Artikkelen belyser den kraftige økningen i kommunale vann- og avløpsavgifter i Ringerike, som skaper stor bekymring blant pensjonister for å kunne beholde sine hjem. Økningene begrunnes med utbyggingen av Monserudanlegget, der kommunen benytter selvkostprinsippet.
Kommunens informasjon om bakgrunnen for økningene oppleves som uklar og vanskelig å forstå, noe som vanskeliggjør klager. Det reises spørsmål om rettferdigheten i avgiftsøkningene, spesielt for de med lukket tank, og om kommunestyret er tilstrekkelig informert.
Forfatteren antyder at kommunens ambisjoner om befolkningsvekst kan være en medvirkende faktor til de høye avgiftene, og frykter at dette vil frata pensjonister den økonomiske tryggheten og friheten de hadde sett for seg i pensjonisttilværelsen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan økende kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon presser økonomien til norske huseiere. Disse avgiftene er basert på selvkostprinsippet, men nødvendige investeringer og EUs avløpsdirektiv vil føre til ytterligere kostnadsøkninger. Systemet fungerer som en «koppskatt» som rammer alle likt, uavhengig av inntekt. Rødt foreslår statlig støtte og vurderer å bruke veto mot EUs avløpsdirektiv for å hindre et nytt opprør blant huseiere, liknende det som skjedde med bompengepolitikken.
1 måned siden
Kommunale gebyrer i Norge øker kraftig, særlig for vann og avløp, noe som bekymrer Huseierne. Oslo opplever en økning på 15,8 prosent i år, mens Lillestrøm har en gjennomsnittlig økning på 27 prosent. Årsaken er store investeringer og vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssystemene. Huseierne mener politikerne må ta grep og at staten må bidra for å dempe gebyrveksten, da høye gebyrer kan føre til betalingsproblemer for mange familier. Gebyrveksten ventes å overstige lønnsveksten, og innen 2030 kan mange husholdninger oppleve årlige gebyrer på 40-50.000 kroner.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en markant økning i klager på norske sykehjem og hjemmehjelpstjenester. Pasientombudet påpeker at kommunene ikke er tilstrekkelig forberedt på den økende eldrebølgen, noe som resulterer i at mange eldre ikke får den hjelpen de trenger, enten det gjelder hjemmetjenester eller sykehjemsplass. Flere kommuner erkjenner at økonomiske utfordringer hindrer dem i å tilby tilstrekkelig eldreomsorg, og at mange eldre bor hjemme for lenge med avansert medisinsk behandling. En forskningsstudie antyder også at forventningene til helsetjenestene kanskje er for høye, men pasientombudet mener likevel at klageauken skyldes reelle behov som ikke blir møtt.
1 måned siden
Pasient- og brukerombudets årsrapport for 2024 avdekker et økende press på eldreomsorgen, der kommuner kutter sykehjemsplasser til tross for mangel. Ombudet frykter at økonomiske prioriteringer fører til lovbrudd og manglende ivaretakelse av eldre med store hjelpebehov. Rapporten viser at kommunale helse- og omsorgstjenester står for en betydelig andel av klagene, og at mange eldre opplever manglende tjenestetildeling, dårlig kvalitet og mangel på medvirkning. Spesielt eldre hjemmeboende med sammensatte behov opplever tilbudet som utilstrekkelig, og mange kvier seg for å klage i frykt for negative konsekvenser.
4 måneder siden
Huseierne og Forbrukerrådet uttrykker bekymring for økende nettleie for husholdninger, som allerede betaler dobbelt så mye som industrien. De mener husholdningene betaler en uforholdsmessig stor del av kostnadene for nettutbygging, mens nettselskapene deler ut store utbytter til kommunene. Huseierne frykter et nettleieopprør og ønsker en debatt om byrdefordeling. Forbrukerrådet mener at husholdningene betaler mer enn sin andel. Regjeringen avviser endringer i dagens modell og forskuttering av investeringer, og mener kostnadene fordeles rettferdig gjennom anleggsbidrag og vanlig nettleie.
27 dager siden
Artikkelen omhandler den kraftige økningen i ferjetrafikken etter at flere samband ble gratis. Dette har ført til kapasitetsproblemer og frustrasjon, spesielt i helgene, der mange biler blir stående igjen på kaia. Ordføreren i Austevoll ønsker ikke å gjeninnføre betaling, mens fylkesordføreren i Vestland peker på manglende midler til å øke kapasiteten og foreslår å prioritere lokale innbyggere. Regjeringen sier fylkeskommunene må løse utfordringene innenfor eksisterende budsjettrammer, uten å love endringer i prisstrukturen.
2 måneder siden
Pensjonistforbundet Østfold uttrykker sterk bekymring over regjeringens forslag om å endre posttjenesten slik at folk må hente posten sin på hentesteder. De mener dette vil ramme sårbare grupper som eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, som er avhengige av å få posten levert i postkassen. Forbundet påpeker at mange eldre ikke deltar i den digitale utviklingen og vil få problemer med å hente posten selv.
1 måned siden
Statkrafts planer om å oppgradere gamle vannkraftverk for flere titalls milliarder kroner møter motstand fra kraftkommuner, som frykter reduserte inntekter på grunn av utdatert regelverk for prising av konsesjonskraft. Kommunene frykter å tape penger på kraften de selger. Landssammenslutningen for vasskraftkommuner har bedt regjeringen om å endre regelverket for å unngå at kommunene sier opp kraftretten og motarbeider oppgraderinger. Energidepartementet har startet en gjennomgang av hvordan konsesjonskraftprisen fastsettes.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende bekymringen rundt utbygging av gondolbaner i norsk natur, spesielt i lys av en pågående naturkrise. Flere kommuner har foreslått gondolbaner i verdifulle naturområder, noe som har ført til protester. En konkret sak i Sula, der statsforvalteren har fremmet innsigelse, skal nå vurderes av kommunal- og distriktsminister Erling Sande. Denne saken blir sett på som en test for regjeringens forpliktelse til å stanse naturtapet innen 2030. Artikkelen understreker at nedbygging av natur skjer i et alarmerende tempo, og at det er behov for prioriteringer som setter naturvern foran fornøyelsesformål. Befolkningen støtter også sterkere tiltak for å bevare naturen.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan staten pålegger norske kommuner stadig flere oppgaver gjennom lover, forskrifter og reformer, uten å kompensere tilstrekkelig for de økte kostnadene. Dette fører til budsjettunderskudd og nødvendige kutt i kommunale tjenester, noe som skaper et forventningsgap mellom innbyggere og kommune. Eksempler som barnevernsreformen og samhandlingsreformen illustrerer hvordan statlige initiativer, til tross for gode intensjoner, har resultert i økte utgifter for kommunene. Forfatteren argumenterer for at kommunene må få større handlingsrom, at statlige reformer må fullfinansieres, og at finansieringsmodellen må justeres for å reflektere reelle behov. Hvis ikke, frykter forfatteren en svekkelse av lokaldemokratiet og økt statlig styring.
1 måned siden
Nye tall fra SSB viser store forskjeller i kommunale avgifter. Engerdal er dyrest med over 30.000 kr per husstand, mens Etne er billigst med under 7.000 kr. Engerdal forklarer de høye avgiftene med store investeringer og lange avstander, og mener staten bør bidra mer. Etne er fornøyd med å være billigst, men forventer økte utgifter. Hytteeiernes interesseorganisasjon hevder at mange kommuner tar for mye betalt. Økende kostnader har ført til at vanngebyret i Oslo har mer enn doblet seg, og momsen på kommunale avgifter reduseres fra 2025.
3 dager siden
Nettavisen har konfrontert finansminister Jens Stoltenberg med veksten i offentlige utgifter. Stoltenberg understreker behovet for store reformer for å håndtere utfordringen.
2 måneder siden
Innføringen av Norgesprisen, en fastpris på strøm, skaper bekymring i flere bransjer. Leverandører av solceller og varmepumper frykter et kraftig fall i salget, da ordningen reduserer folks motivasjon for å investere i energibesparende tiltak. Norsk Industri advarer om at næringslivet kan oppleve økte strømpriser som følge av ordningen. Samtidig viser analyser at Norgesprisen kan bli dyrere for staten enn først antatt, med estimater som overstiger regjeringens opprinnelige anslag. Energiministeren erkjenner at de faktiske kostnadene er usikre og vil bli revidert i nasjonalbudsjettet.
1 måned siden
En betydelig andel norske pensjonister, spesielt enslige minstepensjonister, lever under EUs fattigdomsgrense. Dette skyldes lav minstepensjon og svakere inntektsutvikling sammenlignet med lønnstakere. Selv med en nylig økning på 6000 kroner, vil mange fortsatt leve under fattigdomsgrensen. Pensjonistforbundet frykter at økningen kan utlignes av redusert bostøtte eller lavere offentlig tjenestepensjon for noen, og de jobber for forhandlingsrett med staten for å bedre pensjonistenes situasjon.
2 måneder siden
Pasientombudet slår alarm om alvorlige mangler i norsk eldreomsorg, der mange eldre ikke får den hjelpen de trenger og frykter å klage. Årsrapporten viser at kommuner kutter i sykehjemsplasser på grunn av økonomi, selv om behovet er stort, noe som fører til ulik behandling av eldre avhengig av bosted. Ombudet påpeker manglende oversikt og planlegging på nasjonalt nivå, noe som resulterer i urettferdig ressursfordeling og dårligere politiske beslutninger. Situasjonen forventes å forverres med den kommende eldrebølgen.