Kommunene opplever økte utgifter til fastlegeordningen, til tross for økt statlig finansiering. En rapport viser at kommunene brukte 1,2 milliarder kroner ekstra i 2023, en økning på 400 millioner fra 2021. Sandnes kommune er et eksempel, med betydelige utgifter til innleie av leger.
Selv om det er en nedgang i antall personer uten fastlege, sliter mange kommuner med rekruttering. Fastlegene ønsker mer normale arbeidsuker, noe som øker kommunenes kostnader.
KS mener mer penger ikke er løsningen, og etterlyser en gjennomgang av legenes oppgaver. Regjeringen hevder at ordningen er styrket og ser en positiv utvikling i rekrutteringen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
22 dager siden
Kommuner over hele landet ansetter fastleger for å løse rekrutteringsutfordringene, men dette fører til økonomisk press og nødvendighet for å kutte i andre kommunale tjenester. Fredrikstad er et eksempel der kommunen bruker millioner på å lønne fastleger og drive legekontor. Dette har ført til kortere ventelister, men også til mindre penger til andre viktige tjenester som hjemmesykepleie. Kommunesektorens organisasjon (KS) mener ordningen ikke er bærekraftig og at det er nødvendig med strukturelle endringer. Helse- og omsorgsministeren påpeker at situasjonen har blitt bedre og at regjeringen jobber med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
1 måned siden
Kommuneforvaltningen i Norge viser et underskudd på 50 milliarder kroner i 2024, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 13 milliarder kroner fra året før og det høyeste underskuddet som er målt i kroner. Økningen skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester, samt økte kontantstønader som sosialhjelp. Selv om petroleumsinntektene fortsatt er høye og bokføres for staten, er det totale overskuddet lavere enn i 2023. Økte utgifter til alderspensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd bidrar også til nedgangen.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
23 dager siden
Hattfjelldal kommune innfører en rotasjonsordning, også kalt «nordsjøturnus», for å sikre legetjenester. Leger jobber redusert tid mot en årslønn på 1,3 millioner kroner for en 60 prosent stilling. En lege fra Oslo ser frem til å kombinere jobb med friluftsliv i distriktet. Ordningen innebærer at leger jobber i perioder, for eksempel to uker på og fire uker av. En studie bekrefter at flere kommuner har tatt i bruk denne typen turnus for å rekruttere og beholde leger, spesielt i mindre sentrale strøk. Forskere forventer økt bruk av slike ordninger, men understreker behovet for et tydelig regelverk. Kommunenes Sentralforbund (KS) påpeker at dette fører til økte kostnader for kommunene.
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
4 måneder siden
Båtsfjord kommune slet med å drive Solbakken bofellesskap forsvarlig og valgte å privatisere driften til Ecura i 2023. Dette har ført til en betydelig kostnadsøkning, fra 23 til 41,5 millioner kroner årlig, hovedsakelig på grunn av flere beboere, økt bemanning og reiseutgifter for ansatte. Kommunen mottar statlig tilskudd, men er fortsatt økonomisk presset. Det er også bekymring rundt stabiliteten i bemanningen, da mange ansatte pendler til Båtsfjord for å jobbe. Kommunestyret vurderer nå å ta tilbake driften av Solbakken i egen regi fra 2025, samtidig som de jobber for å sikre bedre kontraktstyring.
2 måneder siden
Flere i Trondheim er skeptiske til at kommunen har brukt 1,2 milliarder kroner på ski-VM. Rødt-politiker Roald Arentz mener pengebruken er for høy og at pengene heller burde gått til skoler, helsevesen og svømmeopplæring. Han påpeker at mange skoler i Trondheim ikke når kravene om lærertetthet. Kommunen hadde et krisebudsjett, men ble reddet av en bevilgning på 213 millioner kroner fra regjeringen. Arentz tviler på at oppgraderingen av Granåsen vil gi en avkastning som forsvarer kostnadene, men understreker at han ikke er motstander av selve arrangementet, men kostnadsfordelingen.
29 dager siden
Hol kommune har brukt store summer på innleie av helsepersonell og tar nå grep ved å opprette en egen ressursbank. Kommunen har ansatt sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter i en intern vikarpool for å dekke behovet ved de kommunale helseinstitusjonene. Målet er å redusere kostnadene og sikre bedre kvalitet på tjenestene. Selv om de har redusert behovet for eksterne vikarer, innrømmer kommunen at sommeren fortsatt vil kreve innleie. Utfordringer knyttet til helårsturisme og et økende antall eldre bidrar til press på helsetjenestene.
3 dager siden
Nettavisen har konfrontert finansminister Jens Stoltenberg med veksten i offentlige utgifter. Stoltenberg understreker behovet for store reformer for å håndtere utfordringen.
2 måneder siden
Trondheim kommune har brukt over 1,2 milliarder kroner på ski-VM i Granåsen, noe som har ført til reaksjoner. Finansbyråden i Trondheim kommune mener at kostnadene har blitt for høye, spesielt knyttet til provisoriske løsninger. Samtidig påpeker Trondhjems svømme- og livredningsklubb behovet for flere svømmeanlegg i kommunen, og mener disse blir nedprioritert til fordel for VM. Rødt reagerer også på de høye kostnadene og mener kommunen burde trukket seg fra avtalen om de hadde visst hvor dyrt det ville bli. Finansbyråden ønsker nå en debatt om hva det skal koste å arrangere mesterskap.
1 måned siden
Sykepleier Charlotte Hermansen i Vågan kommune reagerer på at ferievikarer får bedre betalt enn fast ansatte. Kommunen betaler vikarer, som sykepleiere, vernepleiere og medisinstudenter, en timelønn på 400 kroner, mens en erfaren sykepleier tjener 315 kroner timen. Kommunalsjefen forklarer at dette er nødvendig for å rekruttere vikarer i konkurranse med andre kommuner, etter å ha slitt med å finne kvalifisert arbeidskraft. Norsk Sykepleierforbund mener dette er urimelig overfor fast ansatte, og at det er viktig å satse på dem. Hovedtillitsvalgt i Vågan understreker at ordningen ikke kan fortsette og ønsker å øke grunnbemanningen for å redusere behovet for vikarer.
2 måneder siden
En artikkel i Nettavisen avdekker at Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2024, en betydelig økning fra 257 millioner i 2017. Kritikere, som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, mener dette er et resultat av politisk styrt nedbemanning og påfølgende avhengighet av konsulenter. Mange tidligere ansatte har startet egne selskaper og leies inn igjen til høye priser. Høyre forsvarer konsulentbruken med at det skyldes økt aktivitet og nye prosjekter, mens MDG foreslår å skille ut nyinvesteringer i et eget selskap for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen. Det er bred enighet om at situasjonen krever strakstiltak.
1 måned siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i kommunale avgifter. Engerdal er dyrest med over 30.000 kr per husstand, mens Etne er billigst med under 7.000 kr. Engerdal forklarer de høye avgiftene med store investeringer og lange avstander, og mener staten bør bidra mer. Etne er fornøyd med å være billigst, men forventer økte utgifter. Hytteeiernes interesseorganisasjon hevder at mange kommuner tar for mye betalt. Økende kostnader har ført til at vanngebyret i Oslo har mer enn doblet seg, og momsen på kommunale avgifter reduseres fra 2025.