Moskenes og Vestvågøy kommuner i Lofoten vurderer en mulig sammenslåing for å skape en mer robust og bærekraftig kommunestruktur. Moskenes har betydelig gjeld på over 140 millioner kroner og har vært på Robek-listen siden 2012. Regjeringen tilbyr et engangstilskudd på rundt 160 millioner kroner for å håndtere gjelden, med krav om at Moskenes vurderer sammenslåing med en annen kommune.
Vestvågøy har vist interesse for sammenslåing, og Flakstad kan også bli involvert i prosessen. Kommunene planlegger politiske diskusjoner våren 2024, med mulighet for at en ny kommune kan etableres senest 1. januar 2028.
Prosessen skal være grundig og inkluderer innbygger- og ansattmedvirkning, og det er erkjent at det kan være sterke følelser knyttet til endringen. Målet er å sikre bedre økonomi og tjenesteutvikling i regionen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
9 dager siden
Ordførerne i Moskenes og Vestvågøy kommuner i Lofoten vurderer en mulig sammenslåing, støttet av regjeringen med et engangstilskudd på rundt 160 millioner kroner for å slette Moskenes kommunes gjeld. Moskenes sliter med over 100 millioner kroner i gjeld og står på Robek-listen over kommuner med dårlig økonomi. Vestvågøy er positive til sammenslåing, men understreker at økonomiske forhold må avklares først. Kommunal- og distriktsdepartementet ser på en særskilt oppfølgingsordning for kommuner med store styringsutfordringer for å unngå lignende situasjoner. Nå skal kommunestyrene i begge kommuner behandle spørsmålet om videre forhandlinger, og prosessen skal være åpen og grundig med bred involvering.
9 dager siden
Moskenes kommune i Lofoten har vært økonomisk skakkjørt i flere år og står på randen av konkurs. For å legge til rette for en kommunesammenslåing med nabokommunen Vestvågøy, har Kommunal- og distriktsdepartementet gitt et engangstilskudd på rundt 160 millioner kroner for å dekke Moskenes sin gjeld. Dette er første gang staten dekker en kommunes gjeld under forutsetning av en sammenslåing. Moskenes har vært på ROBEK-lista siden 2012 og fikk i 2025 godkjent et nytt likviditetslån på over 140 millioner kroner, til tross for at budsjettet for 2025 ble vurdert som ulovlig på grunn av underskudd. Kommunesammenslåingen må først godkjennes av kommunestyrene i begge kommuner, og den nye kommunen kan tidligst tre i kraft 1. januar 2028. Prosessen skal gjennomføres grundig med involvering av innbyggere, ansatte og folkevalgte for å sikre en god tilpasning og utvikling av tjenester.
8 dager siden
Moskenes kommune i Lofoten har vært økonomisk utfordret og på ROBEK-lista siden 2012. Regjeringen har besluttet å dekke kommunens gjeld på 160 millioner kroner for å legge til rette for en frivillig sammenslåing med nabokommuner. Kommunalminister Kjersti Stenseng understreker at dette er et særtilfelle på grunn av Moskenes' unike økonomiske situasjon, og at det ikke skal skape presedens for andre kommuner. Tidligere kommunalminister Erling Sande kritiserer tiltaket som kortsiktig, prinsippløst og et brudd på prinsipper for lokal selvstyre. Moskenes og Vestvågøy kommune starter nå en prosess for sammenslåing, hvor innbyggerne skal høres, men ikke gjennom folkeavstemning. Regjeringen planlegger også en oppfølgingsordning for å hindre at flere kommuner havner i lignende økonomiske vansker.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
1 måned siden
Modalen kommune, med 307 stemmeberettigede, holder folkeavstemning om et vindkraftprosjekt. Norsk Vind ønsker å bygge 100 turbiner, noe som kan gi kommunen 100 millioner kroner årlig de første ti årene, samt 15 arbeidsplasser og bedre infrastruktur. Kommunen er allerede velstående grunnet vannkraft, men har store naturinngrep. Innbyggerne vurderer økonomi opp mot miljøkonsekvenser. Folkeavstemningen er rådgivende, og kommunestyret tar endelig beslutning i april.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
2 måneder siden
Oslo kommune vurderer å innføre forbud mot fossildrevne varebiler i indre by fra 2027 eller 2028. Samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) ønsker fortgang i å etablere nullutslippssoner for å redusere utslipp fra varetransport. Ingeborg Bjørnevik (Frp) kritiserer forslaget og mener det vil føre til kaos og ramme næringslivet, da elvarebiler har begrenset rekkevidde og ladeinfrastrukturen er mangelfull. Hun viser til tidligere problemer med innfasing av elektriske busser og mener en slik endring må balansere miljøhensyn med økonomisk bærekraft.
3 måneder siden
SV-leder Kirsti Bergstø signaliserer at partiet kan være villig til å gå inn i regjering dersom Senterpartiet trekker seg fra det nåværende regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet. Hun understreker at SV er opptatt av å få gjennomslag for sin politikk, spesielt knyttet til å redusere forskjeller, trygge velferden og fremme en grønn omstilling. Bergstø er åpen for samtaler med statsminister Jonas Gahr Støre, men understreker at politikken må være i fokus. Hun avviser ikke et regjeringssamarbeid selv om Arbeiderpartiet går videre med EU-direktiver som SV er skeptiske til. Bergstø mener det er for tidlig å diskutere posisjoner, og håper at de nåværende regjeringspartiene finner en løsning for å fortsette samarbeidet.
3 måneder siden
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal møtes til nye samtaler etter dagens gruppemøter for å diskutere den fastlåste situasjonen rundt EUs energipakke. Flere forslag som tidligere er avvist, som å ta en større del av strømmen av børs eller opprette et statlig strømselskap, er nå aktuelle. Det er store variasjoner i kraftprisene mellom de ulike prisområdene, og flere politikere har signalisert behov for endringer i strømpolitikken. SV har lenge foreslått et statlig strømselskap, men har møtt motstand fra regjeringspartiene. Statsminister Støre er optimistisk og håper å finne en løsning, men vil ikke kommentere fare for brudd i regjeringssamarbeidet.
2 måneder siden
Modalen kommune står overfor et vanskelig valg: å akseptere et lukrativt tilbud fra Norsk Vind om å bygge 100 vindturbiner i Modalsfjella, eller å bevare den urørte naturen. Tilbudet innebærer 100 millioner kroner årlig i ti år, noe som tilsvarer 2,6 millioner kroner per innbygger. Dette har skapt splid i lokalsamfunnet, der mange er redde for å ytre sin mening. Inhabilitet preger kommunestyret, og en folkeavstemning skal gi innbyggerne en stemme. Samtidig møter planene sterk motstand fra naturvernere og andre som frykter konsekvensene for landskapet og friluftslivet i Stølsheimen.
1 måned siden
Kraftutbygginga i Noreg har stoppa opp etter at kommunane fekk vetorett, men det er teikn til endring. NRKs kartlegging viser eit meir nyansert bilde, der nokre kommunar ser fornybar energi som ein vekststrategi og inntektskjelde. Vestland fylkeskommune jobbar aktivt for å auke kraftproduksjonen, men Bellona påpeiker at det framleis er få prosjekt og etterlyser politisk støtte. Ei analyse frå DNV viser at kraftproduksjonen vil auke lite innan 2030, og at dei fleste kommunar ikkje ser samanhengen mellom vekst og auka straumbehov.
1 måned siden
Oslo kommune foreslår å legge ned skolene Trosterud, Maridalen, Sørkedalen, Nordpolen og Møllergata, samt stoppe fem byggeprosjekter ved Hoff, Frysja, Verdenparken, Holtet og Mortensrud. Tiltakene begrunnes med økonomiske utfordringer og forventet nedgang i elevtallet, som vil gi en overkapasitet på 28.000 plasser i 2031. Kommunen varsler også større endringer ved 19 andre skoler. Forslagene skal nå på høring før et endelig vedtak fattes i bystyret i desember. Utdanningsetaten har fått i oppdrag å tilpasse skolestrukturen til dagens og fremtidige elevtall.
1 måned siden
Artikkelen vurderer om tiden er moden for en ny OL-debatt i Norge. VM-suksessen i Trondheim trekkes frem som en mulig utløser for ny entusiasme. Argumenter for et OL inkluderer ønsket om å gi dagens unge en OL-opplevelse og Norges ansvar som en ledende vinternasjon. Blant motargumentene er IOCs tidligere mangler, vanskeligheter med å samle norsk idrett bak et felles prosjekt, og de store økonomiske kostnadene. Et kommende presidentvalg i IOC kan imidlertid åpne for reformer. En eventuell OL-satsing krever nøye prioriteringer innenfor norsk idrett.
3 dager siden
Nettavisen har konfrontert finansminister Jens Stoltenberg med veksten i offentlige utgifter. Stoltenberg understreker behovet for store reformer for å håndtere utfordringen.
4 måneder siden
Flere politiske saker preger nyhetsbildet. Trond Giske (Ap) vil bruke stengte strømkabler som pressmiddel for bedre avtaler, men energiministeren er uenig. Venstre har foreslått å fjerne strømstøtten, men vil støtte ordningen ved høye priser. Oslo kommune tar grep for å kontrollere kostnadene ved private helsetjenester. Justisministeren lover en ny samtykkelov før påske. Samtidig deltar Norge i samtaler om en mulig fredsbevarende styrke i Ukraina. Strømprisene og energipolitikken er sentrale temaer, med ulike syn på kabler og støtteordninger. I tillegg diskuteres beredskap og forsvarsinvesteringer i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen.