Ordførerne i Moskenes og Vestvågøy kommuner i Lofoten vurderer en mulig sammenslåing, støttet av regjeringen med et engangstilskudd på rundt 160 millioner kroner for å slette Moskenes kommunes gjeld. Moskenes sliter med over 100 millioner kroner i gjeld og står på Robek-listen over kommuner med dårlig økonomi.
Vestvågøy er positive til sammenslåing, men understreker at økonomiske forhold må avklares først. Kommunal- og distriktsdepartementet ser på en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store styringsutfordringer for å unngå lignende situasjoner.
Nå skal kommunestyrene i begge kommuner behandle spørsmålet om videre forhandlinger, og prosessen skal være åpen og grundig med bred involvering.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
8 dager siden
Moskenes og Vestvågøy kommuner i Lofoten vurderer en mulig sammenslåing for å skape en mer robust og bærekraftig kommunestruktur. Moskenes har betydelig gjeld på over 140 millioner kroner og har vært på Robek-listen siden 2012. Regjeringen tilbyr et engangstilskudd på rundt 160 millioner kroner for å håndtere gjelden, med krav om at Moskenes vurderer sammenslåing med en annen kommune. Vestvågøy har vist interesse for sammenslåing, og Flakstad kan også bli involvert i prosessen. Kommunene planlegger politiske diskusjoner våren 2024, med mulighet for at en ny kommune kan etableres senest 1. januar 2028. Prosessen skal være grundig og inkluderer innbygger- og ansattmedvirkning, og det er erkjent at det kan være sterke følelser knyttet til endringen. Målet er å sikre bedre økonomi og tjenesteutvikling i regionen.
8 dager siden
Moskenes kommune i Lofoten har vært økonomisk skakkjørt i flere år og står på randen av konkurs. For å legge til rette for en kommunesammenslåing med nabokommunen Vestvågøy, har Kommunal- og distriktsdepartementet gitt et engangstilskudd på rundt 160 millioner kroner for å dekke Moskenes sin gjeld. Dette er første gang staten dekker en kommunes gjeld under forutsetning av en sammenslåing. Moskenes har vært på ROBEK-lista siden 2012 og fikk i 2025 godkjent et nytt likviditetslån på over 140 millioner kroner, til tross for at budsjettet for 2025 ble vurdert som ulovlig på grunn av underskudd. Kommunesammenslåingen må først godkjennes av kommunestyrene i begge kommuner, og den nye kommunen kan tidligst tre i kraft 1. januar 2028. Prosessen skal gjennomføres grundig med involvering av innbyggere, ansatte og folkevalgte for å sikre en god tilpasning og utvikling av tjenester.
8 dager siden
Moskenes kommune i Lofoten har vært økonomisk utfordret og på ROBEK-lista siden 2012. Regjeringen har besluttet å dekke kommunens gjeld på 160 millioner kroner for å legge til rette for en frivillig sammenslåing med nabokommuner. Kommunalminister Kjersti Stenseng understreker at dette er et særtilfelle på grunn av Moskenes' unike økonomiske situasjon, og at det ikke skal skape presedens for andre kommuner. Tidligere kommunalminister Erling Sande kritiserer tiltaket som kortsiktig, prinsippløst og et brudd på prinsipper for lokal selvstyre. Moskenes og Vestvågøy kommune starter nå en prosess for sammenslåing, hvor innbyggerne skal høres, men ikke gjennom folkeavstemning. Regjeringen planlegger også en oppfølgingsordning for å hindre at flere kommuner havner i lignende økonomiske vansker.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
3 måneder siden
Flere økonomisk pressede kommuner på Robek-lista har brukt store summer på å kvitte seg med toppledere, ofte med kostbare sluttavtaler. Kommunedirektør Torbjørn Simonsen mottar for eksempel dobbel lønn fra to ulike kommuner etter å ha fått sparken fra den ene. En undersøkelse viser at 11 av 19 Robek-kommuner har byttet ut toppledere siden 2022, og at dette koster kommunene betydelige summer. Flere tidligere kommunedirektører mener at hyppige utskiftninger er uheldig for kommunene, da det kan føre til manglende kontinuitet og forsinkelser i viktige prosesser. En tidligere kommunedirektør i Moskenes mener også at små kommuner sliter med å håndtere de pålagte oppgavene.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
2 måneder siden
Ett år etter fylkesoppløsningene er inntrykket blant folk blandet. Noen mener det var en god avgjørelse, mens andre ser det som sløsing. En undersøkelse viser delte meninger i befolkningen. Flere fylkesordførere støtter oppløsningen, selv om mange sliter med dårlig økonomi, mens fylkesordføreren i Akershus kaller det sløsing. Mange innbyggere har ikke merket store endringer i hverdagen, men noen savner tilhørigheten til sitt tidligere fylke. Fylkesordføreren i Vestfold mener at regjeringens endrede inntektssystem, og ikke oppløsningen, er årsaken til dårligere råd.
2 måneder siden
Flere norske kommuner slår av gatelys, spesielt langs private veier, på grunn av økonomiske utfordringer. Innbyggere som Daniel Melberg i Sandefjord opplever dette som utrygt og problematisk. Kommunalsektorens organisasjon (KS) bekrefter den vanskelige økonomiske situasjonen for kommunene, selv om de ikke har en fullstendig oversikt over omfanget av gatelyskutt. Sandefjords ordfører forklarer at dette er en nødvendig prioritering, da kommunen ikke anser det som sitt ansvar å betale for belysning på private veier. Kommunal- og distriktsministeren understreker at kommunene selv kjenner sine lokale forhold best, men påpeker at regjeringen har gitt ekstra økonomisk støtte.
4 måneder siden
Frp vurderer å støtte et mistillitsforslag mot Oslo-byrådet, noe som kan føre til at hele byrådet må gå av. Forslaget er fremmet av Ap, SV, Rødt og MDG, og bakgrunnen er kulturbyråd Anita Leirvik Norths (H) forslag om store kutt i tilskuddet til Oslo Nye Teater. Teateret har vært i en krevende økonomisk situasjon, men kommunen står også overfor brede budsjettkutt. Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) har uttrykt full tillit til kulturbyråden og antydet at mistillitsforslaget kan tolkes som et kabinettsspørsmål. Frp har nylig avvist budsjettavtaler med byrådspartiene, og behandlingen av mistillitsforslaget starter onsdag klokken 10.
1 måned siden
Modalen kommune, med 307 stemmeberettigede, holder folkeavstemning om et vindkraftprosjekt. Norsk Vind ønsker å bygge 100 turbiner, noe som kan gi kommunen 100 millioner kroner årlig de første ti årene, samt 15 arbeidsplasser og bedre infrastruktur. Kommunen er allerede velstående grunnet vannkraft, men har store naturinngrep. Innbyggerne vurderer økonomi opp mot miljøkonsekvenser. Folkeavstemningen er rådgivende, og kommunestyret tar endelig beslutning i april.
3 måneder siden
Flere toppledere i norske kommuner har mottatt betydelige etterlønnsavtaler etter å ha fratrådt sine stillinger, ofte uten offentlig innsyn. En avtale i Bærum kommune, verdt 1,2 millioner kroner, ble inngått med en tidligere kommunaldirektør og stemplet som «unntatt offentlighet». Dette har ført til kritikk fra tillitsvalgte som mener slike avtaler må være åpne. Kommunen forsvarer avtalen som en rasjonell løsning, men bekrefter at den er underlagt offentlighetsloven. Lignende avtaler er også inngått i andre kommuner, som Røros og Fredrikstad, noe som reiser spørsmål om åpenhet og bruk av offentlige midler i kommunal sektor.
4 måneder siden
Oslo-byrådet foreslår å kutte over én milliard kroner i bydelene, noe som rammer fritidsklubber, hjemmetjenester og aktivitetstilbud for demente. Samtidig beholder byrådsleder og ordfører sine lønninger på over 1,6 millioner kroner, noe SV mener er provoserende. SV foreslår å redusere politikerlønningene med opptil en halv million kroner, noe som kan spare kommunen 7,8 millioner kroner. Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) avviser forslaget og peker på at bystyret vedtar lønningene. Oslo-budsjettet skal vedtas onsdag, men forhandlingene mellom partiene har vært vanskelige.
3 måneder siden
Storhamar Hockey vurderer avvikling på grunn av alvorlige økonomiske problemer, til tross for sportslig suksess. Klubben sliter med å balansere inntekter og kostnader, og styret ser ikke grunnlag for videre drift uten ekstern finansiering. De har bedt lokalt næringsliv om å opprette et aksjeselskap for å sikre økonomisk stabilitet. Alternativene er avtale med et A/S, avvikling av klubben, eller at et nytt styre tar over. Flere andre ishockeyklubber i Norge opplever lignende økonomiske utfordringer, noe som tyder på et systemisk problem i norsk ishockey.
1 måned siden
Artikkelen vurderer om tiden er moden for en ny OL-debatt i Norge. VM-suksessen i Trondheim trekkes frem som en mulig utløser for ny entusiasme. Argumenter for et OL inkluderer ønsket om å gi dagens unge en OL-opplevelse og Norges ansvar som en ledende vinternasjon. Blant motargumentene er IOCs tidligere mangler, vanskeligheter med å samle norsk idrett bak et felles prosjekt, og de store økonomiske kostnadene. Et kommende presidentvalg i IOC kan imidlertid åpne for reformer. En eventuell OL-satsing krever nøye prioriteringer innenfor norsk idrett.
23 dager siden
Kommuner over hele landet ansetter fastleger for å løse rekrutteringsutfordringene, men dette fører til økonomisk press og nødvendighet for å kutte i andre kommunale tjenester. Fredrikstad er et eksempel der kommunen bruker millioner på å lønne fastleger og drive legekontor. Dette har ført til kortere ventelister, men også til mindre penger til andre viktige tjenester som hjemmesykepleie. Kommunesektorens organisasjon (KS) mener ordningen ikke er bærekraftig og at det er nødvendig med strukturelle endringer. Helse- og omsorgsministeren påpeker at situasjonen har blitt bedre og at regjeringen jobber med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten.