Artikkelen belyser hvordan økende kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon presser økonomien til norske huseiere. Disse avgiftene er basert på selvkostprinsippet, men nødvendige investeringer og EUs avløpsdirektiv vil føre til ytterligere kostnadsøkninger.
Systemet fungerer som en «koppskatt» som rammer alle likt, uavhengig av inntekt.
Rødt foreslår statlig støtte og vurderer å bruke veto mot EUs avløpsdirektiv for å hindre et nytt opprør blant huseiere, liknende det som skjedde med bompengepolitikken.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Kommunale gebyrer i Norge øker kraftig, særlig for vann og avløp, noe som bekymrer Huseierne. Oslo opplever en økning på 15,8 prosent i år, mens Lillestrøm har en gjennomsnittlig økning på 27 prosent. Årsaken er store investeringer og vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssystemene. Huseierne mener politikerne må ta grep og at staten må bidra for å dempe gebyrveksten, da høye gebyrer kan føre til betalingsproblemer for mange familier. Gebyrveksten ventes å overstige lønnsveksten, og innen 2030 kan mange husholdninger oppleve årlige gebyrer på 40-50.000 kroner.
1 måned siden
Artikkelen belyser den kraftige økningen i kommunale vann- og avløpsavgifter i Ringerike, som skaper stor bekymring blant pensjonister for å kunne beholde sine hjem. Økningene begrunnes med utbyggingen av Monserudanlegget, der kommunen benytter selvkostprinsippet. Kommunens informasjon om bakgrunnen for økningene oppleves som uklar og vanskelig å forstå, noe som vanskeliggjør klager. Det reises spørsmål om rettferdigheten i avgiftsøkningene, spesielt for de med lukket tank, og om kommunestyret er tilstrekkelig informert. Forfatteren antyder at kommunens ambisjoner om befolkningsvekst kan være en medvirkende faktor til de høye avgiftene, og frykter at dette vil frata pensjonister den økonomiske tryggheten og friheten de hadde sett for seg i pensjonisttilværelsen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler forvirringen rundt EUs bygningsenergidirektiv og dets potensielle konsekvenser for norske boligeiere. Det har vært debatt rundt tre ulike versjoner av direktivet, hvorav 2010- og 2018-utgavene anses som uproblematiske da Norge allerede oppfyller kravene. 2024-utgaven, som har skapt mest bekymring, krever at landene reduserer energiforbruket i boligmassen, men ansvaret ligger hos staten. Likevel vil det være behov for omfattende oppgraderinger av boliger, og Huseierne anslår at dette kan koste 0,5-1,5 millioner kroner per bolig. Det understrekes at det er behov for gode støtteordninger for å motivere boligeiere til å gjennomføre nødvendige tiltak.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
4 måneder siden
Huseierne og Forbrukerrådet uttrykker bekymring for økende nettleie for husholdninger, som allerede betaler dobbelt så mye som industrien. De mener husholdningene betaler en uforholdsmessig stor del av kostnadene for nettutbygging, mens nettselskapene deler ut store utbytter til kommunene. Huseierne frykter et nettleieopprør og ønsker en debatt om byrdefordeling. Forbrukerrådet mener at husholdningene betaler mer enn sin andel. Regjeringen avviser endringer i dagens modell og forskuttering av investeringer, og mener kostnadene fordeles rettferdig gjennom anleggsbidrag og vanlig nettleie.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer konsekvensene av EUs fjerde energimarkedspakke for Norge, med fokus på strømpriser og energieffektivisering av boliger. Det hevdes at innføring av tre direktiver kan forplikte Norge til strenge krav om etterisolering, med kostnader på over en million kroner for huseiere. Artikkelen påpeker også at Norge kan miste kontroll over egen strømproduksjon, og at lite vind i Europa kan føre til ekstremt høye strømpriser. Nedleggelse av kjernekraft og kullkraft i Europa øker prispresset, og økt elektrifisering i Norden vil øke kraftforbruket. Det argumenteres for at regjeringen må utvikle en strømpolitikk som tar hensyn til disse faktorene, og at en sosial strømstøtte ikke er en langsiktig løsning.
1 måned siden
En kartlegging viser at flere kommuner subsidierer innbyggernes vann- og avløpsgebyrer samtidig som de mottar mer penger fra staten. Bærums ordfører reagerer kraftig og mener at innbyggere i Bærum indirekte finansierer disse subsidiene gjennom inntektsutjevningsordningen. Lillestrøm og Nordkapp er blant kommunene som subsidierer gebyrer og samtidig mottar økte statlige overføringer. KS mener subsidiering kan være nødvendig for å unngå fraflytting, mens departementet understreker at det er opp til kommunene å prioritere. Oslo støtter kritikken og mener pengene burde gått til byens egne innbyggere.
1 måned siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i kommunale avgifter. Engerdal er dyrest med over 30.000 kr per husstand, mens Etne er billigst med under 7.000 kr. Engerdal forklarer de høye avgiftene med store investeringer og lange avstander, og mener staten bør bidra mer. Etne er fornøyd med å være billigst, men forventer økte utgifter. Hytteeiernes interesseorganisasjon hevder at mange kommuner tar for mye betalt. Økende kostnader har ført til at vanngebyret i Oslo har mer enn doblet seg, og momsen på kommunale avgifter reduseres fra 2025.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler en konflikt rundt Oslos økonomiske situasjon, der Stortinget har vedtatt økt skatteutjevning som fører til at Oslo må spare penger. Forslag om å utsette eller utrede en særskilt støtteordning for Oslo ble nedstemt av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV. Dette har ført til kritikk fra opposisjonen, som mener at de rødgrønne politikerne forsøker å unndra seg ansvar for situasjonen. Artikkelen peker også på at store investeringsprosjekter i Oslo, som Fornebubanen og Ny vannforsyning, bidrar til kommunens økonomiske utfordringer.
3 måneder siden
Senterpartiet foreslår å fjerne all moms på vann og avløp for å redusere utgiftene for boligeiere. Forslaget er en del av partiets nye partiprogram. Regjeringen har tidligere redusert momsen fra 25 til 15 prosent, men Senterpartiet ønsker å fjerne den helt. Dette tiltaket skal gi direkte økonomisk hjelp til husholdninger. Små kommuner med høye avgifter, som Aremark, vil dra nytte av et slikt kutt. Samtidig frykter Huseierne at vann- og avløpsgebyrene vil øke kraftig i årene som kommer, og etterlyser mer overordnede grep fra myndighetene for å holde kostnadene nede.
21 dager siden
Artikkelen belyser økningen i bompenger i Norge, hvor bilister betalte omtrent 16 milliarder kroner i 2024. Elbiler må nå betale opptil 70 prosent av taksten for fossilbiler. E6 gjennom Gudbrandsdalen fremstår som den dyreste strekningen. Bilister som kjører uten bombrikke risikerer høyere kostnader. Flere nye bomfinansierte veiprosjekter er planlagt, noe som vil føre til ytterligere utgifter for bilistene. Det understrekes at man kan spare penger ved å bruke bombrikke, spesielt for elbiler.
27 dager siden
Artikkelen omhandler den kraftige økningen i ferjetrafikken etter at flere samband ble gratis. Dette har ført til kapasitetsproblemer og frustrasjon, spesielt i helgene, der mange biler blir stående igjen på kaia. Ordføreren i Austevoll ønsker ikke å gjeninnføre betaling, mens fylkesordføreren i Vestland peker på manglende midler til å øke kapasiteten og foreslår å prioritere lokale innbyggere. Regjeringen sier fylkeskommunene må løse utfordringene innenfor eksisterende budsjettrammer, uten å love endringer i prisstrukturen.
1 måned siden
En gjennomgang utført av NRK avslører at stadig flere kommuner opplever økonomiske vanskeligheter, med et samlet underskudd på nesten 4 milliarder kroner i 2024. Flere ordførere beskriver situasjonen som krevende og understreker behovet for omstilling og effektivisering. I Melhus vurderte politikerne å ta opp lån for å sikre lønnsutbetaling, mens Harstad har vært nødt til å redusere i helse- og velferdstjenester. Kommunenes sektororganisasjon (KS) påpeker at presset på tjenestene er større enn befolkningsveksten skulle tilsi, og at dette representerer en langsiktig utfordring for kommunesektoren.
28 dager siden
Artikkelen argumenterer for innføring av makspris på husleie per kvadratmeter for å gjøre leiemarkedet mer forutsigbart og redusere boligspekulasjon. Dagens svake regulering gir utleiere stor frihet til å øke leien, noe som rammer leieboere hardt, spesielt i storbyene hvor prisene har steget betydelig. Manifest Analyse foreslår et pristak på 200 kr/kvm og mener en slik regulering må kombineres med en allmenn leieboligsektor etter dansk modell, finansiert ved å omfordele skattefordeler fra boligeiere. Artikkelen fremhever at en stor andel av Norges befolkning leier bolig, og at mange sliter med å spare opp egenkapital på grunn av høye leiepriser, noe som gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet.