Kommuner over hele landet ansetter fastleger for å løse rekrutteringsutfordringene, men dette fører til økonomisk press og nødvendighet for å kutte i andre kommunale tjenester. Fredrikstad er et eksempel der kommunen bruker millioner på å lønne fastleger og drive legekontor.
Dette har ført til kortere ventelister, men også til mindre penger til andre viktige tjenester som hjemmesykepleie. Kommunesektorens organisasjon (KS) mener ordningen ikke er bærekraftig og at det er nødvendig med strukturelle endringer.
Helse- og omsorgsministeren påpeker at situasjonen har blitt bedre og at regjeringen jobber med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
23 dager siden
Hattfjelldal kommune innfører en rotasjonsordning, også kalt «nordsjøturnus», for å sikre legetjenester. Leger jobber redusert tid mot en årslønn på 1,3 millioner kroner for en 60 prosent stilling. En lege fra Oslo ser frem til å kombinere jobb med friluftsliv i distriktet. Ordningen innebærer at leger jobber i perioder, for eksempel to uker på og fire uker av. En studie bekrefter at flere kommuner har tatt i bruk denne typen turnus for å rekruttere og beholde leger, spesielt i mindre sentrale strøk. Forskere forventer økt bruk av slike ordninger, men understreker behovet for et tydelig regelverk. Kommunenes Sentralforbund (KS) påpeker at dette fører til økte kostnader for kommunene.
4 måneder siden
Kommunene opplever økte utgifter til fastlegeordningen, til tross for økt statlig finansiering. En rapport viser at kommunene brukte 1,2 milliarder kroner ekstra i 2023, en økning på 400 millioner fra 2021. Sandnes kommune er et eksempel, med betydelige utgifter til innleie av leger. Selv om det er en nedgang i antall personer uten fastlege, sliter mange kommuner med rekruttering. Fastlegene ønsker mer normale arbeidsuker, noe som øker kommunenes kostnader. KS mener mer penger ikke er løsningen, og etterlyser en gjennomgang av legenes oppgaver. Regjeringen hevder at ordningen er styrket og ser en positiv utvikling i rekrutteringen.
29 dager siden
Hol kommune har brukt store summer på innleie av helsepersonell og tar nå grep ved å opprette en egen ressursbank. Kommunen har ansatt sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter i en intern vikarpool for å dekke behovet ved de kommunale helseinstitusjonene. Målet er å redusere kostnadene og sikre bedre kvalitet på tjenestene. Selv om de har redusert behovet for eksterne vikarer, innrømmer kommunen at sommeren fortsatt vil kreve innleie. Utfordringer knyttet til helårsturisme og et økende antall eldre bidrar til press på helsetjenestene.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
2 måneder siden
Sykepleierforbundet advarer om at økende mangel på sykepleiere kan føre til sentralisering av helsetjenester, spesielt i distriktene. Leder Lill Sverresdatter Larsen peker på lav lønn som en viktig årsak til at sykepleiere velger andre yrker, og viser til at kommuner sliter med å oppfylle lovpålagte oppgaver. Hun mener lønnsøkning er et effektivt virkemiddel, og viser til et eksempel der en kommune fylte opp ledige stillinger ved å øke lønningene. Larsen etterlyser også en langsiktig helseplan for å sikre rekruttering og bedre arbeidsforhold for sykepleiere, samt en førstelinjeledelsesreform.
1 måned siden
Regjeringen moderniserer fastlegeordningen ved å innføre krav om timebestilling på nett og digitale konsultasjoner via video, tekst og telefon. En ny prøveordning med digital allmennlegetjeneste skal sikre tilgang til lege når fastlegen ikke er tilgjengelig. Helse- og omsorgsministeren understreker at tiltakene er nødvendige for å møte konkurransen fra private aktører og innbyggernes forventninger om moderne, digitale løsninger.
4 måneder siden
Fastleger i Ålesund slår alarm om kritisk mangel på leger som fører til overbelastning og fare for kollaps i legevakten. Mange leger har fritak fra legevakt på grunn av høyt arbeidspress, og de gjenværende legene må ta flere vakter. Dette skjer samtidig som over 160 000 nordmenn står uten fastlege. Kommunen har økt antall vakter per lege, noe som forverrer situasjonen. Legene beskriver uforsvarlige arbeidsforhold med lange vakter og lite hvile. Allmennlegeforeningen erkjenner utfordringene, men mener situasjonen er stabilisert. Kommuneoverlegen oppfordrer til solidaritet blant legene, men legene mener det er behov for flere fastleger og faste leger på legevakten.
1 måned siden
Sykepleier Charlotte Hermansen i Vågan kommune reagerer på at ferievikarer får bedre betalt enn fast ansatte. Kommunen betaler vikarer, som sykepleiere, vernepleiere og medisinstudenter, en timelønn på 400 kroner, mens en erfaren sykepleier tjener 315 kroner timen. Kommunalsjefen forklarer at dette er nødvendig for å rekruttere vikarer i konkurranse med andre kommuner, etter å ha slitt med å finne kvalifisert arbeidskraft. Norsk Sykepleierforbund mener dette er urimelig overfor fast ansatte, og at det er viktig å satse på dem. Hovedtillitsvalgt i Vågan understreker at ordningen ikke kan fortsette og ønsker å øke grunnbemanningen for å redusere behovet for vikarer.
1 måned siden
Regjeringen moderniserer fastlegeordningen ved å innføre krav om videokonsultasjoner og digital timebestilling. En ny prøveordning skal sikre tilgang til digital allmennlegetjeneste når fastlegen ikke er tilgjengelig. Helseministeren understreker at tiltakene er nødvendige for å møte konkurransen fra private aktører og for å tilfredsstille innbyggernes forventninger til moderne helsetjenester. Målet er å gjøre den offentlige allmennlegetjenesten til innbyggernes førstevalg.
4 måneder siden
Oslo kommune har et høyt forbruk av private aktører i ressurskrevende helsetjenester, med seks av ti brukere som mottar tjenester fra private, mot to av ti nasjonalt. Dette fører til manglende kostnadskontroll og kvalitetsutfordringer i bydelene. Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) vil iverksette strakstiltak og ser på kommunens organisering for å løse problemet. Mangel på kommunale plasser gir bydelene en svak forhandlingsposisjon overfor private. NHO mener private aktører er nødvendige for å dekke behovet og at kommunene selv setter kravene.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
2 måneder siden
Helseminister Jan Christian Vestre har bedt sykehusene om å iverksette tiltak for å redusere ventetidene i helsevesenet. Målet er å redusere ventetidene til 2019-nivå innen juni 2025, noe som innebærer en reduksjon fra 74 til 60 dager. Tiltakene inkluderer økt bruk av private helsetjenester og tilbud om ekstraarbeid til helsepersonell gjennom kvelds- og helgepoliklinikker. Helseforetakene erkjenner at dette krever en betydelig innsats, og understreker at ordningen er frivillig for de ansatte. Fagforeninger støtter satsingen, men er opptatt av at det ikke skal øke presset på helsepersonell. Myndighetene åpner også for en helsereform for å fornye helsetjenesten på sikt.
4 måneder siden
Flere kommuner i Norge legger ned eller flytter krisesentre til nabokommuner for å redusere kostnader, noe som skaper lengre reisevei for voldsutsatte. I Halden har kommunen valgt å ikke fornye kontrakten med Blå Kors, og driften kan flyttes til Sarpsborg. I Brønnøysund må brukere fra 2025 reise over fem timer for å få hjelp, og lignende situasjoner har oppstått i andre deler av landet. Forskere og ledere advarer om at lengre avstand kan hindre voldsutsatte i å oppsøke hjelp, spesielt i akutte situasjoner. Krisesenterloven fra 2010 revideres nå, men finansieringsrammen er ikke inkludert i vurderingen.