En kartlegging viser at flere kommuner subsidierer innbyggernes vann- og avløpsgebyrer samtidig som de mottar mer penger fra staten. Bærums ordfører reagerer kraftig og mener at innbyggere i Bærum indirekte finansierer disse subsidiene gjennom inntektsutjevningsordningen.
Lillestrøm og Nordkapp er blant kommunene som subsidierer gebyrer og samtidig mottar økte statlige overføringer. KS mener subsidiering kan være nødvendig for å unngå fraflytting, mens departementet understreker at det er opp til kommunene å prioritere.
Oslo støtter kritikken og mener pengene burde gått til byens egne innbyggere.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i kommunale avgifter. Engerdal er dyrest med over 30.000 kr per husstand, mens Etne er billigst med under 7.000 kr. Engerdal forklarer de høye avgiftene med store investeringer og lange avstander, og mener staten bør bidra mer. Etne er fornøyd med å være billigst, men forventer økte utgifter. Hytteeiernes interesseorganisasjon hevder at mange kommuner tar for mye betalt. Økende kostnader har ført til at vanngebyret i Oslo har mer enn doblet seg, og momsen på kommunale avgifter reduseres fra 2025.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan økende kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon presser økonomien til norske huseiere. Disse avgiftene er basert på selvkostprinsippet, men nødvendige investeringer og EUs avløpsdirektiv vil føre til ytterligere kostnadsøkninger. Systemet fungerer som en «koppskatt» som rammer alle likt, uavhengig av inntekt. Rødt foreslår statlig støtte og vurderer å bruke veto mot EUs avløpsdirektiv for å hindre et nytt opprør blant huseiere, liknende det som skjedde med bompengepolitikken.
3 måneder siden
Flere toppledere i norske kommuner har mottatt betydelige etterlønnsavtaler etter å ha fratrådt sine stillinger, ofte uten offentlig innsyn. En avtale i Bærum kommune, verdt 1,2 millioner kroner, ble inngått med en tidligere kommunaldirektør og stemplet som «unntatt offentlighet». Dette har ført til kritikk fra tillitsvalgte som mener slike avtaler må være åpne. Kommunen forsvarer avtalen som en rasjonell løsning, men bekrefter at den er underlagt offentlighetsloven. Lignende avtaler er også inngått i andre kommuner, som Røros og Fredrikstad, noe som reiser spørsmål om åpenhet og bruk av offentlige midler i kommunal sektor.
4 måneder siden
En kartlegging fra VG viser at Oslo skiller seg ut med høy bruk av private helseaktører for ressurskrevende tjenester. Seks av ti brukere i Oslo får tjenester fra private, sammenlignet med to av ti nasjonalt. Dette fører til milliardutbetalinger via en statlig tilskuddsordning, der kommunene får tilbakebetalt en stor andel av kostnadene. Flere bydeler i Oslo sliter med å kontrollere kostnader og kvalitet, og eksperter mener ordningen gir lite insentiv til å holde kostnadene nede. Helsedirektoratet mangler oversikt over kommunenes bruk av private aktører, noe som bekymrer flere politikere.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler en konflikt rundt Oslos økonomiske situasjon, der Stortinget har vedtatt økt skatteutjevning som fører til at Oslo må spare penger. Forslag om å utsette eller utrede en særskilt støtteordning for Oslo ble nedstemt av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV. Dette har ført til kritikk fra opposisjonen, som mener at de rødgrønne politikerne forsøker å unndra seg ansvar for situasjonen. Artikkelen peker også på at store investeringsprosjekter i Oslo, som Fornebubanen og Ny vannforsyning, bidrar til kommunens økonomiske utfordringer.
4 måneder siden
Arbeiderpartiets nestleder Jan Christian Vestre uttaler at det finnes mange kvalifiserte kandidater til å overta som partileder etter Jonas Gahr Støre, men understreker sin støtte til Støre i en krevende tid for partiet. Han kritiserer Høyre-byrådet i Oslo for å prioritere eiendomsskattkutt fremfor velferdstjenester, og peker på at regjeringen har økt bevilgningene til Oslo. Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) avviser kritikken og hevder regjeringen har påført Oslo store økonomiske tap gjennom endringer i inntektssystemet. Debatten om budsjettkutt i Oslo fortsetter, med sterke reaksjoner fra både politikere og brukere av velferdstilbud.
1 måned siden
Kommunale gebyrer i Norge øker kraftig, særlig for vann og avløp, noe som bekymrer Huseierne. Oslo opplever en økning på 15,8 prosent i år, mens Lillestrøm har en gjennomsnittlig økning på 27 prosent. Årsaken er store investeringer og vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssystemene. Huseierne mener politikerne må ta grep og at staten må bidra for å dempe gebyrveksten, da høye gebyrer kan føre til betalingsproblemer for mange familier. Gebyrveksten ventes å overstige lønnsveksten, og innen 2030 kan mange husholdninger oppleve årlige gebyrer på 40-50.000 kroner.
3 måneder siden
En undersøkelse viser store forskjeller i priser for 30-dagers bussbillett i norske storbyer. Trondheim har de dyreste billettene for både studenter og voksne, mens Tromsø og Porsgrunn/Skien har de billigste. Fylkesvaraordfører i Trøndelag forklarer de høye prisene i Trondheim med en stor sone 1, som inkluderer flere kommuner. Det diskuteres om man skal redusere sonen for å senke prisen. MDG ønsker et nasjonalt månedskort til 499 kroner, men staten ser utfordringer med dette. Staten bidrar med midler til kollektivtrafikk, men det er uenighet om hvorvidt dette er nok for å senke prisene.
3 måneder siden
I Bykle kommune har lokalbefolkningen uttrykt bekymring over hytteutbygging, og en undersøkelse viser at et flertall mener at hytteeiere tar seg for mye til rette og at mer utbygging vil skade lokalsamfunnet. Ordføreren er uenig i kritikken, men erkjenner behov for kontrollert utbygging og understreker at kommunen allerede har satt bremsen på flere hytteprosjekter. Hytteutbygging er viktig for kommunens økonomi, men det er en økende misnøye blant innbyggerne. En professor påpeker at skepsisen til hyttebygging er økende i flere fjellkommuner, ikke bare i Bykle.
2 måneder siden
Nettavisen melder at 930 millioner kroner i bompengeinntekter ikke ble brukt i Oslo-området i fjor. NAF reagerer kraftig og mener det gir inntrykk av at bilistene kun er en melkeku, og foreslår å senke takstene inntil pengene brukes. Oslo kommune avviser kritikken og sier alle bompengene blir satt i arbeid, men erkjenner at utgiftene fordelte seg annerledes enn forventet. Forsinkelser i store prosjekter som Fornebubanen er en viktig årsak til at pengene ikke er brukt. MDG etterlyser mer ambisiøse planer for å bruke bompengene.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
3 måneder siden
Fylkespolitikere fra flere fylker, inkludert fire fra Arbeiderpartiet, har sendt et brev til Statsministerens kontor der de kritiserer regjeringen for å blande seg inn i lokalpolitikken på en «utidig måte». Kritikken retter seg spesielt mot finansminister Trygve Slagsvold Vedum og justisminister Emilie Enger Mehl (begge Sp) for deres uttalelser om skolenedleggelser i Innlandet. Fylkesordførerne mener regjeringen mangler respekt for lokale beslutninger og at dette skaper problemer for samarbeidet mellom stat og fylker. Justisminister Mehl avviser kritikken og mener Arbeiderpartiet misbruker sin makt i Innlandet. Også Oslo-byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) kritiserer regjeringen for å spre usannheter om lokale budsjetter.
12 timer siden
Fem av femten fylker gir ikke økonomisk støtte til russefeiringen. Dette skaper ulikheter og fører til et ønske om en nasjonal støtteordning.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.