren antyder at den endelige kostnaden vil overstige 70 milliarder kroner, og etterlyser en kritisk røst i debatten rundt pengebruken.
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.