Kommunale gebyrer i Norge øker kraftig, særlig for vann og avløp, noe som bekymrer Huseierne. Oslo opplever en økning på 15,8 prosent i år, mens Lillestrøm har en gjennomsnittlig økning på 27 prosent.
Årsaken er store investeringer og vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssystemene. Huseierne mener politikerne må ta grep og at staten må bidra for å dempe gebyrveksten, da høye gebyrer kan føre til betalingsproblemer for mange familier.
Gebyrveksten ventes å overstige lønnsveksten, og innen 2030 kan mange husholdninger oppleve årlige gebyrer på 40-50. 000 kroner.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan økende kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon presser økonomien til norske huseiere. Disse avgiftene er basert på selvkostprinsippet, men nødvendige investeringer og EUs avløpsdirektiv vil føre til ytterligere kostnadsøkninger. Systemet fungerer som en «koppskatt» som rammer alle likt, uavhengig av inntekt. Rødt foreslår statlig støtte og vurderer å bruke veto mot EUs avløpsdirektiv for å hindre et nytt opprør blant huseiere, liknende det som skjedde med bompengepolitikken.
1 måned siden
Artikkelen belyser den kraftige økningen i kommunale vann- og avløpsavgifter i Ringerike, som skaper stor bekymring blant pensjonister for å kunne beholde sine hjem. Økningene begrunnes med utbyggingen av Monserudanlegget, der kommunen benytter selvkostprinsippet. Kommunens informasjon om bakgrunnen for økningene oppleves som uklar og vanskelig å forstå, noe som vanskeliggjør klager. Det reises spørsmål om rettferdigheten i avgiftsøkningene, spesielt for de med lukket tank, og om kommunestyret er tilstrekkelig informert. Forfatteren antyder at kommunens ambisjoner om befolkningsvekst kan være en medvirkende faktor til de høye avgiftene, og frykter at dette vil frata pensjonister den økonomiske tryggheten og friheten de hadde sett for seg i pensjonisttilværelsen.
3 måneder siden
Nye krav om innsamling av plastavfall kan føre til en kraftig økning i renovasjonsgebyrer for norske huseiere. Huseiernes Landsforbund uttrykker bekymring for at kommunale gebyrer kan stige til over 40 000 kroner årlig, og mener dette vil være svært krevende for mange husholdninger. De nye kravene innebærer at kommunene må sortere ut feilsortert plast fra restavfallet, noe som krever bygging av nye sorteringsanlegg. Ifølge beregninger kan dette føre til kostnadsøkninger på over to milliarder kroner årlig. Plastretur oppfordrer kommunene til å samarbeide om regionale løsninger for å håndtere de nye kravene. For Oslo kommune kan dette innebære å gå bort fra fargede poser og heller bygge et sentralsorteringsanlegg.
1 måned siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i kommunale avgifter. Engerdal er dyrest med over 30.000 kr per husstand, mens Etne er billigst med under 7.000 kr. Engerdal forklarer de høye avgiftene med store investeringer og lange avstander, og mener staten bør bidra mer. Etne er fornøyd med å være billigst, men forventer økte utgifter. Hytteeiernes interesseorganisasjon hevder at mange kommuner tar for mye betalt. Økende kostnader har ført til at vanngebyret i Oslo har mer enn doblet seg, og momsen på kommunale avgifter reduseres fra 2025.
4 måneder siden
Huseierne og Forbrukerrådet uttrykker bekymring for økende nettleie for husholdninger, som allerede betaler dobbelt så mye som industrien. De mener husholdningene betaler en uforholdsmessig stor del av kostnadene for nettutbygging, mens nettselskapene deler ut store utbytter til kommunene. Huseierne frykter et nettleieopprør og ønsker en debatt om byrdefordeling. Forbrukerrådet mener at husholdningene betaler mer enn sin andel. Regjeringen avviser endringer i dagens modell og forskuttering av investeringer, og mener kostnadene fordeles rettferdig gjennom anleggsbidrag og vanlig nettleie.
4 måneder siden
Huseierne og Forbrukerrådet uttrykker bekymring over økende nettleiepriser for husholdninger. Nettleien for husholdninger er dobbelt så høy som for industrien, selv om husholdningene kun står for rundt 30 prosent av strømforbruket. Det fryktes et nettleieopprør dersom prisene fortsetter å stige. Forbrukerrådet påpeker at husholdningene betaler en uforholdsmessig stor del av kostnadene for nettleien. Huseierne mottar mange henvendelser fra bekymrede strømkunder.
3 måneder siden
Leieprisene i Norge har nådd rekordhøyder, med en gjennomsnittlig pris på 12.533 kroner i 2024. Dette skaper problemer for mange leietakere, som opplever at en stadig større del av inntekten går til husleie. Flere faktorer bidrar til prisøkningen, blant annet færre utleieboliger på markedet, økte renter og generell prisvekst. Politiske beslutninger som har gjort det mindre gunstig å investere i utleieboliger, er også en medvirkende årsak. Det forventes at prisene vil fortsette å stige, og forskere mener at et større offentlig eller profesjonelt leiemarked kan bidra til å stabilisere situasjonen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler de kraftig økende kostnadene ved å eie hytte i Norge de siste fem årene. Hyttekostnadene har mer enn doblet seg, hovedsakelig på grunn av økte renter og manglende strømstøtte. For en hytte med lån på 2 millioner har årlige kostnader økt fra 75.000 til 159.000 kroner, mens en hytte med lån på 4 millioner har blitt over 150 prosent dyrere. Forbrukerøkonom Thea Olsen påpeker at mange hytteeiere ble overrasket over hvor dyrt det har blitt. Når man fordeler de årlige kostnadene på antall bruksdager, kan prisen per dag overstige 5000 kroner. Til tross for de høye kostnadene, er mange nordmenn fortsatt villige til å betale for hyttekosen. Det er forventninger om rentekutt i 2025, noe som kan føre til et rimeligere hytteliv.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
3 måneder siden
I 2024 betaler Oslo-bilister i snitt 509 kroner i bompenger per måned, noe som er høyest i landet. Sandnes og Stavanger følger etter med henholdsvis 479 og 472 kroner. Selv om Oslo har den høyeste belastningen, var økningen i bompenger lav, kun 1 prosent. Østfold opplevde den største økningen, spesielt i Fredrikstad og Sarpsborg, som følge av ny bompengeinnkreving rundt Nedre Glomma. Fredrikstad hadde en økning på 83 prosent, mens Sarpsborg hadde en økning på hele 184,5 prosent.
2 måneder siden
Boligprisene i Norge steg markant i januar, med en vekst på 4,4 prosent, noe som er mer enn forventet. Eiendom Norge ser tegn til et oppdemmet flyttebehov, men advarer samtidig om en potensiell boligkrise på grunn av lav boligbygging. De håper den nye finansministeren vil prioritere tiltak for å øke boligbyggingen og unngå negative konsekvenser for norsk økonomi. Statsminister Støre har uttalt at regjeringen vil legge til rette for å bygge 130.000 nye boliger innen 2030, blant annet gjennom mer effektiv saksbehandling i storbyene.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.
3 måneder siden
Senterpartiet foreslår å fjerne all moms på vann og avløp for å redusere utgiftene for boligeiere. Forslaget er en del av partiets nye partiprogram. Regjeringen har tidligere redusert momsen fra 25 til 15 prosent, men Senterpartiet ønsker å fjerne den helt. Dette tiltaket skal gi direkte økonomisk hjelp til husholdninger. Små kommuner med høye avgifter, som Aremark, vil dra nytte av et slikt kutt. Samtidig frykter Huseierne at vann- og avløpsgebyrene vil øke kraftig i årene som kommer, og etterlyser mer overordnede grep fra myndighetene for å holde kostnadene nede.
2 måneder siden
Oslo kommune opplever en alvorlig økonomisk situasjon med et underskudd på 976 millioner kroner i 2024 og en skattesvikt på nesten 3 milliarder. Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) varsler betydelige kutt i kommunens tjenester fremover. Skattesvikten skyldes delvis regjeringens skatteendringer i 2021. For å rette opp budsjettet, vil byrådet iverksette et effektiviseringsprogram som innebærer kutt i budsjettene de neste årene. Samtidig fastholder byrådet sitt løfte om å fjerne eiendomsskatten, selv om kommunens gjeld øker, spesielt på grunn av store investeringsprosjekter som Fornebubanen og ny vannforsyning.
4 måneder siden
En kartlegging fra VG viser at Oslo skiller seg ut med høy bruk av private helseaktører for ressurskrevende tjenester. Seks av ti brukere i Oslo får tjenester fra private, sammenlignet med to av ti nasjonalt. Dette fører til milliardutbetalinger via en statlig tilskuddsordning, der kommunene får tilbakebetalt en stor andel av kostnadene. Flere bydeler i Oslo sliter med å kontrollere kostnader og kvalitet, og eksperter mener ordningen gir lite insentiv til å holde kostnadene nede. Helsedirektoratet mangler oversikt over kommunenes bruk av private aktører, noe som bekymrer flere politikere.